Det er satt som en overskrift på de fire timene jeg skal ha her på stevnet dette år. Og først må sies at det er en innledning jeg må gjenta før hver time, til en orientering for den som siden eventuelt, skal høre på noen av disse timene separat. Altså uten å høre alle fire samlet. Himmelvognen og de fire hjul på den, er jo da en metafor på Jesus og de fire vesentlige og nødvendige ting som er gitt oss i Ham. Et bilde på Ham ved hvem vi ifølge 1 Tess 1:10 frir oss fra vreden som kommer. Vi har jo et klart forbilde, ikke minst i arken. Så leser du flere steder i Skriften om det å være i Kristus – i Jesus. Med andre ord – innelukket i Ham. «Skjult med Kristus i Gud,» som vi kan lese i Kol 3:3.

   C.O. Rosenius talte ut fra 1 Kor 1:30, om en himmelvogn med fire hjul: Visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.
   Du som er noe kjent i Skriften, du kjenner jo til hvordan profeten Elias fór fra denne verden og inn i den himmelske – det leser vi i 2 Kong 2:11: «Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elias fór i stormen opp til himmelen.»
   Herren sendte en vogn for å hente ham. Herren har også sendt en vogn for å hente oss - for å bruke et bilde - og den vognen er satt i stand av Vår Herre, Jesus Kristus, og har fire hjul.
   Vi leser som nevnt om disse fire hjul i 1 Kor 1:30: «For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. Det er de fire hjul.

   Vi skal ta dette med oss ved hver enkelt av disse fire timene, men for å understreke det absolutt uforskyldte i denne gave og redning, skal vi også ta med oss det neste vers: «- for at - som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!»
   Disse fire hjul, de står i en rett rekkefølge. Du må begynne fra begynnelsen – du kan ikke hoppe over ett. Som Jesus sa til rådsherren Nikodemus som kom til Ham om natten med sitt frelsesspørsmål, i Joh. 3,3: «Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Og merk deg fra teksten vår - «For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus!» Alle disse fire «hjul» er av Ham – Hans verk!

Først nå: Visdom fra Gud.

   Det første vi må spørre om da er – hva visdom er det tale om i dette tilfelle? Er det en slik visdom i det store og hele, så vi forstår oss på de mange ting? Ja, en slik visdom kan Gud gi oss, og det var nettopp en slik visdom Salomo fikk fra Herren. Men det er ikke den visdom det er tale om her.
   Jesus åpenbarer noe i Matt 12:42, som vi skal merke oss i denne sammenheng: «Dronningen fra Syden skal stå frem i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For hun kom fra de fjerneste strøk av jorden for å høre Salomos visdom - og se, her er mer enn Salomo!» «- se, her er mer enn Salomo!»
   Se, sier Jesus da - men ser du det?

   Her taler Han altså om en annen visdom – og den har også det ved seg at den langt overgår den visdom Salomo hadde del i. Hva visdom er det?
   Apostelen Paulus taler i 1 Kor. 2,8, om denne visdom kontra verden og dens vise – og det var også en visdom som var ham selv aldeles ukjent, der han levde som den ultra religiøse og ultra lærde mann han var i sin fariseisme – der skriver han altså: «Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre.»
   Det er altså tale om en visdom som ikke finnes – og derfor heller ikke kan finnes i denne verden, om du leter i evighet. Den er rett og slett ikke å finne her! Du kan ikke studere deg frem til den.
   Den samme apostel skriver i 1 Kor 2:9: «Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker Ham.» Det oppkom rett og slett ikke i noe menneskes hjerte! Heller ikke i Davids, heller ikke i Salomos, eller Moses' eller noen andre av de hellige i Skriften! Men han fortsetter i vers 10, og åpenbarer at den ikke dermed er ukjent i verden - noen kjenner den: «Men for oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.» Det skjer på den måte som vi leser om allerede i den aronittiske velsignelse: «Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» (4 Mos 6:25-26).
   Slik gir Han deg fred! - ved en åpenbaring! Det er en så totalt fri gave dette! Og en ting til – du kan ikke eie noen av de andre hjula på vogna, uten dette første, men har du dette første, så har du også i samme stund de andre!

   Alt det jeg har sagt dere nå har dere vel allerede skjønt, rett og slett ut fra teksten vi har tatt utgangspunkt i – bare hør!: «visdom fra Gud!» Fra Gud! Men vi skal likevel se på noe mer i denne sammenheng.
   Apostelen Paulus instruerer sin unge medarbeider Timoteus i 2 Tim 3:15, og da bør du legge øret til: «- og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.»
   Denne visdom fra Gud som vi leser om i teksten vår, det er visdom til frelse! Det er rett og slett den nye fødsel! Den skjer ved – ikke ved noen vår innsats – men ved Herrens ord! Og da ikke ved et hvilket som helst ord, men som Jakob skriver det i sitt brev – Jak 1:18: «Etter sin vilje har Han født oss ved sannhets ord.»

E.K.

   Hva er dette sannhets ord? Noen her som vet det? Det står ikke bare skrevet, men er velsignet åpenbart i Paulus' brev til Efeserne 1:13: «I Ham (Jesus) har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord,» - og da er du vel spent på hva ord et er? - og det sier apostelen i samme vers: «evangeliet om deres frelse!» Ja, tenk det! - det er det ord vi blir frelst ved! Og jeg vil ta med en ting til her til tale mot all den vranglære om Den Hellige Ånds mottakelse vi møter i forkynnelsen i dag – ja, møter så mye av! Paulus skriver videre: «- ja, i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt!» Altså ved å høre sannhetens ord til frelse!
   Og så skriver en av de andre apostlene, Johannes, om dette i 1 Joh 5:20: «Vi vet at Guds Sønn er kommet, og Han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i Hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv.»
   Her kaller han det å ha fått forstand - åndelig forstand! Hva besto den i? Jo, i å kjenne Den Sanne! Visdom fra Gud!
   Og her er noe vi absolutt må få med oss – det hadde ikke hjulpet oss mye, nei overhodet ingenting, om vi bare visste at Gud var til, hadde skapt alt osv. Nei, dette kjennskap det her er tale om, altså den visdom fra Gud, vi hører om her, den virker at de dypest falne, mest urene og åndelig forkomne, våger å nærme seg Gud med frimodighet. Det er en sannhet ved Ham som er åpenbart ved Hans Sønn, Jesus Kristus, nemlig at Han ved sitt offer har ønsket – ja, begjært! å åpne en ryddet vei, nettopp for slike – ikke bare aller nådigst inn i sin helligdom, men like til sin favn. Å trøste og oppreise, det er Guds vis. Å ta seg av det som er ødelagt. Når Jesus – Gud åpenbart i kjød – står frem i verden, så åpenbarer Han en i virkeligheten ufattelig sannhet! - Han er kommet for syndere! Fatter du det? Men det er en del av denne visdom fra Gud som opplyser deg til frelse! Uten dette ser du ikke Hans frelse! Derfor går heller aldri den rettferdige – det vil si, den egenrettferdige – inn i Hans rike. Nei, han er heller opptatt av alle mulige andre ting som har med kristendommen å gjøre – og det kan han ivre for ganske så lidenskapelig. Han kan i enkelte tilfelle skriver bøker og avhandlinger om det. Men dette med å bli frelst og gå inn i Guds rike – nei, det er da ikke så interessant, det skjedde jo da han bestemte seg for å bli en kristen, så det har han lagt bak seg. Nå dreier det seg for eksempel om nådegaver, se tegn og under, om å bli fylt av kraft, av Den Hellige Ånd, om evangelisering, det vil si, å vinne mennesker for himmelen, som det gjerne kalles, men er ofte ikke annet enn begjæret etter å se frukter av sin egen innsats. Eller det kan dreie seg om de siste tider, tegn i tiden, Israel og det som skjer der osv.
   Ja men, er det noe galt med disse ting da? Nei, på ingen måte, dersom det springer ut av et levende forhold til vår Herre og frelser, Jesus Kristus – men dersom disse ting er blitt mer viktig for deg enn Jesus Kristus og Ham korsfestet, da er det blitt en avgud! – Spørsmålet er dette: Er du virkelig blitt vis til frelse? Hvordan ble du en kristen? Hva er ditt forhold til Jesus, som frelser og forsoner? Jesus talte engang til noen som gransket – ja, ransaket Skriftene, og hør hva som sies: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg.» - og så hører vi det som så ofte sies i Skriften dessverre: «Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.» (Joh 5:39-40). Til meg for å få liv! Livet – det evige – er noe du får! Og nå hørte du nettopp hvem som gir deg det! Men pytt! - det er da så mye som er så mye mer interessant i Guds rike her på jord!
   Gud fri deg fra den plassen, kjære venn! - det er religiøsiteten, som har sendt millioner på millioner inn i fortapelsen, i den tro at de endte i Paradis.

   Men du er en slik en som er så glad for at Jesus møtte deg, og overbeviste deg om syndenes forlatelse – selv om du aldri kan tro det som du gjerne ville – og enda mer glad og takknemlig for at Han har holdt ut med en slik en som deg, og fremdels viser seg som din frelser full av nåde! Vis til frelse, heter dette! Den som lever der kommer også – om ikke i et fullkomment rett – så iallfall i et så rett forhold som det er mulig å komme, også til de andre ting som har med Guds rike å gjøre.
   Noen ord fra Skriften om denne salige visdom til slutt: Fra Ordsp 1:20: «Visdommen roper høyt på gaten, den lar sin røst høre på torgene.» Og så kommer den med løfte til den som lytter til den: «Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei.» (Ordsp 2:9). Det fører oss jo direkte til neste time, hvor vi skal stanse for rettferdighet og rettferdiggjørelse. Denne visdom er altså nødvendig for å forstå det rett! Og så videre fra Ordsp 8:35: «For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren.» Da ser du hva det er tale om, ikke sant?
   Og så Fork 8:1: «Visdommen gjør menneskets ansikt lyst, og det hårde uttrykket hans forvandles.» Ja, du har sett ansiktet på en nyfrelst!

   Neste time: Rettferdighet

   Kan leses her på 21 søndag i treenighetstiden