Enkens gave eller enkens skjerv som det het
før. Det er et uttrykk som opp igjennom historien er blitt brukt om
en gave, en donasjon, som i seg selv ikke var særlig stor eller betydningsfull,
men var et stort offer for den som gav. Slik sett ble den sett stort
på likevel på grunn av den villighet av hjertet som lå til grunn for
den!
Det er dette Jesus reagerer
på og roser her. Se på dette i motsetning til deres hjerter som gav
av sin overflod, og da i særdeleshet fariseerne og de skriftlærde
som ikke bare gav av sin overflod for folks øyne, men hadde i tillegg
stjålet og svindlet til seg det de gav en liten del av til templet!
Det hjerte som banket innenfor
disse fine side kappene var noe ganske annet enn deres fakter og fine
ord og bønner tydet på! Det var altså nettopp gjennomført hykleri,
med andre ord et skuespill, et spill for galleriet som det heter.
Det er nettopp dette Guds
lov avslører og trekker frem i lyset – jeg gjør mye, men jeg gjør
det ikke av hjerte, som loven krever, dermed fremstår det nettopp
som et skuespill, hva det også er!
Hvor mange har ikke slitt
seg kav ut i såkalt kristen virksomhet, og hatt som sitt store ønske
å kunnet kaste dette åket av seg, og finne virkelig hvile uten en
dårlig og anklagende samvittighet?
Jeg kan fortelle deg for
visst, du som måtte ha det slik – det er ikke Skriftens Jesus du har
med å gjøre, for hør hva Han har å si – ikke minst til slike treller
- Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære,
og jeg vil gi dere hvile!» Hvile! – det er hva Han har kalt
deg til! – men Satan har stilt seg i Hans sted, og snur det hele på
hodet!
Den sanne Jesus gjør noe
med en synders hjerte, idet det går opp for ham eller henne, det vi
kan lese hos apostelen Johannes i 1 Joh 4:19: «Vi elsker fordi Han
elsket oss først.» Her har Han ved sin kjærlighet og nåde virket et
nytt hjerte i den troende, noe David i sin nød over seg selv ber Herren
om i Sal 51:12: «Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig
ånd inne i meg!»
Det er Gud som gjør det!
– det er ikke vår tjeneste dette dreier seg om, men Hans tjeneste
for oss! Han er kommet for å kjøpe oss fri ved den høyeste pris Han
kunne gi – sitt blod til en soning for all vår synd!
Han roser ikke enken i seg
selv, for Han vet selv hva som bor i mennesket, som du kan lese i
Joh 2:25. Det Han roser er den gjerning Gud ved sin nåde har fått
gjøre i denne enkens hjerte, så hun trøster seg til Ham! Hun gir altså
av hjertet, som en følge av hva hun ser Gud har gitt henne!
Det er det samme vi er vitne
til i Joh 12:1-7: «Seks dager før påske kom så Jesus til Betania,
der Lasarus bodde, han som Jesus hadde oppvakt fra de døde. Der holdt
de et festmåltid for Ham. Marta vartet opp, og Lasarus var en av dem
som satt til bords sammen med Ham. Maria tok da et pund ekte, meget
kostbar nardus-salve og salvet Jesu føtter, og hun tørket Hans føtter
med sitt hår. Og huset ble fylt av salvens duft. Da sier Judas Iskariot,
en av Hans disipler, han som skulle komme til å forråde Ham: Hvorfor
ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt
til de fattige? Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på
hjerte, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og
han tok av det som ble lagt i den. Jesus sa da: La henne være! Hun
har gjemt den til dagen for min gravferd!»
E.K.
|
I Matt 26:13, sier Jesus dette om hennes gjerning: «Sannelig
sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir
forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Hva er det Jesus ser her?
– jo, Han ser en frukt av det Han har forkynt Maria der hun har sittet
ved Jesu føtter og hørt på Hans ord! – det vil si, en frukt av evangeliet!
Maria hadde forstått det Hans disipler ennå ikke hadde forstått –
Han skal gi sitt liv til forløsning for meg! – derfor salvet hun Ham
til Hans gravferd! Hun forkynte rett og slett evangeliet ved utøselsen
av denne salven over Ham!
Ikke noe menneskes gjerning
står fullkommen for Gud – ikke Marias og ikke denne enkens! – ikke
om du gir ditt legeme til å brennes, det vil si, i et annet menneskes
sted, skriver Paulus i 1 Kor 13, dersom du ikke har kjærlighet!
Og hvor skal du få denne
kjærlighet fra? Vi får et svar på det om vi leser fra brevet til Sardes
i Åp 3:2-3: «Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø.
For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.» Altså
finnes det gjerninger som står som fullkomne for Gud! – men ved hva?
Hør videre fra brevet: «Kom derfor i hu hvordan du har mottatt og
hørt. Hold fast på det og omvend deg!»
Ved det han hadde mottatt
og hørt! – altså ikke ved noen egeninnsats på noen måte, men ved hva
han hadde fått av Herren! Derfor formaner også apostelen Johannes
i 1 Joh 2:24-25: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i
dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal
også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet han gav oss:
det evige liv.»
Hva var det du hørte fra
begynnelsen? – hva ble du ført inn i Guds frelse ved? – noe du foretok
deg? – nei, rett og slett ved å høre om hva Han har gjort for deg!
Vi er hjelpeløse i dette
å skulle gjøre noe for Gud – det er Han som må få gjøre noe med oss
og ved oss! Det er Hans gjerning som gjelder! Så se på Ham som tok
straffen på seg! Det er denne gjerning i synderen Skriften tar sikte
på! At Jesus skal fylle hele synsfeltet ditt, hva dette angår!
Ser du enkens skjerv nå –
hva den vitner om? Mens det en leser om de skriftlærde her får det
nærmest til å velte seg i deg! Måtte Hans lys få bryte igjennom i
forsamlingene i dag, så vi igjen kan se sant på forholdene!
Derfor, på grunn av det vi har vært igjennom
i Guds ord nå, har jeg satt som overskrift over denne talen: Enkens
gave, men også: I hjertets tro og tillit!
|