Tilbake            
                                               8 søndag i treenighetstiden






 

Enkens gave el. I hjertets tro og tillit!

Mark 12:37b - 44

   37b. – Og den store folkemengden hørte Ham gjerne. 38. Mens Han lærte dem, sa Han: Ta dere i vare for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i side kapper og bli hilst på torgene. 39. De vil gjerne ha de fremste seter i synagogene og hedersplassene i gjestebudene. 40. De eter opp enkers hus, og for syns skyld holder de lange bønner. De skal få dess hårdere dom. 41. Og Jesus satte seg rett imot tempelkisten, og så på hvordan folket la penger i kisten. Og mange rike gav mye. 42. Da kom det en fattig enke og la to skjerver – det er én øre. 43. Og han kalte til seg sine disipler og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i tempelkisten. 44. For de gav alle av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom alt det hun eide, alt det hun hadde å leve av.
 

   Enkens gave eller enkens skjerv som det het før. Det er et uttrykk som opp igjennom historien er blitt brukt om en gave, en donasjon, som i seg selv ikke var særlig stor eller betydningsfull, men var et stort offer for den som gav. Slik sett ble den sett stort på likevel på grunn av den villighet av hjertet som lå til grunn for den!
   Det er dette Jesus reagerer på og roser her. Se på dette i motsetning til deres hjerter som gav av sin overflod, og da i særdeleshet fariseerne og de skriftlærde som ikke bare gav av sin overflod for folks øyne, men hadde i tillegg stjålet og svindlet til seg det de gav en liten del av til templet!
   Det hjerte som banket innenfor disse fine side kappene var noe ganske annet enn deres fakter og fine ord og bønner tydet på! Det var altså nettopp gjennomført hykleri, med andre ord et skuespill, et spill for galleriet som det heter.
   Det er nettopp dette Guds lov avslører og trekker frem i lyset – jeg gjør mye, men jeg gjør det ikke av hjerte, som loven krever, dermed fremstår det nettopp som et skuespill, hva det også er!
   Hvor mange har ikke slitt seg kav ut i såkalt kristen virksomhet, og hatt som sitt store ønske å kunnet kaste dette åket av seg, og finne virkelig hvile uten en dårlig og anklagende samvittighet?
   Jeg kan fortelle deg for visst, du som måtte ha det slik – det er ikke Skriftens Jesus du har med å gjøre, for hør hva Han har å si – ikke minst til slike treller - Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Hvile! – det er hva Han har kalt deg til! – men Satan har stilt seg i Hans sted, og snur det hele på hodet!
   Den sanne Jesus gjør noe med en synders hjerte, idet det går opp for ham eller henne, det vi kan lese hos apostelen Johannes i 1 Joh 4:19: «Vi elsker fordi Han elsket oss først.» Her har Han ved sin kjærlighet og nåde virket et nytt hjerte i den troende, noe David i sin nød over seg selv ber Herren om i Sal 51:12: «Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!»
   Det er Gud som gjør det! – det er ikke vår tjeneste dette dreier seg om, men Hans tjeneste for oss! Han er kommet for å kjøpe oss fri ved den høyeste pris Han kunne gi – sitt blod til en soning for all vår synd!
   Han roser ikke enken i seg selv, for Han vet selv hva som bor i mennesket, som du kan lese i Joh 2:25. Det Han roser er den gjerning Gud ved sin nåde har fått gjøre i denne enkens hjerte, så hun trøster seg til Ham! Hun gir altså av hjertet, som en følge av hva hun ser Gud har gitt henne!
   Det er det samme vi er vitne til i Joh 12:1-7: «Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde oppvakt fra de døde. Der holdt de et festmåltid for Ham. Marta vartet opp, og Lasarus var en av dem som satt til bords sammen med Ham. Maria tok da et pund ekte, meget kostbar nardus-salve og salvet Jesu føtter, og hun tørket Hans føtter med sitt hår. Og huset ble fylt av salvens duft. Da sier Judas Iskariot, en av Hans disipler, han som skulle komme til å forråde Ham: Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige? Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han tok av det som ble lagt i den. Jesus sa da: La henne være! Hun har gjemt den til dagen for min gravferd!»

E.K.

   I Matt 26:13, sier Jesus dette om hennes gjerning: «Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
   Hva er det Jesus ser her? – jo, Han ser en frukt av det Han har forkynt Maria der hun har sittet ved Jesu føtter og hørt på Hans ord! – det vil si, en frukt av evangeliet! Maria hadde forstått det Hans disipler ennå ikke hadde forstått – Han skal gi sitt liv til forløsning for meg! – derfor salvet hun Ham til Hans gravferd! Hun forkynte rett og slett evangeliet ved utøselsen av denne salven over Ham!
   Ikke noe menneskes gjerning står fullkommen for Gud – ikke Marias og ikke denne enkens! – ikke om du gir ditt legeme til å brennes, det vil si, i et annet menneskes sted, skriver Paulus i 1 Kor 13, dersom du ikke har kjærlighet!
   Og hvor skal du få denne kjærlighet fra? Vi får et svar på det om vi leser fra brevet til Sardes i Åp 3:2-3: «Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.» Altså finnes det gjerninger som står som fullkomne for Gud! – men ved hva? Hør videre fra brevet: «Kom derfor i hu hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg!»
   Ved det han hadde mottatt og hørt! – altså ikke ved noen egeninnsats på noen måte, men ved hva han hadde fått av Herren! Derfor formaner også apostelen Johannes i 1 Joh 2:24-25: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet han gav oss: det evige liv.»
   Hva var det du hørte fra begynnelsen? – hva ble du ført inn i Guds frelse ved? – noe du foretok deg? – nei, rett og slett ved å høre om hva Han har gjort for deg!
   Vi er hjelpeløse i dette å skulle gjøre noe for Gud – det er Han som må få gjøre noe med oss og ved oss! Det er Hans gjerning som gjelder! Så se på Ham som tok straffen på seg! Det er denne gjerning i synderen Skriften tar sikte på! At Jesus skal fylle hele synsfeltet ditt, hva dette angår!
   Ser du enkens skjerv nå – hva den vitner om? Mens det en leser om de skriftlærde her får det nærmest til å velte seg i deg! Måtte Hans lys få bryte igjennom i forsamlingene i dag, så vi igjen kan se sant på forholdene!

   Derfor, på grunn av det vi har vært igjennom i Guds ord nå, har jeg satt som overskrift over denne talen: Enkens gave, men også: I hjertets tro og tillit!