|
Jeg har nå prøvd meg som
forkynner noen år etter hvert, og jeg prøver jo å få sagt nettopp
dette til folk, som
vi hører her: Du som vil bli frelst, du skal få ta livets vann uforskyldt! Det vil jo si: Helt uten grunn i deg! Og det forkynner
jeg jo fordi jeg har opplevd det selv, at det Ordet vitner her, slik
er det! - Jeg fikk det for intet - og ikke minst - jeg får beholde
det for intet! Det har aldri sin grunn i deg, for dette er
noe som er gitt deg i Jesus Kristus, og der er ikke noen forandring,
der er ikke skiftende skygge.
Men nå er det engang slik, at
også jeg som forkynner dette, jo bare er et menneske - så kan du nå tro
dette da? Er jeg pålitelig? Men som du hørte av teksten her, er det
ikke jeg som forkynner deg dette, jeg er nå bare en formidler av det. Hør
hvem som forkynner deg dette: «Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare
morgenstjerne.» (v.16b).
Har Han nådd frem til ditt hjerte med sitt budskap? - Eller går du der i
«skoddeheimen» og prøver å være en kristen etter beste evne?
I dette budskapet er Guds kraft til frelse virksom - ja, det er
Guds kraft til frelse! - Det er det som setter en synder inn i
livssamfunn med Gud. Og det menneske som er satt inn i livssamfunn med
Gud, det er fremdeles en synder i seg selv og sliter derfor med sine ting,
men det kan ikke lenger finne ro i det! Det kan ikke slå seg til ro
i noe som det vet er Gud imot eller i et verdslig sinn. - Og da et viktig
spørsmål: Hvorfor? - Er det fordi det er blitt så fromt og hellig og
kristelig? - Nei, ikke i den forstand vi vanligvis tenker oss disse ting
- for et slikt menneske kan se på seg selv og ikke se annet enn synd og
elendighet - nei, det har sin grunn ene og alene i dette: Rett og slett
at det har livssamfunn med Gud!
Og jeg spør deg da, du som er «vel bevandret udi den kristne tro -» hva
grunn kan et menneske ha livssamfunn med Gud på? Det finnes bare et svar
på det: Nåden!
Der hvor denne åpenbaring ikke er, der er heller ikke noe hellig liv! Der
kan man vel sette opp visse «gjerder» - men det blir slike gjerder - ytre
stengsler - som man helst sniker seg utenfor så snart en får mulighet, for det er bare et ytre hinder, det er ikke noe her inne (i ditt eget
bryst) som styrer en.
Så ser man da også all denne eksperimenteringen etter
hvert, i forhold til det annet kjønn, på det seksuelle området, i
forhold til film, teater, underholdning, musikk, mammon osv., fordi
det er ingenting her inne i en selv som tukter en - ingen sorg over
seg selv eller «bedrøvelse etter Gud,» som Skriften kaller det (2
Kor 7:10) - fordi det ikke er noe liv!
«Jeg er Livet!» sier Jesus. Så «den som har Sønnen,
han har livet, den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet.» (1
Joh 5:12).
Du må bare baske på alt det orker altså, det vil alltid være forgjeves. -
Det du er kalt til, det er å ta imot livet uforskyldt.
Igjen: Hva er
det som er årsaken til all denne eksperimentering blant kristne i
dag? - At det som verden mesker seg i, virker så tillokkende, mens
Bibel og oppbyggelseslitteratur ligger der som tørt og kjedelig stoff?
Skriften svarer helt enkelt på det: «Uten åpenbaring blir folket
tøylesløst.» (Ordspr 29:18a).
Den åpenbaring du får, når du vil og virkelig går inn for å holde hjerte,
tanker, ord og gjerninger - ja, hele livet ditt rent, slik som Gud vil ha
det. - Har du virkelig gjort det noen gang? Da får du en åpenbaring - det viul si,
sant lys over din egen person. - Men denne åpenbaring i seg selv kan ikke
sette noen ting i rette skikk, det vil si, i livssamfunn med Gud - den kan bare
drive deg frem til den åpenbaring som virkelig gjør det: Lys over Ham som
har vært død for synden og fremdeles lever!
Hør hva Skriften sier om dette: «Guds nåde er åpenbart
til frelse for alle mennesker. Den (altså Guds nåde) opptukter oss
til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig
og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.» (Tit 2:11-12).
|
Du som måtte sitte her og kjenne deg dømt i ditt indre - du som lider så
ofte om dagene, fordi du er som du er: Guds nåde er åpenbart til frelse
for deg! Det er gitt deg alt sammen, akkurat slik som du sitter der nå!
Og du som måtte ha det så greit - tror du det gamle menneske kan oppdras
ved bud og regler, bare de blir alvorlig nok lagt innover det? Du trenger
i så fall alvorlig til lys - for du er i mørket!
Men du som sliter - det er ikke enkelt å tro evangeliet, når du virkelig
ser deg selv, hva du har tillat deg osv., kanskje ting som er
uopprettelige - du trenger virkelig til å skjønne hvem som forkynner deg dette
budskapet. Han vil gi deg troen, og det gjør Han nettopp ved å la deg høre
sin røst - hyrderøsten - den som tiltaler deg ved navn, og sier:
«Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» (v.16b).
Det er jeg som forkynner deg, at du får ta livets vann uforskyldt.
Det er meg Skriften har vitnet om som frelser og forløser helt fra
fallets dag av. - Det er jeg som taler til deg nå fra Bibelens siste blad.
Hos Jesaja vitnes det om om Ham: «På den tid skal hedningefolkene
søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag. Og
Hans bolig skal være herlighet.» (Jes 11:10).
I 4 Mos 24:17, leser vi: «Jeg ser Ham, men ikke nå. Jeg
skuer Ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter
seg fra Israel.»
Han er det som taler til deg nå, der Han sitter i himmelens helligdom:
«Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne. Ånden og bruden
sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han
får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!» (v.16b-17).
Det er ikke noe gagn i å se denne
mektige person som sitter der i himmelen, om ikke dette ordet får nå frem
til ditt hjerte og din samvittighet: Uforskyldt!
Johannes selv falt som død ned for føttene Hans, står
det, da han fikk se Ham - og hør hva som reiste ham opp igjen:
«Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var
død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden
og dødsriket.» (Åp 1:18).
Hva er det Jesus egentlig sier til Johannes her? Han sier ikke bare:
«Frykt ikke!» - men Han gir også en begrunnelse for det: «Jeg var død!»
Altså: «Johannes (og her må du gjerne sette inn ditt eget navn) jeg har
sonet din synd!» Derfor, frykt ikke!
Og så sier Han videre: «...og se, jeg er levende i all evighet!» Det vil
altså si, at Gud i himmelen tok imot denne soning, og reiste Ham opp fra
døden. Derfor, frykt ikke!
Det er jo den samme Herre og
Mester som taler til deg her nå - og Han legger ikke noe mer på deg enn
Han la på Johannes, og det vil si, ingenting! - For dersom det var et
men - om det så var så lite at du måtte bruke mikroskop for å se det -
ja, så kunne det ikke lenger hete uforskyldt!
Det er virkelig slik, at Han ikke har lagt noe på deg, men har lagt det
på seg selv alt sammen! - Han bar det alt!
Får du lyst til å gå bort og leve for synden og verden - følelsesløst og
likegyldig - når du hører dette?
Nei, når det begynner å gå opp for ditt hjerte, at Guds nåde som er
åpenbart til frelse for alle mennesker, også dermed er åpenbart til frelse
for deg, da gjør det noe med deg.
Men altså, det er ikke dette som skjer med deg som er åpenbaringen til
frelse - det skulle en jo nesten tro, da vi stadig er på jakt etter
eventuelle nådevirkninger i oss - men det er Guds nåde i seg selv.
Han står som et banner for folkene, som vi hører - heist opp på korsets
tre: Der frelste Han deg! - Der er Guds nåde åpenbart til
frelse! Så se dit!
Jeg tør si, at Jesus har forkynt for deg her og nå! -
Det er Hans budskap og ikke mitt eller noen annens. Nei, det står
om det mål Han har satt for oss, at det ikke oppkom i noe menneskes
hjerte. (1 Kor 2:9). .
|
3 søndag
i åpenbaringstiden
