Det er satt som en overskrift på de fire timene jeg skal ha her på stevnet dette år. Og først må sies at det er en innledning jeg må gjenta før hver time, til en orientering for den som siden eventuelt, skal høre på noen av disse timene separat. Altså uten å høre alle fire samlet. Himmelvognen og de fire hjul på den, er jo da en metafor på Jesus og de fire vesentlige og nødvendige ting som er gitt oss i Ham. Et bilde på Ham ved hvem vi ifølge 1 Tess 1:10 frir oss fra vreden som kommer. Vi har jo et klart forbilde, ikke minst i arken. Så leser du flere steder i Skriften om det å være i Kristus – i Jesus. Med andre ord – innelukket i Ham. «Skjult med Kristus i Gud,» som vi kan lese i Kol 3:3.

   C.O. Rosenius talte ut fra 1 Kor 1:30, om en himmelvogn med fire hjul: Visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.
   Du som er noe kjent i Skriften, du kjenner jo til hvordan profeten Elias fór fra denne verden og inn i den himmelske – det leser vi i 2 Kong 2:11: «Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elias fór i stormen opp til himmelen.»
   Herren sendte en vogn for å hente ham. Herren har også sendt en vogn for å hente oss - for å bruke et bilde - og den vognen er satt i stand av Vår Herre, Jesus Kristus, og har fire hjul.
   Vi leser som nevnt om disse fire hjul i 1 Kor 1:30: «For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. Det er de fire hjul.

   Vi skal ta dette med oss ved hver enkelt av disse fire timene, men for å understreke det absolutt uforskyldte i denne gave og redning, skal vi også ta med oss det neste vers: «- for at - som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!»
   Disse fire hjul, de står i en rett rekkefølge. Du må begynne fra begynnelsen – du kan ikke hoppe over ett. Som Jesus sa til rådsherren Nikodemus som kom til Ham om natten med sitt frelsesspørsmål, i Joh 3:3: «Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Og merk deg fra teksten vår - «For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus!» Alle disse fire «hjul» er av Ham – Hans verk!

Og nå: Rettferdighet/rettferdiggjørelse.

   Det å eie rettferdighet eller rettferdiggjørelse for – det vil si, den bibelske og frelsende rettferdighet - forutsetter at du først har mottatt visdom fra Gud. Da søker du ikke lenger rettferdighet for Gud på samme vis som du eventuelt gjorde før du fikk del i denne visdom. Det vil si, på den måte all religiøsitet søker den. Du famler da i virkeligheten i blinde, i totalt mørke, mens du selv mener deg å behage Gud ved ditt liv og gjerning. Jeg vil iallfall – og det tas da til inntekt. Det er da vel bedre enn å ikke bry seg, ikke sant? Jeg kommer i denne time til å bruke ordene rettferdighet og rettferdiggjørelse om en annen, men det er fordi de er uttrykk for nettopp det samme.

   Tilbake til dette med begrepet rettferdighet. Det er to forskjellige ting som kalles rettferdighet. Det ene er et uttrykk for dette å leve rett i forhold til en moralsk lov eller et sett av regler. Det som kalles en rettskaffen livsførsel. Leser du gamle lutherske skrifter så ser du at det gjerne kalles en borgerlig rettferdighet. Og det er noe vi i vår iver etter å være svært evangeliske kan komme i skade for å rett og slett forkaste, som noe mindreverdig, religiøsitet og lovtrelldom. Men det gjør altså ikke Guds ord, det tvert imot berømmer det. Gud forkaster ikke det før det kommer til det punkt, hvor vedkommende begynner å regne seg det til gode i sitt forhold til Gud. Da faller det endatil en tung dom over det - tyngre enn over skjøgen og den åpenbare synderen.
   Men det er altså ikke den rettferdighet det er tale om her. Den ville aldri duge på denne vogna som skal bære helt til himmelen! Der må det noe mer solid til. Det må være av Gud og ikke av oss. Og hør du! - for jeg har gode tiender til deg: En slik rettferdighet finnes, og den er mulig for ethvert menneske å få del i.

   Den første rettferdighet vi nevnte her, den såkalt borgerlige, det er en egen rettferdighet, og som sagt behøver det slett ikke være noe negativt, men snarere tvert imot. For å beskrive dette fenomen deler jeg det gjerne opp i to ord, for min egen del – egen rettferdighet. Når det eventuelt tipper over i det som har Guds dom over seg, trekker jeg de to ordene sammen til ett - egenrettferdighet. Slik skiller jeg på de to begrepene for min egen del - og det tror jeg er sunt for oss alle, å holde disse to fra hverandre.

E.K.

   Men hvordan kan det være mulig for alle mennesker å få del i denne fullkomne rettferdighet – den som reformatorene kalte en fremmed rettferdighet? Hvordan er det mulig, når vi selv ikke kan gjøre noe – ikke en smule – for å få den? Jo, ganske enkelt fordi en annen har brakt den til veie for deg!
   Det uttrykkes så fint av Jesus selv der Han står og ber om Johannes' dåp. Du kjenner kan hende historien – Johannes vegrer seg for å døpe Ham med synderes dåp, da han mer enn aner hvem han har for seg. Men da svarer Jesus ham og sier: «La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet.» Her er det altså en rettferdighet som skal fullføres. Det skal altså tilveiebringes en rettferdighet for alle mennesker – også deg! Men du har vel merket deg en vesentlig ting her – du er ikke der! Det er en annen som er der og gjør dette! «Da lot han det skje, leser vi videre. (Matt 3:15).
   Det er med andre ord, noe som er skjedd! Tilveiebringelsen av den rettferdighet som var nødvendig for at du skulle kunne bli frelst – den er skjedd! Det leste vi jo nettopp her!
   I Sal 119:142a, kan du lese om denne rettferdighet: «Din rettferdighet er en evig rettferdighet.» Og i Dan 9:24: «Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet.» Hvordan skulle den kunne være evig, dersom den var knyttet til oss og våre evner? Nei, den er evig fordi Han som er vår rettferdighet for Gud, er evig!

   Peter skriver i sitt første brev: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.» (1 Pet 1:3). Oppstanden fra de døde! - En evig rettferdighet! Som Romerbrevets forfatter skriver i Rom 6:9: «For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør Han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over Ham.» Din rettferdighet er evig i Ham!
   Mange har den forståelse at rettferdiggjørelse er noe som skjer i et øyeblikk – man blir erklært rettferdig for Gud i det øyeblikk en kommer til tro på Jesu forsoningsverk på jord – og det er sant! - men så tenker en seg at dette er noe som er skjedd og dermed ligger bak oss, veien videre er helliggjørelse. Altså at nå skal vi vandre i helliggjørelse. Men du kan ikke vandre i helliggjørelse! Det skal vi forsøke å komme inn på i neste time. Helliggjørelse er en tilstand, og en frukt! Dersom jeg nå ber deg: Søk helliggjørelse! Hva er da ditt første spørsmål? Jo: Hvor?

   Dette å være rettferdiggjort av tro, vil ikke si at troen har gjort deg rettferdig i deg selv, i ett nu eller ved en lengre utvikling, men ved troen har du fått del i en annens rettferdighet. Den er blitt tilregnet deg, uten noen rettferdighet i deg selv. Som vi har sitert så ofte fra Rom 5:6: «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.»
   Ikke spring så snart videre nå, men bli hos Herren litt, og smak på det Han forkynner deg her: Gud fastsatte en tid, da Hans Sønn skulle dø for ugudelige, så de skulle kunne nå inn i Hans rike og bli berget! Fatter du det? Sådan en frelser har jeg, synger vi i en sang.
   I Rom 5:19, leser du en fin beskrivelse av den rettferdighet som er det andre hjulet på vogna – og som altså skal få deg til å bli stående for Gud på den siste dag, og så i all evighet: «For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.»
   Sto det ved din rettferdighet her? Nei, og takk Gud, at Han har ordnet det på en ganske annen måte. Tenk om det skulle bero på min sviktende rettferdighet – eller hva Gud nå måtte ha fått ut av meg etter hvert! Det er nå fortsatt fullt av brist! Hør nå! - og ta det til hjerte som en livreddende medisin: «- ved den enes rettferdighet!» Den ene – det er Jesus Kristus! Hans rettferdighet – ikke din! Hans rettferdighet – i stedet for din!
   Dette er du kalt til å vandre i! Tror du det får noen virkning på deg? Å ja, ikke så synlig for deg nei, men synlig fra himmelen! Denne synderens tilflukt til Jesus - og den takk som stiger opp fra et slikt hjerte hver gang det får om så bare et glimt inn i denne herlighet, å være frelst av nåde blott, på en annens regning alene!

   Da er det andre hjulet på vogna på plass! Neste time: Helliggjørelse

Kan leses her på 22 søndag i treenighetstiden