Tilbake            
                                               15 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

Som jeg har elsket dere

Joh 15:9 – 12

   9 Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. 10 Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i Hans kjærlighet. 11 Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. 12 Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.
 

   Det som kan forvirre enkelte i denne teksten, det er jo dette at det er brukt ordet bud. Det burde nok heller vært brukt ord. Det første her kan lett lede hen til at en tenker det dreier seg om budene, det vil si, loven, de ti bud for eksempel. Men det er ikke hva det er tale om her – nei, Han peker på nødvendigheten av at de holder seg til det Han har forkynt dem, det Han har lært dem, Hans ord til dem rett og slett.
   Vi kan stanse for noe i Joh 17, den såkalte Jesu yppersteprestelige bønn, her - Joh 17:6: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg av verden. De var dine, og du gav dem til meg, og de har holdt ditt ord.»
   De har holdt ditt ord! – det vil jo ikke si at de har holdt loven – nei, de har tatt imot den sannheten som er blitt forkynt dem av Jesus! Som vi også kan lese det av Joh 3:33: «Den som har tatt imot Hans vitnesbyrd, har stadfestet at Gud er sanndru.» Med andre ord – trodd Hans ord, trodd Hans vitnesbyrd!
   Videre fra Joh 17 - Joh 17:14: «Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden.» Joh 17:17: «Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet.»
   Vi helliges ved at Hans ord finner rom i oss - med andre ord, at vi kommer til tro ved det!
   Dette er hva det er tale om! Vi ser også i Joh 8:31-32, hva Jesus sier om dette sitt ord: «Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på Ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» Og i Joh 15:7: «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.»
   La oss nå ta vers 12 i teksten vår: «Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.»
   Ingen tvil om at dette er Jesu vilje for oss, men vil det si at du skal kjenne etter om du virkelig elsker brødrene, slik som Jesus elsket sine her på jord? Da skal du nok bli skuffet dersom du er av sannheten. Men vi trenger denne påminnelsen. Dersom du går og bærer nag mot en broder, da er det en sprekk i muren som slangen snart smetter inn gjennom.

   La du merke til hvordan teksten vår begynte? – kan hende ikke, for selv om det er aldri så stort det som åpenbares gjennom ord i Skriften, så har vi en tendens til å hoppe over det som om det ikke helt vedkom oss – men hør det nå en gang til – vers 9: «Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.»
   Er det mulig – kan det virkelig gjelde meg? Elsket av Jesus, som Faderen elsket Ham? – ikke noe mindre altså! Klarer du å ta det inn?
   Og så sier Han: Bli i min kjærlighet. Det vil jo ikke si annet enn – tro nå det jeg nettopp åpenbarte deg! – jeg lyver jo ikke! Det er jo ikke noe annet vis å bli i Hans kjærlighet på, enn å ta imot Hans forsikring om denne kjærlighet! – denne forsikring om Hans kjærlighet til deg som tar din tilflukt til Ham!

E.K.

   Noe vi skal stanse litt for – tar din tilflukt til Ham! Vi har tilfluktsrom iblant oss, og å spørre om hva de er til er jo et direkte dumt spørsmål – de er jo selvsagt et sted hvor du kan søke tilflukt, beskyttelse for noe som ellers vil ta livet av deg!  Hvorfor søker du tilflukt hos Jesus? – jo fordi du har fått sann innsikt i at den synd som bor i deg, vil ta livet av deg og kaste deg i et evig helvete, om du ikke er skjult i Jesus – den frelse som Faderen i sin kjærlighet til deg har gitt deg! Og når du har fått tro det, at denne kjærlighet er nok for deg for tid og evighet, da blir det et livssamfunn mellom deg og Ham, et fortrolig samfunn – du får frelsesvisshet i den overbevisning at Han kan ikke lyve, men forkynner deg sannhet!
   Det er ikke noen sviktende grunn der, vet du, derfor kalles Han nettopp klippen – ja, vitnesbyrdet om Ham kalles regelrett klippen! Bare hør hva Han sier når Peter holder frem det Faderen har åpenbart ham i Matt 16:16-18: «Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds sønn. Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.»
   Det var ikke Peters person Han ville bygge sin menighet på, men vitnesbyrdet som Faderen åpenbarer! Vitnesbyrdet om hvem Jesus er!
   Å, så mange som svermer omkring med det kristne vitnesbyrdet i munnen, men uten dette hjerteforholdet. Ja, bare Gud kjenner den enkeltes hjerte, men la nå Ordet få minne deg på, at står du uten Jesus og Hans kjærlighet til deg, synderen, så står du i et evig mørke, langt borte fra det lyse land!
   Kanskje har du ikke noe større vitnesbyrd enn at jeg vet meg ikke noe til frelse uten Jesus og Hans verk for syndere! Ja, da har du et stort vitnesbyrd – ja, selve frelsens budskap! Han elsker oss og har derfor ikke gjort det vanskelig for oss! - det er ikke et vanskelig regnestykke du må løse! Nei, Han taler jo til deg som til et barn!

   Men så sier de: Ja, nå er du blitt en kristen av Guds nåde alene, men nå – og så er det ett eller annet, som om frelsesverket ikke var riktig fullbrakt likevel! Ja, det er en ting du må, for å formulere det på den måten – du må bli Hans kjærlighet, og derfor må Han ved sitt ord og ved sin Ånd få forsikre deg om den hele veien hjem! Hør evangeliet! – det er et ord til deg!

   Hør vers 11 fra teksten vår til slutt: «Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen!»
   Det er Jesu uttrykte vilje for deg, at du skal få eie Hans glede!