Tilbake            
                                               Kristi himmelfartsdag

 

 

 

 

 

Jesu avskjed

Luk 24:46 - 53

   46. Og Han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, 47. og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. 48. Dere er vitner om dette. 49. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye. 50. Han førte dem ut imot Betania, og Han løftet sine hender og velsignet dem. 51. Og det skjedde mens Han velsignet dem, at Han skiltes fra dem og ble opptatt til himmelen. 52. Og de falt ned og tilbad Ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. 53. Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
 

   Jesus tok avskjed med sine – det var jo hva vi feiret for et par dager siden på Kristihimmelfartsdag – og da feiret vi selvsagt ikke at Han tok avskjed med sine, men dette velsignede Han dro til himmelen med på deres vegne, nemlig en evig soning for deres synder, og dermed en evig åpnet dør for dem til helligdommen.
   Det var dette apostelen Johannes fikk se inn i, og som vi leser om i Åp 5:6: «Og jeg så - og se:» - ja, se du og nå! - «Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet.» - Da ser du vel hvem dette lam er, ikke sant? – din frelser som var her på jord! – Og så kommer dette som viser deg hvem dette sonofferlam i virkeligheten er: «Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.» Det vil si, Gud selv!

   Men nå Herren selv forsikret dem om at Han aldri ville forlate dem som hadde tatt sin tilflukt til Ham – og Han lyver ikke, vet du! Han har aldri hatt noe felles med han som er løgnens far! Men hva skjer nå da? – jo, Han sender dem til venterommet, om du vil, hvor Han har lovt å komme til dem igjen, og da i en langt sterkere omgang med dem enn hva Han til nå hadde hatt – Faderen ville nå la Jesu Ånd ta bolig i dem – i dem! Som vi kan lese apostelen vitnesbyrd om det i Gal 4:6: «Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!» Han som også kalles barnekårets Ånd, pantet på vår arv!
   Det er altså Jesu Ånd som kommer til dem på pinsedag, og tar bolig i dem! – denne veldige kraft fra det høye, som Han vitner her i teksten at de skal bli ikledd!
   Hva utspiller og åpenbarer denne kraften seg i? – jo, i herliggjørelsen av Jesus, det vil si, i åpenbaringen av hvem Han er, og hva Han er for oss, det vil igjen si ordet om Ham, ordet om korset, ordet om blodet osv., ganske enkelt evangeliet om Ham, som vi ser av Rom 1:16: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det – DET - er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.»
   Hva er det så som inngir dette budskapet denne kraft i oss? – det er Den Hellige Ånds vitnesbyrd, eller levendegjørelse av det i vårt hjerte, det vil si, at Han overbeviser oss om hva vi eier i Jesus tross alt som møter oss her! Det er som det står i 1 Pet 1:5: «- dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.»
   Det er altså ved Guds makt et menneske blir ved i troen – ikke ved noen egen kraft! Og som vi også kan lese i Hebr 1:3a: «Han er avglansen av Hans herlighet og avbildet av Hans vesen, og Han bærer alle ting ved sin krafts ord.»

   Mange har tenkt seg denne kraft, som en inngytt kraft som nærmest får oss til å gå på skyer, som noen veldige, kraftfulle kjemper gjennom livet her på jord, men tvert imot – min kraft fullendes i skrøpelighet, sier Herren! (2 Kor 12:9). – for der blir du avhengig av Herren, den kraft til å bevare deg som er i Ham!
   Guds sanne menighet på jord har alltid vært en liten forfulgt og miskjent flokk, som bare har syntes stor nå og da, når den er blitt fylt opp med døde greiner.
   Hele veien har Han lovet være med, synger vi i en sang, og det er et bibelsk utsagn det – Han har det! Han har endatil tatt bolig i deg, så sant du er blitt overbevist om evangeliets sannhet ved Den Hellige Ånds vitnesbyrd i Ordet! – Og hva viser så denne overbevisning seg i – at du nå bare vandrer på toppene i en veldig tro? – nei, men i at du intet annet vet deg til frelse, en Ham, det Guds Lam, som villig gav sitt blod til en soning for deg på korsets tre!

E.K.

   Ved denne, Den Hellige Ånds vitnesbyrd, åpnet Han, etter sin oppstandelse fra de døde, deres forstand, så de kunne forstå skriftene, som vi leser i Luk 24:45. Først da begynte lyset virkelig å demre for dem, det vil si, at evangeliet ble stadig mer klart for dem i sin fulle bredde, som Herren taler til Peter der han sitter på taket til garveren Simons hus i og får denne duken senket ned fra himmelen – det står i Apg 10:11-16: «Han ser himmelen åpnet, og noe som kommer dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter de fire hjørnene. På den var det alle slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler. Og en røst kom til ham: Stå opp, Peter, slakt og et! Men Peter svarte: På ingen måte, Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent. Og en røst kom igjen til ham, for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent. Dette hendte tre ganger, og så ble duken straks tatt opp til himmelen igjen.»
   Det var evangeliet i sin fulle bredde Peter fikk forkynt her – verdens synd som nå var båret av det Guds Lam, Jesus Kristus! Til nå hadde ikke Peter kjent rekkevidden av det.
   Og da ser du vel, at det ikke er noe menneske, verken her inne eller der ute, som Jesus ikke er død for! – og da ser du vel at din synd har Han sonet og din gjelde har Han betalt! – men da er jo du fri!
   Har noen betalt ut lånet jeg måtte ha på huset, det vil si, min gjeld, da er jo huset med rette mitt! – ingen kan med noen rett kreve det av meg! Da ser du også hva du skal svare djevelen, loven og ditt eget falske hjerte, når de kommer med sin anklager! Jesus har jo betalt for meg, det har jeg Hans ord på, så dere får gå og tale med Ham først! De har en tendens til å bli stumme da, for å si det mildt!

   «Og Han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.»
   Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag! – og så kan vi spørre: Har det skjedd? Ja, ifølge Skriften, så har det skjedd! Men da kan vi jo med frimodighet ta med for vår egen del, det som står videre i teksten – Jesu egne ord: «- og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.» Alle folkeslag!
   Derfor kan vi lese i om de som står for tronen der hjemme i himmelen i Åp 7:9: «Deretter så jeg - og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender.»
   1 Tim 2:4, leser vi til slutt, som en stadfestelse: «- Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.»