Her forutsies en profet som skal oppstå i Israel i sin tid – profeten med stor P, nemlig Jesus Kristus, det vil si, Herren selv! Og legg merke til hva som sies om Han her, blant annet: «Jeg vil legge mine ord i Hans munn, og Han skal tale til dem alt det jeg byder Ham. Og hver den som ikke hører på mine ord, som Han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.» Og hør så Jesu egne ord her på jord fra Joh 8:28 og Joh 12:50: «Jesus sa da: Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at jeg er den jeg er. Og av meg selv gjør jeg intet, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette.» «Og jeg vet at Hans bud er evig liv. Det som jeg da taler, det taler jeg slik som Faderen har sagt meg.»
   Dette var altså Han Moses profeterte om. Denne siden ved teksten vil jeg komme nærmere inn på til søndag, Se her! dersom Herren gir dager og nåde – nå vil jeg peke på en annen side ved den.

   «Til ordet og til vitnesbyrdet! - Dersom de ikke taler i samsvar med dette ord, så er det ingen morgenrøde for dem,» kan vi lese i Jes 8:20.
   Det er også hva teksten vår taler strengt om og oppfordrer sterkt til – ja, det står om liv eller død faktisk. Vi kan spørre i den forbindelse. Hvem drister seg da til å tale noe i Hans navn? Og svaret må da nødvendigvis bli – når det gjelder den som ikke lider av overmot – bare den som vet at det han taler virkelig er i samsvar med Guds ord.
   I vår tid oversvømmes vi nærmest av profetier – noe som sammen med andre tegn i tiden, sterkt kan vitne om at vi er inne i de aller siste dager, før Herren setter sluttstrek. Men bare Gud selv vet dagen og timen for denne sluttstreken.
   Går du ut på nettet i dag, på sider som YouTube og lignende, så ser du at det flommer av profetier om all slags emner, politiske og religiøse og begge deler sammen. Vi finner det også i en del hjemlige menigheter og religiøse bevegelser.
   Herren advarer oss sterkt imot dette – og da virker Han meget streng også, men det er fremfor alt en beskyttelse av oss, at vi ikke skal bli ført vill av det falske og gå til grunne under disse løgner som djevelen bruker nettopp i den hensikt, å stjele Livets ord fra oss og dermed slå oss i hjel. Han var jo også ifølge Jesu ord i Joh 8:44, «en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten.» Med andre ord en løgner – les gjerne: falsk forkynner/profet – og drapsmann. Det er han, og overmodige mennesker uten Ånden, dette forførende kommer fra.
   Først advarer Han mot hedningenes falske profeter – som vi også har flust av iblant oss i vår tid – såkalte sannsigere, spåmenn og koner, tegn og stjernetydning, tarotkort og lignende. Dette skal en kristen da holde seg langt borte fra, som Han sier til Israel her i teksten: «Men deg har Herren din Gud ikke tillatt slikt.» (v.14a).
   Ikke tillatt! Trenger du å høre dette to ganger? Neppe! – det er rene ord! Det er som nevnt mye av dette iblant oss i dag, og vi er som kristne kalt til å advare mot slikt, for det fører folk på avveier – som om det var flere enn Herren selv som kjenner et menneskes skjebne! Men hør det du som søker svar – Han kjenner enden på den vei du går, og kan føre deg inn på livets vei, den evige glede og fred! Dette er ikke eventyr forstår du, men sannhet – ja, det vitnes om Guds ord i Sal 12:7: «Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i jorden - sju ganger renset.» - og i Sal 119:140: «Ditt ord er lutret og renset, og din tjener elsker det.»
   Ja, skulle en kunne annet enn å elske et slikt ord, når det går opp for deg at dette ordet – som altså får dette vitnesbyrdet – taler til din fordel?
   Jo, men evig glede og evig fred! – blir ikke det noe svulstig? – er ikke det bare et slikt agn dere kristne kaster ut for å fange sjeler? – men som altså ikke har sannhetsgehalt? Hør du, hva Jesus sier om den glede og den fred som blir Hans etterfølgere til del – først om gleden i Joh 16:24: «Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen.» Fullkommen! – hørte du det? Og så fra et Jesuøyenvitne, apostelen Johannes i 1 Joh 1:4: «Dette skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen.»
   Hva skal virke denne fullkomne glede? Det de – apostlene – skriver til oss! Med andre ord: Ordet! Nå driver vi ikke med falske profetier, forstår du!
   Og så om den evige fred i Joh 14:27: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!»
   Ja, men hvordan kan vi si at det er en evig fred? Jo, hør hva Han sier om denne fred!: Min fred! – og Han er en evig person! Alt hva du har i Ham – alt hva Faderen har gitt deg i Ham, er ditt for evig! Det forgår ikke så sant Han ikke forgår, for det er jo i Ham du har det, ikke i deg selv, ikke grunnet på noe i deg selv, derfor er også denne glede og fred nettopp fullkommen!
   Ja, men, sier mange troende, hvordan kan jeg være viss på at dette fremdeles er mitt, jeg har jo så ofte brutt pakten! – og dette tenker de fordi de tror at de har brutt pakten, når de har falt i noen synd – som om det var lovpakten som var gjeldende i vårt forhold til Gud. Nei, jeg skal si deg det, min venn, at du har ikke brutt pakten fordi du er falt i noen synd, men du er nær ved å gjøre det ved de tanker du tillater nå! – for pakten de troende har i sitt forhold til Gud er nådepakten, og hva forkynner den? – jo, nettopp, nåde for synder! Og nå er du i ferd med å forkaste dette!

E.K.

   Det kunne jo ikke med rette kalles en evig fred og en evig glede om det berodde på hvorvidt det lyktes for deg! Hvor lenge ville det da vare? Iallfall ikke for evig – nei, før du fikk tenkt deg rett om, ville det være over!

   Ja, de hedenske falske profeter, det er en ting – forhåpentligvis representerer de ikke noen stor fare for de fleste troende. Om du skulle lefle med slikt, så røm fra det så fort det bare lar seg gjøre! Men hva med de kristelige falske profeter og forkynnere? I Matt 24:24, kan vi lese om dem: «For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.»
   Det er to ord du skal merke deg nøye her – for å. Det indikerer den hensikt de har med sin gjerning og sin tale – og hva var det her? – jo, å føre også de utvalgte vill! Da er det vel ingen tvil om hvem som har sendt dem og i hvilken ånd de taler og virker! Dette er djevelens utsendinger midt i menigheten!
   Vi kunne si en god del om dette, eller disse, men skal la det ligge nå – vil bare si: tegn og under er ikke noe troens bevis!
   Jeg skal om Gud gir nåde til det, peke på noen som er langt farligere for oss. Hvem kan så de være? De går jo også djevelens ærend midt i menigheten, som de andre, men disse er svært sjelden klar over det selv. De er heller ikke nødvendigvis ute etter pengene dine som disse første gjerne er, men kan leve i forsakelse og fattigdom faktisk – og de virker svært så nidkjære for Guds ords sannhet, den rette lære, men som jødene Paulus krympet seg i medlidenhet med i Rom 10, uten den rette forstand. De vil stadfeste Guds ord overfor de toende, men har selv ikke den rette forstand på det – for de har aldri som hjelpeløst fortapte syndere fått ta imot den Guds nåde som er gitt oss i Jesus Kristus, og er derfor og taler derfor uten Den Hellige Ånds opplysning!
   Hva ugagn gjør så de i Guds menighet? – jo, en meget farlig – ja, en dødelig ugagn! – idet de fører de troende inn under lovpakten, alt mens de selv mener å fremme nådepakten. Men deres nådepakt, som ikke med rette kan kalles det, har vedheng og betingelser med seg. Da ender du som disse jeg nevnte tidligere, som tror de har brutt pakten med Gud, når de er falt i noen synd!
   Hør igjen, hva Skriften vitner om den sanne nådepakten i Rom 11:27: «Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.» Du skal altså ikke frykte under lovpakten, men få komme med den såre og forskremte samvittigheten om så skulle være, til Ham som forlater synd sytti ganger sju ganger, for du har ifølge Hebr 4:15, ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med deg i din skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.»
   Den som tenker at en slik tro fører til et likegyldig forhold til synd, han eller henne, viser med det at de er uten den Ånd som vitner ifra himmelen, og trenger i virkeligheten til omvendelse, for de fører med dette de troende inn i åndelig utroskap.
   Du kan ikke være gift med to, vet du! Enten er du knyttet til Herren og lever ved nåden, og da heter det som vi kan lese i Rom 11:6: «Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde.» - eller du prøver å knytte deg til Ham ved loven – og jeg sier prøver å, for ennå har ingen annen enn Jesus selv maktet det – og da lyder det for deg som i Gal 3:12: «Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det.»
   Gjør det! – gjør det alt! Du er jo allerede for sent ute, for du har jo alt syndet. Hva kan du gjøre med det? Jeg skal gi deg svaret på det: Ingenting! – for som loven sier – du kan lese dette i Hebr 9:22: «Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.»
   Nå kan jeg forkynne deg at blod er blitt utgytt til syndenes forlatelse, men det er ikke ditt blod, det er Jesu Kristi dyrebare blod som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. La det være nok for deg, og begynn å takke Ham som brakte dette offer for din sjel!

   Les gjerne denne teksten vi har stanset for i 5 Mosebok, til det i noen grad går opp for deg hvor alvorlig det er å tale i Hans navn, på Hans vegne, og se hvor Han ønsker å føre deg, nemlig til ordet og til vitnesbyrdet!