Edel vingård = Guds menighet. Dem i hvem Guds Ånd har tatt bolig. Der – i den – er Gud nå til stede i denne verden. Den kalles derfor i 1 Tim 3:15 – sannhetens støtte og grunnvoll!
   Jevnlig utsatt for djevelens forførelse og angrep. «Kom i hu det ord som jeg sa til dere, minner Jesus oss om i Joh 15:20: «En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt mitt ord, så skal de også holde deres.»
   En forferdelig avvei vi slår inn på om vi tror at vi kan vokte denne vingården – nei, det bare Herren alene som er dens vokter, som vi leser det her i teksten. Derfor er vår oppgave å holde oss nær til Ham, fly til Ham med alt. Det er det Han har gitt oss den åpne adgang i bønnen til – og i tillegg forsikrer oss om at Han selv går i forbønn for oss!
   Årsaken til at det så ofte går galt med kristenheten i verden er, at de er opphørt med det, og tror de selv kan råde for sin vei, som profeten advarer imot i Jer 10:23: «Jeg vet, - jeg vet, sier han! - Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.» Vet du det? Du har tenkt deg til himmelen – ja, men kjenner du Veien dit, til enhver tid? Vet du alltid hvordan du skal forholde deg til de forskjellige ting som møter deg her i verden? Nei, men Hans Ånd er alltid hos deg, du som tar din tilflukt til Jesus alene! Det innebærer altså – du som ikke vet deg noe annet til frelse, enn hva som er gitt deg i Ham! Han vokter deg, står det!
   «Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd,» vitner Asaf i Sal 73:23. Og fra Hebr 13:5b, en henvisning fra apostelen til det som kommer fra Herrens egen munn: «For Han har sagt:» - Han har sagt! – «Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.»
   Men det er en forutsetning her! – Å nei, jeg er allerede så trett, og så kommer det her en forutsetning! Med andre ord – det er noe som må oppfylles for at dette skal stå ved lag! Ja, vi møter mye av det i forkynnelsen, dessverre – men nå skal du høre hva denne forutsetningen er, nemlig at du blir værende i Hans hvile alene, den hvile Han kjøpte deg så dyrt med sin egen tjeneste og sitt blod på korsets tre!
   Vet du, at det er en grunn Satan aldri setter sin fot på, og Gud har blåst all din synd så lang bort som øst er fra vest! Derfor kan du be Satan og ditt eget fordømmende hjerte dit hen når de kommer med sine anklager! Vet du, Satan, at mine synder er ikke lenger i mitt hjerte, men lagt på det Guds lam og sendt ut i ørkenen så langt som øst er fra vest, det vil si at de er ikke mer for Ham!
   Ja, men du opplever dem jo? – ja, men frelsen hører Herren til! – det er Han som forkynner meg at Han har tatt dem bort – ikke ved å drive dem ut av meg – men ved å legge dem på Jesus i mitt sted!
   Det er en sanger som skriver slik om det: «Hvor er vår synd? Hvor er vår dom? Hvor er vår straff og last, når alt tilregnet ble Guds Lam, til korset naglet fast?»
   Ja, du kjenner vel svaret, ikke sant? Der ble de altså borte, idet de med alle sine konsekvenser ble flyttet fra meg og over på Ham! – og hva var det Han tok bort der? – jo, det må du høre så langt inn i hjertet at det gror fast der inne - Kol 2:14: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok Han bort da Han naglet det til korset.»

E.K.

   Det tok Han bort! – det vil jo da si, at det ikke er mer, ikke sant? Tenk deg nå at du sitter fengslet anklaget for en hel masse saker – dagen for rettssaken er kommet og du blir hentet på cella og ført opp i rettssalen. Men da aktor skal lese tiltalebeslutningen, så finner han den ikke noe sted, og ingen andre gjør det heller. Den er borte! Hva er denne personen tiltalt for? – nei, se det er det ingen som vet! Men glem ikke – for det er hva som skal bevare deg i et sant forhold til Jesus – det kostet Jesu dyre blod å frelse meg en dag!
   Han satte ikke bare et pennestrøk over skyldbrevet vårt, men Han naglet det til korset!
   De som lever her – har hjertet rettet på dette kan vi si – de er denne edle vingård på jord, som profeten synger om i teksten vår, og oppfordrer oss til å synge med. Den er edel fordi hver eneste en i den er skjult i Kristus! Eden er igjen uten syndere, for å bruke et bilde!
   Du er syndfri! – men ikke i deg selv, det opplever du vel hver dag på ny, men i Kristus Jesus! – og det er hva du skal regne med i ditt forhold til Gud og intet annet! Det er hva som bærer frukt! «- de skal fylle jorderike med frukt,» hørte vi av teksten her. – Og det ser vi jo, over hele verden finner du frukt av dette evangeliet! Men merk! - av evangeliet! Det er mye som kalles Guds rike på jord som ikke er det, men kun en etterligning! Der hvor Gud bygger en kirke, er det vel Luther uttaler et sted, der bygger djevelen et kapell ved siden av!

   Om du skulle lure på, eller tvile på, at Gud er miskunnelig mot deg, da må du se på Golgata, og ikke noe annet sted!
   Så leser vi dette velsignede om Herren her i teksten vår mot slutten – og hvilken velsignelse er det ikke å bli sittende igjen med den sannhet om Ham og Hans forhold til oss – vers 4-5: «Hadde jeg torner og tistler mot meg i krig, da ville jeg gå løs på dem og brenne dem opp alle sammen» –  ser du Herren, den fortærende ild imot all synd her? Ja, men så stanser det ikke her, men Han slår døren på vidt gap for disse som er som torner og tistler mot Ham – ja, i krig mot Ham – og hør da: «dersom de da ikke skulle søke vern hos meg og slutte fred med meg, ja, slutte fred med meg.»
   Ser du? – hvor er denne åpnede dør? – jo, igjen – på Golgata! Derfor kalles du – hvor du så måtte befinne deg, ved det du hører i 2 Kor 5:18-21: «Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.»
   «- for at vi i Ham – i Ham - skal bli rettferdige for Gud!»
   Du ser det er ikke de torner og tistler som makter å forandre seg og alle de ting vi så ofte hører om her, men rett og slett de som søker vern – vern – hos Ham!
   Som Han forkynner så like ut i det kjente vers i Jes 1:18: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.»
   Står fast også i dag det!