|
I denne teksten ser vi hva en sann kristen
bekjennelse er for noe, og hva den har sin grunn i.
Bare bli med og bare tro
på Jesus, sies det i dag. Som om dette er noe vi rår med selv. Men
da må vi spørre: Hvem Jesus – og hva skal jeg tro om Ham?
Som Paulus skriver i Rom
10:14-15: «Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til
tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan
kan de høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan de forkynne,
uten at de blir utsendt? Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter
er som bringer fred, som bringer et godt budskap!»
Om døperen Johannes står
det, at han var utsendt av Gud, og dermed med et budskap han hadde
fått av Gud. Så han forkynte virkelig sant om Jesus – om frelsen.
Det er det som er så stort ved det Johannes vitner her. Han har det
ikke fra seg selv. Det er altså ikke et menneskes vitnesbyrd, men
av Kristi Ånd som var i ham, som i alle tidligere sanne profeter.
Hør hva han sier om seg selv:
«Jeg kjente Ham ikke!» En slik tid har det vært i våre liv også: Jeg
kjente Ham ikke! Og det er en forferdelig tilstand for et menneske
å være i. For som Jesus sier i Joh 17:3: «Og dette er det evige liv,
at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Ham du utsendte, Jesus
Kristus.»
Å ikke kjenne den eneste
sanne Gud ved Jesus, er altså å være i synden, i døden og dermed fortapt!
Det er hva det hele står om, og ikke alle mulige andre ting, som nok
kan være interessante i seg selv. Men kjenner du Jesus? Har du fått
bruk for Ham?
Å være en kristen, hva er
det? Det er å ha liv i Gud! Vi tenker jeg at vi trenger dette og hint
– men det du virkelig trenger, og for så vidt det eneste du trenger,
er Jesus!
Men så skjedde det noe – Johannes hadde fått
et tegn av Gud å se etter: «Men Han som sendte meg for å døpe med
vann, Han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han
er den som døper med Den Hellige Ånd.» (v.33).
Vi har også fått det samme
– ja, mange tegn! Det står om Ham hos profeten Sakarja 3:8b-9: «For
se, jeg lar min tjener Spire komme. For se, den steinen jeg har lagt
foran Josva - på denne ene steinen er sju øyne rettet! Se, jeg skjærer
ut på den de tegn den skal ha, sier Herren, hærskarenes Gud. Og jeg
tar dette landets misgjerning bort på én dag.»
Skjære ut på den -! Det Gamle
Testamentets profetier om Jesus. Du ser også da Jesus skulle forklare
seg selv – blant annet i sitt møte med det såkalte Emmausvandrerne
– da viste Han til Skriftene, til profetiene. Det som var skrevet
om Ham! Så når vi ser den som disse profetiene, disse tegn, blir oppfylt
på, da skal vi vite at det er Ham. Det er nemlig Skriften Den Hellige
Ånd anvender til å forklare Jesus for våre hjerter. Og ikke alle mulige
tegn og under for eksempel, som skjer iblant oss. Gud er ikke den
eneste åndsmakt som kan virke tegn og under, forstår du.
Og nå kan vi se på hva en
sann kristen bekjennelse er for noe. Det står i 1 Kor 12:3, at «ingen
kan si: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd.» Det vil si, uten
at Den Hellige Ånd har vitnet at Jesus er Herre inn i ditt hjerte,
kan heller ikke du vitne det samme.
Jeg kjente Ham ikke! – sier
Johannes. Jeg – altså ut fra meg selv, men Han som utsendte
meg sa! For selv om Johannes var fylt av Den Hellige Ånd fra mors
liv av, så hadde han også del i den syndige natur, og dermed en formørket
forstand overfor dette som har med Gud å gjøre.
Så han, den største født
av kvinner, som Jesus vitner om ham, kjente heller ikke frelseren
før Faderen ved Den Hellige Ånd åpenbarte Ham for han. Og først da
kunne Johannes peke på Jesus og vitne: «Se der Guds lam, som bærer
verdens synd!» (v.29).
Paulus skriver til Timoteus
om den fagre skatt som er overgitt oss ved Den Hellige Ånd. Ingen
kan altså si: Jesus er Herre! uten Den Hellige Ånd.
Den Hellige Ånd forklarer
Jesus, og Jesus forklarer Faderen, slik at den som ser Jesus, ser
Faderen, og dette er det evige liv.
Så ser du at det å komme
til liv i Gud, ikke skjer ved selvstrev, om forsettet er aldri så
edelt, men ved å høre hva Gud vitner i sitt ord. Derfor kaller også
Jesus Marias plass ved Hans føtter, og ikke Martas strev og møye,
for den gode del.
Det er der du får del i frelsen,
ved Jesu føtter, med blikket festet på Ham. Vi sier gjerne: Med blikket
festet på Jesus! – Se på Jesus! - og lignende, men Han kan du jo ikke
se med dine naturlige øyne, og heller ikke ved å lukke dem og forsøke
å se Ham for deg inne i deg, men du ser Ham kun i Ordet, ved lesning
eller hørelse!
Vi kan med rette si, at alle
her inne nå er frelst, men det er ikke sikkert alle har fått del i
frelsen. I Jesus Kristus er du frelst! Har du tatt imot det, eller
strever du med å frelse deg selv.
Hva er det å være frelst?
Jo, det er å være forlatt sin synd det. Og hør vitnesbyrdet her: «Se
der Guds lam, som bærer verdens synd!» (v.29b).
Guds ord taler om en skilsmissegrunn
mellom Gud og mennesket, nemlig synden. Men hvor er ifølge Guds ord
verdens synd nå? Se på Ham som henger på det midterste kors på Golgata!
Der er den! Kastet ut, utenfor den hellige byen – med andre ord, tatt
bort fra Guds åsyn! Slik at Han kunne si til en røver som bare hadde
gjort ondt: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!»
(Luk 23:43).
E.K.
|
Vi kjenner til Luther og andre som ble brukt stort i Guds rike,
men vi vet ikke sikkert om de nådde frem. Ingen garanti. Men denne
røveren som ikke fikk gjort noen «innsats» - han har vi Jesu egne
ord på, at han nådde frem. Ene og alene fordi han i sin synds- og
dødsnød vendte seg til Jesus, og fikk åpenbart hvem Han var. Noe et
menneske altså ikke gjør uten Den Hellige Ånd.
Mange kan søke Hans gaver,
og alt det Han eventuelt skal gjøre for dem, men Jesus selv, med bønn
om frelse for sin sjel – nei, ikke uten Den Hellige Ånd!
Hva er det som får et menneske
til å søke Herren? Det er Den Hellige Ånds vitnesbyrd, Ser du? – ingen
salighetssak å være seg dette bevisst, men desto større forvissning
og hvile i Gud. Han har forklart Jesus for deg! Ditt hjerte er blitt
rettet på Ham!
Denne tro som er årsak til
at du søker Jesus er en frelsende tro. Den stiller deg rettferdig
innfor Gud, for Jesu skyld. Ingen som tar sin tilflukt til Ham dømmes
skyldig. Men så lenge et menneske strever med å skulle berge seg selv,
er det under dommen, under Guds vrede, for vantroens skyld. Har du
lært sannheten å kjenne, da dømmer du ditt selvstrev sammen all annen
synd. All annen synd!
Når det har seg slik at det
bare er Gud som ved Den Hellige Ånd kan gi oss del i frelsen, kan
den som strever og bærer tunge byrder få fortrøste seg helt til Ham.
Han skal gjøre det. Han som frelser elendige folk uten å kreve betaling
– for Han har selv betalt.
Det er ingenting her et menneske
kan ta seg til. Forsøker det seg på det, farer det vill. Bli som barn
–
Som med å bekjenne Jesus som Herre og frelser
er det også å bekjenne synd. Det er ikke å ramse opp en hel del vi
mener er synd, men det er å holde for synd det Gud holder for synd.
Derfor er ikke det å bekjenne sine synder, en gjerning vi gjør for
å bli frelst, men noe vi gjør fordi vi er frelst. Ingen bekjenner
synd i egentlig forstand uten Den Hellige Ånd. Johannes skriver
til de troende i 1 Joh 1:9: «Dersom vi bekjenner våre synder,
er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser
oss fra all urettferdighet.»
Dette dersom for å beskrive
en troende – det er en som bekjenner sin synd fordi han er i lyset,
og for å trøste de troende. En slik en skal vite at han har tilgivelse
og renselse i Jesus Kristus. Ikke fordi han bekjenner synder, men
fordi Jesus har satt dette i stand for ham. E sted en kan utøse sitt
hjerte og sin smerte og finne frelse i stedet for fordømmelse.
«Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og
sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (v.29).
Guds lam! Han er det
lam Gud har tatt seg ut til å legge din synd på. Det er Gud
som ofrer, det er Gud som gjennomfører det. Derfor er dette
å streve med å berge seg selv – til tross for at det ser lite ut i
vår bedømmelse – i virkeligheten en gruelig synd, hvor en ikke minst
fremstiller Gud som en løgner. Han har jo vitnet om sin Sønn!
Og Faderen har vitnet en
ting til om denne personen for døperen, som vi hører her i vers 34:
«Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at Han er Guds Sønn.»
Dette Guds lam er
også Guds Sønn. Det er altså gjort av Herren selv, og da forstår
vi at det holder mål. Jes Kristi oppstandelse fra de døde vitner om
det. Det er Guds tale til oss om vår frelse. Ser du det? Det er Gud
som vitner om din frelse!
Paulus betegner evangeliet
mange steder som Guds evangelium! Og Markus om Guds Sønns
evangelium! Og Jesus forkynte Guds evangelium, står det.
Det er Han som forkynner
oss frelse. Vi strever i vår vantro med å komme i et rett forhold
til Gud, men Gud har allerede ordnet en kjøpt og betalt plass for
oss, før du var til og kunne streve med noe som helst.
Nåden er oss gitt
i Jesus Kristus fra evige tider. Da besluttet Gud å frelse
deg, da gav Han deg nåde i Jesus Kristus, allerede da var Han deg
nådig, og så fullførte Han det ved Jesus her i denne verden. Han kom
selv og fullbrakte det! Når du ser Golgata, da ser du det som var
i Guds hjerte fra evighet av – nå skjer det. Og så skriver Lina Sandell
så fint i sangen sin: Når du alt er nådig, Så kjem mitt strev for
seint.
Gud gi oss nåde til å få
ta dette til oss i sannhet, og ikke støte det fra oss i vantro. For
det er de troende som prises salige, sammen med den troende Abraham.
«Og salig er den som ikke tar anstøt av meg,» leser vi Jesu ord i
Matt 11:6 og Luk 7:23.
En sann kristen bekjennelse
er altså ikke dette, at en kan holde det frem læremessig rett – for
det er det mange som kan, men det er denne henvendelsen til Jesus.
Dermed bekjenner du for makter og myndigheter at Jesus er Herre!
«Å tro det er ikke å tro
at du tror, men barnlig å klynge seg fast til Guds ord! Det er i din
avmakt å se på Guds Lam, og så la deg nøyes med Ordet om Ham!»
|
2
søndag i åpenbaringstiden
