Gled dere!

Fil 4:4 - 7

   4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! 6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

   Merk deg hva som sies deg - ja, nettopp deg - her: «Vær ikke bekymret for noe!» (v.6a). Ikke for noe? Nei, ikke for noe! Ikke for noe som helst! Det er jo nettopp det som sies deg her! Det står i Skriften om å være Ordets gjører, og ikke bare dets hører. (Jak 1:23). Det har å gjøre med mottakelse - at Guds ord finner rom hos meg. At det finner feste! Du kan høre så mangt, men når det inn slik at det vedkommer deg?
   Dette ordet - ja, alt Guds ord vedkommer deg, for det er Herrens ord til mennesket! Og her sier Han: «Vær ikke bekymret for noe!» Hvorfor ikke? Hvordan kan det være mulig i en så utrygg verden, en verden som ifølge Ordet selv, ligger i det onde? (1 Joh 5:19). Det er altså ikke bare tale om en ond innflytelse, men den ligger i det! Vi er altså midt i fiendens leir, en leir som ifølge Skriften har ingen ringere enn djevelen selv som fyrste. Han er riktignok slagen, men han er fremdeles mektig virksom den tid han har igjen, før det settes endelig sluttstrek for alt som hører denne tidshusholdning til. Og så får vi likevel oppfordringen fra Ham som kjenner alle ting, at vi ikke behøver å være bekymret for noe. Igjen: Hvorfor? Jo, det er et salig svar på dette hvorfor: Fordi Herren har tatt på seg din sak! Han er blitt din sjels tilsynsmann og hyrde. (1 Pet 2:25).
   Stans for det nå! Din sjels tilsynsmann! Hva er en tilsynsmann? Det ligger jo i selve ordet - det er en som har tilsyn med noe bestemt. Det er en som er satt til å ha tilsyn med noe bestemt. Det er altså hans yrke, hans profesjon. Prøv å stanse noe da, for dette forunderlig store, at dette er Herren for deg! Han er din tilsynsmann! Den som ser til at alt står vel til med deg. At du ikke lider noen skade. At du ikke går tapt. Helt ned til dette, å holde regnskap med hvert hår du har på hodet! (Luk 12:7). Kan du fatte dette? Nei, neppe, men du kan få lov, her og nå, å tro det!
   Men Han er mer enn din sjels tilsynsmann - Han er også din sjels hyrde! Og la meg gjøre det klart hvem jeg taler til og om, nå - det er deg som nettopp på grunn av din egen tilkortkommethet, din synd, og dine mangfoldige nederlag, må klynge deg til Ordet om Jesus! Det vil si det samme som å klynge seg til Jesus selv det, vet du. Han er din sjels hyrde! Og hva er så hyrdens oppgave? Det ene er jo å beskytte mot angrep - holde rovdyret borte. Det villdyret som ofte uten noe forvarsel kan kaste seg over deg - har du opplevd synden slik noen gang? - og knuse hodet på giftslangen som ligger skjult i gresset. Da er synda enda farligere. Det er hyrdens oppgave å avsløre og ta seg av dette!
   Og så er det hyrdens oppgave å lede deg til den beste føde - lede deg til den føde du nettopp trenger for å vokse til! Tror du ikke Han vet hva det er? Jo, det gjør du vel!

   Denne teksten kaller deg til saktmodighet! «La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker,» leste vi her. Først: Hva er saktmodighet? Hva er det å være saktmodig? Hva er et saktmodig menneske for noe? Det er et menneske som har lagt sin sak i Herrens hånd! Som har lagt sine bekymringer frem for Ham, og dermed overgitt sine bekymringer til Ham. Det er ikke noen prestasjon fra vår side. Det skjer der hvor den tro vokser frem, at jeg behøver jo ikke å bekymre meg for noe, for Herren har tatt på seg min sak. Bekymring, angst og lignende kommer jo frem i oss stadig, på grunn av vårt kjøds skrøpelighet, men vi skal ikke bli frelst fordi vi overvinner dette. Det er ikke loven som er vår vei til himmel og salighet, men Guds nåde åpenbart i Jesus Kristus. Men det er denne frie adgang vi har, til å komme til Herren med all skrøpelighet og synd, og vite for visst, at Han har båret det alt sammen for oss - og vi behøver altså ikke være bekymret mer. Han har gjort soning for din synd, før den skjedde! Og bekymring er jo synd! Årsaken til bekymring er jo i egentlig forstand, at vi ikke stoler fullt og fast på Herren! Så takk Gud, at Han kom for å kalle syndere! Så takk Gud, at Han gjorde soning for all verdens synd!

E.K.

   Men skal andre bli kjent med din saktmodighet, så må du selvsagt først være blitt saktmodig! «La alle merke at dere er vennlige,» står det i den såkalte kirkebibelen. Det må du gjerne, men det er da noe helt annet.

   Hva er det som er skjedd nå, mens du satt og hørte? Jo, Herren har åpenbart seg for deg! Du har sett Herren i kveld! Er det ikke Han vi har talt om? Og Han åpenbarer seg for deg, nettopp i sitt Ord - i vitnesbyrdet om Ham! Og der hvor et menneske får se Ham, som sin frelser, gitt av Gud, der skjer nettopp det vi leser om her - Guds egen fred stiger inn og opp i det mennesket! «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.» (v.7).
   Heller ikke det kan du ordne med selv. Du må få det gitt! Det er Guds fred - den som overgår all forstand - som skal bevare ditt hjerte og dine tanker i Kristus Jesus! Ikke du, men den fred som følger evangeliet - nådens ord! Herren er i evangeliet! Derfor heter det om evangeliet, at det er en Guds kraft til frelse! (Rom 1:16).

   Hør apostelens ord til deg! Er det rett å si det? Ja, men det sier ikke alt som er å si. Hør hva Jesus sier om apostlenes ord: «Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg.» Du har vel hørt de som sier: Jeg holder meg til Jesus jeg. Han har sagt så mye fint. Men jeg tar ikke til meg alt som Paulus sier. Hva sier Jesus her?:  «Den som hører Paulus, hører meg, og den som forkaster Paulus, forkaster meg.» Paulus hadde ikke noe eget budskap å gå med, like lite som du og jeg har det. Og så fortsetter Jesus med å si: «Men den som forkaster meg, forkaster Ham som har sendt meg.» (Luk 10:16). Altså Faderen!
   Og da kan jeg si deg med full overbevisning nå: Hør Herrens ord til deg!: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» (v.4).
   Hvordan kan vi glede oss alltid? Av samme grunn som vi skulle slippe å være bekymret for noe! Herren er og forblir vår sjels hyrde og tilsynsmann! Det vil Han være, og det er Han, så lenge vi ikke vender Ham ryggen og gir oss over til verden igjen, eller vil grunne vår egen rettferdighet, ved gjerningsstrev, som jo er en ganske annen rettferdighet enn den som er gitt oss i Jesus Kristus!

   Jeg vil spørre deg - etter at vi har vært samlet om dette Herrens Ord! Har du noen grunn til glede? I kveld skal du få se det igjen: Jeg har ingen virkelig grunn til å være bekymret for noe som helst! Det er bare djevelens og mitt gamle menneskes innskytelser, for at jeg skal slippe Herren av syne, og kun se på det verden og jeg selv er i stand til å tilby. Nei, min venn, du har fått noe langt større å bo og bygge på - nemlig Herren selv. Det er Hans hånd som er under deg og løfter deg igjennom. «Frykt ei, jeg er med deg, Skjønne løftesord,» som det heter i en sang. Og det er forskjellen på oss og Ham, om Hans ord kan det aldri sies: Det er bare ord! Nei, Hans ord er alltid et uttrykk for noe virkelig! Alltid! Så gled deg i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled deg!