1 Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror
- til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus:
Merk deg at her står ikke, elsket av Gud
Fader – selv om det også, ja, nettopp er tilfelle – men det står i
Gud Fader, og da kommer det ord fra Kol 3:3 for en: «Dere er jo døde,
og deres liv er skjult med Kristus i Gud.» I Gud! Det er
i Kristus vårt liv er skjult, og Kristus igjen er i Faderen, eller Faderens
favn som Joh 1:18 beskriver det. Det er altså ved dette du er elsket
av Faderen, og frelst for evig, og ikke ved det liv du har maktet å leve
her på jord, selv om det ligger på enhver sann troende å ville være rett
for Gud.
2 Miskunn og fred og kjærlighet bli dere rikelig
til del!
Ikke bare til del, men endatil rikelig
til del! Som det står om hva som er gitt oss i Jesus i Joh 10:10: «Jeg
er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.» Overflod! Det
vi kan kalle fylde av liv! Herren er nemlig selve livets kilde,
som Skriften vitner om Ham i Sal 36:10: «For hos deg er livets kilde.
I ditt lys ser vi lys!» Den alt liv springer ut av! 3 Dere kjære! Dere
kjære! Hvilken herlig beskrivelse av de troende! Kommer tilbake
til det i vers 17. Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant
jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for
den tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige.
En sann
tro! Som Jesus vitner om det i
Joh 17:3, blant annet: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg,
den eneste sanne Gud, og Ham du utsendte, Jesus Kristus. – eller ved
Ham du utsendte Jesus Kristus! Dette møter vi igjen her i vers 4,
nemlig at de fornekter Ham! – hvem Ham, kan vi spørre? – hvordan
ser deres Jesus Kristus ut? – jo, bare hør!: Han er ikke vår eneste
hersker og Herre, det vil si, at de har berøvet Ham Hans kongemakt, redusert
Ham til Gud med liten g! La oss bare høre vers 4 her hos Judas: 4 For noen mennesker har sneket seg inn - noen som denne dom
allerede for lenge siden er oppskrevet for: Den dom som er felt over den slags, som disse lever i
og praktiserer, er fra evighet av, det har aldri kunnet stå for Guds rettferdighet
og hellighet! Videre i vers 4: De er ugudelige, de forvender
vår Guds nåde til skamløshet, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. 5 Men
ettersom dere en gang for alle har fått vite alt, - Herren har altså ikke skjult noe for oss her - vil jeg minne dere om at da
Herren hadde frelst folket ut fra Egypt, ødela Han likevel senere dem
som ikke trodde. Det
vil jo si - de vantro! De som ikke ville
tro! Eller som vi leser i Rom 11:22: - holder fast ved Hans godhet!
Det er nemlig å ikke tro – korsets budskap er fratatt sin kraft!
Det er disse som ifølge 2 Tim 3:5, «har skinn av gudsfrykt, men fornekter
dens kraft.»
E.K.
|
La oss høre Rom 11:22, før vi går videre: «Se derfor Guds godhet
og strenghet – strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet,
så sant du holder fast ved Hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av.»
Ved Hans godhet! Og hvor ser du den åpenbart fremfor noe annet
sted? Jo, på Golgata, ikke sant?
Så vers 6 Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot
sin egen bolig, dem holder Han i varetekt i mørket med evige lenker til
dommen på den store dag, Å vike fra det sted Herren har plassert deg, nemlig i Kristus,
nettopp ved den tro Han har virket i ditt hjerte ved Ordet om Ham! 7 likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse
drev hor og gikk etter fremmed* kjød - fremmed kjød er beskrevet
som unaturlige lyster - og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen
i en evig ild. 8 Likevel gjør nå disse mennesker det samme. De går i drømme,
- med andre ord, ikke åndelig våkne – Guds ord er ikke levende
i dem, derfor synder de uten frykt! - de gjør kjødet urent, de forakter
herredømme og spotter høye åndsmakter. De innser altså ikke
hvor høyt over dem disse åndsmakter, som er falne engler, står. Derfor
fremstår de som sikre og overmodige. Legg merke til kirkeledere av forskjellige
slag som står frem med lærdommer som åpenbart er imot Guds ord, hvor sikre
og arrogante de står frem. Synes du at du kan se dem på kne for Gud tiggende
om Ånd og opplysning? Nei, vanskelig å se for seg det, ikke sant? 9 Men ikke engang overengelen
Mikael - den største av englene, med andre ord! - våget å felle en spottende
dom da han trettet med djevelen om Moses' legeme, men sa: Må Herren straffe
deg! - viste altså til den eneste som er høyere enn denne falne,
onde skapning. 10 Disse mennesker derimot spotter det de ikke kjenner. Vitner
apostelen videre. -ja, nettopp! Det er det som mangler dem i alle ledd
- mangelen på kjennskap, uten åndelig forstand! – det vil si, en forstand
opplyst ved Ånden! Og det som de av naturen skjønner,
likesom de ufornuftige dyr, med det ødelegger de seg selv. – vitner han
videre om dem!
Det
er virkelig ille. Den utrustning de har fra naturens side anvendes til
ødeleggelse av dem selv, til å føre dem stadig lenger bort fra Gud, fra
Sannheten, til egen fornuft og forstand!
Denne tale fra apostelen kan
nok virke både mørk og nedslående, men det er i virkeligheten lys, som
alt Guds ord er lys – et lys denne verden ikke har, som vi leste i Sal 36:10b: «I ditt lys ser vi lys!»
Forts.
del 2
|