|
Jesu avskjed Luk 24:46 - 53 46. Og Han
sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de
døde den tredje dag, 47. og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes
forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. 48. Dere
er vitner om dette. 49. Og se, jeg sender over dere det som min Far
har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra
det høye. 50. Han førte dem ut imot Betania, og Han løftet sine hender
og velsignet dem. 51. Og det skjedde mens Han velsignet dem, at Han
skiltes fra dem og ble opptatt til himmelen. 52. Og de falt ned og
tilbad Ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. 53. Og
de var alltid i templet og lovet og priste Gud. |
|
Jesus tok avskjed med sine – det var jo hva
vi feiret for et par dager siden på Kristihimmelfartsdag – og da feiret
vi selvsagt ikke at Han tok avskjed med sine, men dette velsignede
Han dro til himmelen med på deres vegne, nemlig en evig soning for
deres synder, og dermed en evig åpnet dør for dem til helligdommen. Men nå Herren selv forsikret dem om at Han
aldri ville forlate dem som hadde tatt sin tilflukt til Ham – og Han
lyver ikke, vet du! Han har aldri hatt noe felles med han som er løgnens
far! Men hva skjer nå da? – jo, Han sender dem til venterommet, om
du vil, hvor Han har lovt å komme til dem igjen, og da i en langt
sterkere omgang med dem enn hva Han til nå hadde hatt – Faderen ville
nå la Jesu Ånd ta bolig i dem – i dem! Som vi kan lese apostelen
vitnesbyrd om det i Gal 4:6: «Og fordi dere er sønner, har Gud sendt
sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!» Han som også
kalles barnekårets Ånd, pantet på vår arv! Mange har tenkt seg denne kraft, som en inngytt
kraft som nærmest får oss til å gå på skyer, som noen veldige, kraftfulle
kjemper gjennom livet her på jord, men tvert imot – min kraft fullendes
i skrøpelighet, sier Herren! (2 Kor 12:9). – for der blir du
avhengig av Herren, den kraft til å bevare deg som er i Ham! |
Ved denne, Den Hellige Ånds vitnesbyrd, åpnet
Han, etter sin oppstandelse fra de døde, deres forstand, så de kunne
forstå skriftene, som vi leser i Luk 24:45. Først da begynte lyset
virkelig å demre for dem, det vil si, at evangeliet ble stadig mer
klart for dem i sin fulle bredde, som Herren taler til Peter der han
sitter på taket til garveren Simons hus i og får denne duken senket
ned fra himmelen – det står i Apg 10:11-16: «Han ser himmelen åpnet,
og noe som kommer dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble
senket ned på jorden etter de fire hjørnene. På den var det alle slags
firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler. Og en røst kom til
ham: Stå opp, Peter, slakt og et! Men Peter svarte: På ingen måte,
Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent. Og en røst kom
igjen til ham, for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du
kalle urent. Dette hendte tre ganger, og så ble duken straks tatt
opp til himmelen igjen.» «Og Han sa til dem: Så står skrevet, at Messias
måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, og at i Hans navn
skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag,
fra Jerusalem av.»
|