|
Budene! Likesom budene – hvilket det så skulle
være av dem – aldri er en tekst, en tale til frelse, slik er heller
ikke denne tekst vi nå har lest det.
Budene kan i beste fall bringe
deg til overbevisning om at du er i behov av frelse, og som sådan
er det en god ting – det er nemlig hva budene, Guds lov, primært er
gitt til. I Rom 3:19 står det like ut: «- vi vet at alt det loven
sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal
lukkes og hele verden bli skyldig for Gud.»
Ikke så at den ikke er skyldig,
om den så aldri hadde hørt Guds lov, men loven der den kommer i alt
sitt alvor og krav om fullkommenhet fra oss elendige syndere, der
åpenbarer den nettopp, at vi er skyldige for Gud ved den synd som
bor i oss, og som vi ikke ser sant på før nettopp Guds lov avslører
og åpenbarer det.
Men budene kommer også til
oss troende som formaningstale som vi nettopp møter det her i teksten
– ja, vi loves endatil belønning om vi gjør etter dette budet, men
det er så inderlig nødvendig og viktig at vi har forstått det i dypet
av vår sjel, at vi kan aldri bli frelst ved det – det vil si noe så
viktig, at vi aldri kan komme i et rett og forsonet forhold til Gud
ved det. Det får kun betydning for dette livet, og som sådan er det
jo nyttig for oss. Ta for deg alle budene og tenk deg at vi alle levde
etter dem – hvilken verden, hvilket samfunn, vi da hadde levd i! Det
er ikke vanskelig å se for seg – ikke noe drap, og dermed ingen dødsceller,
ikke noe tyveri, og dermed ikke noe fengsel, ikke noe utroskap, og
dermed ingen knuste hjerter og skuffede mennesker, ingen vold, ingen
løgn og baktalelse osv.
Hva vitner ikke dette om?
– jo, at Gud vil oss vel! Men da mennesker i det store og hele ikke
ser dette, men bare opplever det som utilbørlige bad som er lagt på
dem, så vender de seg mot Gud!
Men en kristen – som ved
sin tro på Jesu stedfortredende gjerning og sin nye fødsel ved den
– er satt fri fra loven som den vei han skal stå for Gud ved. Han
er satt inn i et helt nytt forhold, nemlig forsonet med Gud ved evangeliet!
Dermed er han også i et helt nytt forhold til loven – han ser det
som rett å innordne seg under dem, men kun fordi han ser det er rett
og godt for Gud, men han blander det ikke inn i sin nådestand, for
der er det kun Jesus alene som gjelder!
Han gjør det som er rett
både for Gud og mennesker, rett og slett fordi det er rett! – og det
skjer fordi det har skjedd som Herren lovte oss mennesker i Jer 31:33:
«Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager,
sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres
hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.»
Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte!
Det er hva som er skjedd! Dette er Hans pakt med alle verdens folk
– dette er det som er gitt i og med Jesu Kristi komme til denne verden
og den gjerning Han utførte i vårt sted her.
Det er mange i kristenheten som i mange år
– ja, opp igjennom hele historien har vi hatt disse som er redde for
det de kaller «for mye evangelium» – de roper på mer lov, mer lovforkynnelse.
Jeg på min side har i all min enkelhet prøvd
å peke på dette med bud og formaninger slik: Selvfølgelig kan det
aldri bli annet enn rett å gjøre rett! Gud vil det og mennesker har
godt av det, for å si det på den måten! Men det møtes straks med at
dette blir for enkelt eller kan hende til og med at en da viser forakt
for loven, eller forakt for helliggjørelse. Men her får vi det enkelt
bekreftet i teksten vi leste, som nettopp er en oppfordring eller
formaning til å gjøre Guds vilje – bare hør – vers 1: «Dere barn:
Vær lydige mot deres foreldre, i Herren!» - og så kommer dette: «For
dette er rett.»
Altså – gjør dette, rett og slett fordi det er rett! All vår
etterlevelse av det som er rett, skjer i all skrøpelighet, men så
skal vi – Takk Gud! – ikke dømmes eter det! Vi har som troende fullkomne
gjerninger som allerede er i himmelen, og derfor kan vi leve i et
fortrolig samfunn med Herren allerede her og nå! – men alltid på det
grunnlag – den nye pakt som ble innført ved Jesus Kristus, renselsen
i Hans blod! Vi er hellige for Gud, ikke ved våre gjerninger, det
vil si, lovgjerninger, men ved Jesu gjerninger, den lov Han oppfylte
i vårt sted!
E.K. |
Så får vi si som Herren sier her i teksten
– for det er ikke noe et menneske hevder, men Herren selv – gjør det
fordi det er rett! Og takk Ham så for at Han har gitt oss bedre
grunn å bygge på enn hva vi formår til enhver tid og i det store og
hele, for alt det faller igjennom i dommen, men ikke det vi eier i
Ham! Det kan ikke sies nok! – det blir aldri for mye evangelieforkynnelse!
Og her var jo ikke bare et ord til barna i
denne teksten – vers 4. «Og dere fedre: Vekk ikke sinne hos barna
deres, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning.»
Ja, her trengs både kjærlighet
og visdom, og jeg vet ikke om du synes du har nok av det?
Det vi nå har vært innom er det som kalles hustavlene, hvor
apostelen taler til de forskjellige, til barn, til mannen, til kvinnen,
til tjenerne osv., og der sier Luther noe viktig i denne forbindelse;
de forskjellige skal være opptatt med det som tales til dem, og ikke
hva han taler til de andre. Vi har nok altfor snart for det, dessverre
– tenk bare på mann og kvinne her.
Men er nå dette så viktig, er det noen som
vil spørre – i hvilken grad vi makter å leve i samsvar med loven,
her å leve etter Guds vilje i vårt forhold til hverandre, har jo ingen
direkte forbindelse med vår frelsesgrunn å gjøre? Ja, det er jo sant
det – ingen direkte forbindelse – men hør!: I Ef 6:10-12, leser vi
noe som er viktig å få med seg – til enhver tid selvfølgelig – men
også særlig i forhold til det vi nå har vært inne på: «For
øvrig: Bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft! Ta på dere
Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige
angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke,
mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»
Vi kan vel si det så enkelt
og likefrem som at, gå ikke omkring i sløvhet, men forsikre deg alltid
om at du har Jesus med deg! – det vil si, be om å få leve i den virkelighet
og sannhet! Hvordan vil du ellers ikle deg den rustning du hører om
her? – denne rustning er jo Jesus, med alt hva Han eier og har! Og
dette er da så viktig, da du forhåpentligvis er på det rene med at
den fiende du står overfor hersker ved manipulasjon, forvirring og
kaos!
Derfor det store behov for
den fulle rustning, fra hode til fot – din fiende beskrives som kommende
med listige angrep - maktene, myndighetene, verdens herskere
i dette mørke, ondskapens åndehær i himmelrommet! – ikke noen du kan
stille deg likegyldig overfor! De kommer inn og lager vanskeligheter
mellom oss, strid, forvirring og vrang forståelse, så svekkes vi i
striden! Guds vilje for livet vårt her på jord er med på å bevare
oss i en fasthet – Han er nemlig, som Ordet forkynner oss i 1 Kor
14:33: «For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud.»
Men den evige fred, den har
du ikke i noen som helst etterlevelse av hva det skulle være, men
gitt deg uforskyldt av nåde i Jesus Kristus – Han er din fred, og
Hans fred er din fred! Ef 2:14-15a: «For Han er vår fred, Han som
gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet,
da Han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter.»
Og Joh 14:27: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke
som verden gir, gir jeg dere.» - og på dette grunnlag, sier Han videre:
«La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!»
La for all del ikke noe i ditt forhold til Herren bero på hvorvidt
det lykkes for deg! Alene i håp til Gud, min sjel vær stille!
|
20
søndag i treenighetstiden
