Noe vi bør legge oss på hjertet er dette – de forskjellige historiske personer i Skriften, hvor store de så måtte være, har kun frelsende betydning for oss i den grad de kaster lys over Jesus! I så måte er det grunnen til at Sakkeus, hans person og hans historie, har betydning for oss. Det er altså i den grad Jesus får stige frem, at historien hans har noen betydning for oss.

   Og Jesus kom inn i Jeriko. Slik begynner denne teksten, og da er det betimelig å spørre: Tror du Han bare slik tilfeldigvis kom inn i denne byen? Vi kan jo også spørre i den forbindelse: Tror du det er noe tilfeldig i Jesu liv her på jord i det hele tatt?
   Nei, som vi leser i Joh 4, om den samaritanske kvinne ved Sykars brønn, hun med de mange samboerskap, det vil si, et liv i brudd med Guds lov, så heter det at Jesus måtte reise gjennom Samaria. (Joh 4:4). Det skyldtes ikke at Han ikke kunne ta en annen vei for å komme dit Han nå hadde tenkt seg, men det gikk en sjel der i Samaria, som var blitt klar over elendigheten i livet sitt, at det var under Guds dom, og derfor bevirket et rop fra hjertet om utfrielse på ett eller annet vis. Hun var en samaritan, så hun hadde så langt ikke noe håp knyttet til Israels Gud – ikke før den dagen da Han satt der på brønnkanten av den brønn hun skulle øse opp vann fra. Han hører dette ropet fra et menneskehjerte, forstår du – og Han kom til henne med det levende vann. Det vann som utsletter enhver synd og renser oss fullkomment for den levende Gud, det vil si, at det gir oss det evige liv, for den som er uten synd har rett til livet, vitner Guds lov! Ja, tenk - rett!
   Har det gått opp for deg at Jesus har kjøpt deg denne retten, å stå syndfri og dermed skyldfri for Den Hellige? Om ikke så har du behov av den øyensalve evangeliet i virkeligheten er!

   En nedslått og sørgende kvinne i Sykar, sørgende over sitt syndeliv mer og mindre bevisst. Det er en akt av Gud, når et menneske kommer i den situasjon, da har de så langt fått kontakt med Ham via loven. Den (loven) er svært så opplysende både hva oss selv og Gud angår, men kan ikke opplyse oss om veien til Ham, det vil si, Hans favn. Nei, tvert imot den forårsaker kun en bevissthet om Hans fravær og mishag, og det vil si, at den ikke kan forsone oss med Ham eller Han med oss, men etterlater oss som det heter i Rom 3:23, uten ære for Gud!
   Heller ikke denne da hadde hun noe håp om bedring – nei, hvor skulle vel det komme fra for en som henne? Men så er det altså kommet en som en direkte følge av den smerte hun bar i seg! – å du forunderlige Gud! Hør hva Han sier til henne – og la det være et ord også til deg som ikke ser noen vei ut av uføret - Joh 4:10: «Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt Ham, og Han ville gi deg levende vann!»

   Og nå leser vi i teksten vår: «Og Jesus kom inn i Jeriko og var på vei gjennom byen. Og se, der var en mann som hette Sakkeus»!
   Ja, se der var en mann som hette Sakkeus! – årsaken til at Jesus var i Jeriko denne dagen, der var en på tollboden der som gikk med det samme rop i hjertet som også var i den samaritanske kvinnes. Hør bare hva Jesus lenger ute i beretningen roper til Sakkeus, der han satt oppe i morbærtreet – vers 5: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus.» I dag må jeg!

E.K

   Joh 8:29: «- jeg gjør alltid det som er til behag for Ham (Faderen). Nå er det også Faderens vilje som skjer i Jeriko i forbindelse med denne overtolleren. Som det står om ham: «Han var overtoller og en rik mann!» Han var altså en velstående mann og levde som en følge av det et bekymringsløst liv hva penger angikk. Men han fikk altså erfare, som så mange andre, at det kan ikke tilfredsstille sjelen. Som en meget kjent styrtrik person nylig sa det – noe slikt som: Jeg skulle ønske alle kunne bli styrtrike, for å erfare at det ikke er der tilfredsstillelsen er å finne!
   Nå gikk Sakkeus der med uroen i sitt indre menneske, og dermed et rop bare Gud kunne høre! Og Herren kom, som en følge av det nødrop Han selv hadde skapt! «Sakkeus, skynd deg og kom ned!» Skynd deg! – for nå er tiden for det urolige hjerte over!
   Sakkeus, han som gikk der så dømt av sitt eget hjerte, for sin synd, at han hadde gått i okkupasjonsmaktens tjeneste for en god stilling og et godt utkommes skyld! Hadde solgt sin sjel på et vis! Nå ville Herren selv ta inn hos ham! Og da åpenbares synderens reaksjon i forhold til Jesu forlatelse og tilgivelse – vers 6: «Han skyndte seg da og steg ned, og tok imot Ham med glede.»
   Med glede! – tenk Jesus vil være min venn! – hvilket overraskende perspektiv! Han gikk for meg en blodig sti, og jeg som skyldig var slapp fri! Her er ikke noe – selvfølgelig, jeg er jo jøde! – jeg er jo et Abrahams barn! – jeg er jo verdifull! – jeg er jo skapt i Guds bilde! – nei, det er kun en overraskende og overveldende forundring og glede over at det gjelder meg – jeg som fortjener det minst av alle – ja, aldeles!

   Sakkeus kjente Israels Gud, så langt som Guds lov kunne formidle det, den samaritanske kvinne var, som nevnt, fremmed for Ham, men Herren kom til dem begge uavhengig av dette! Merk deg det nøye – Han kom til dem! Han skapte hungeren og tørsten og Han stilte dem! Vi bare knapt aner hva det vil si å være fortapt, å være i et åndelig mørke, det er så tett og så aldeles uten noen lysning, at det er mulig for oss å finne frem!
   Lovens inntrengen i dette mørket er ikke en lysning til veiledning ut av det, men bare åpenbarer oss til en viss grad, hvor ille det egentlig står til, og skaper dette sanne behov etter utløsning – en utløsning vi aldri kunne funnet frem til selv, som det står i 1 Kor 2:9: «Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker Ham.»
   Ikke oppkom i noe menneskes hjerte! – har det demret for deg, hva dette innebærer? Så legg fra deg all egeninnsats, det vil si, noen tro på det, og bli stille for Herren! Da er det iallfall en ting du kommer til å erfare, nemlig hvor lite du tror på Ham – hvor liten tillit du i virkeligheten har! Vi må vel sette våre kluter til også? – vi må vel bidra her? Det du egentlig sier da er – jeg tror ikke på Ham her! – med andre ord, du gjør Gud til en løgner, når Han forkynner deg evangeliet! Du tenker – så god kan vel ikke Gud være?
   En kan frykte for at mye såkalt kristen tjeneste er drevet av denne ånd, denne vantro til evangeliet!
   Men du, se hen til Sakkeus og den samaritanske kvinne og bli, som Rosenius skriver i sangen: «- en blant de synderes skare, som kun vet å takke og love!»