Melkisedek, denne kongen i Salem som han også kalles, det vil si, konge i fredens rike, uten noen begynnelse, og da også uten noen ende – med andre ord, et evig fredens rike, et evig Salem!
   Dette er satt opp som et bilde, et forbilde, på Jesus Han som skulle komme, og som denne teksten taler om!
   Noen ord om dette i Hebreerbrevet: Hebr 5:6: «Likeså sier Han også på et annet sted: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.»
   Jesus, Han, forsoneren som du har tatt din tilflukt til, da du har hørt vitnesbyrdet om at Han bærer sårene til soning for din synd på sitt legeme – Han er prest til evig tid hører du her. Din frelse er altså en evig frelse i og med at den er i Ham! Disse så Han bærer til en soning for din synd, de blir jo ikke borte fra dette evige legeme!
   Hebr 5:10: «- og Han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.»
   Av Gud kalt det! – med andre ord utvalgt til og innsatt til dette av Gud selv. Ser du da hva din frelse er bygget på? – noe bristeferdig som du lett kan ødelegge? – nei, på et evig legeme, et som aldri i evighet forgår!
   Hebr 6:20: «- der Jesus gikk inn som forløper for oss, Han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.»
   Som forløper for oss! – hørte du det? Hvem gikk inn som forløper for oss? - Han som ble yppersteprest – det vil si, den som bringer offeret for folkets synd innfor Guds åsyn - til evig tid etter Melkisedeks vis.
   Videre Hebr 7:11: «Dersom det nå hadde vært mulig å nå fullkommenhet ved det levittiske prestedømmet - som folket jo var lovbundet til - hvorfor var det da behov for at det skulle fremstå en annen prest etter Melkisedeks vis, og ikke en som ble kalt prest etter Arons vis?»
   Du hørte spørsmålet? Ja, hvorfor måtte det levittiske prestedømmet byttes ut med et nytt og bedre? – et som folket ikke var lovbundet til, og som det derfor ikke var mulig å nå fullkommenhet ved, som vi også kan lese i Hebr 7:19: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.» Og hvem er dette bedre håp som blir ført inn? – jo, Han som er prest etter Melkisedeks vis! Han ved hvem all synd er tatt bort fra evighet til evighet! Den evige prest som ifølge Hebr 7:25, kan fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham, da Han alltid (la oss gjerne si evig) lever til å gå i forbønn for dem.
   Vi kan lese i Sal 2:2-6, hvordan fienden hater denne innsettelse: «Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot Hans salvede: 3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! 4 Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler Han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder Han dem: Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg.»
   Endatil i dag tales det om å gjenreise templet i Jerusalem. Det er ikke noe en kristen kan applaudere - den tjenesten er jo som vi hører i teksten vår avsatt. Det er altså et direkte angrep på Han som Gud har innsatt. Alltid noe vanskelig i diffust ved det som omtaler de siste tider, men skjer det så skjønner vi hvorfor nettopp Antikrist kommer til å sette seg i det templet.
   Hebr 7:13-19: «For Han som dette blir sagt om (det er Jesus), tilhørte en annen stamme, og ingen fra den stammen har hatt noe med altertjenesten å gjøre. For det er en kjent sak at vår Herre er runnet av Juda, og Moses har aldri sagt noe til den stammen om prestedømme. (Altså ikke et prestedømme etter loven!) Og alt dette blir enda mer klart når det fremstår en annen prest, som er lik Melkisedek. Han er blitt prest, ikke etter en lov om legemlig avstamning, men ifølge et uforgjengelig livs kraft. (Han har altså innført det uavhengig av loven, i kraft av sitt eget fullkomne liv!). Han får jo det vitnesbyrd: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. Et tidligere bud blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig. (Og så kommer dette vers 19 igjen): Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.»
   Ved det! – ved det bedre håp som er blitt ført inn! Ved hva nærmer så du deg Gud?

E.K.

   Hebr 7:21: «For de andre er blitt prester uten ed, men Han er blitt det ved ed fra Ham som sier til Ham: Herren sverget, og Han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.»
   For de andre er blitt prester uten ed! Ja, blant annet Kaifas og Annas, og du ser hvordan det gikk med dem – de endte opp med å korsfeste Herren!
   Vi får være glade for at det ikke er ved deres tjeneste vi skal bli frelst, men ved Ham som ble innsatt ved Guds ed, grunnet på det vi leser i Apg 17:31: «For Han har fastsatt en dag da Han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som Han har utvalgt til det, etter at Han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise Ham fra de døde.»
   Et uforgjengelig livs kraft, som det ble vitnet om. Hans offer ble altså mottatt, og Hans oppstandelse fra de døde understreker og vitner om nettopp det!

   Nå ser vi Davids vitnesbyrd her i teksten i det rette lys: «Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Din makts kongestav skal Herren rekke ut fra Sion: Hersk midt iblant dine fiender!»
   Han oppreiste Ham fra de døde, etter at Han hadde gjort fullgod soning for verdens synd, og innsatte Ham som den evige konge etter Melkisedeks vis! Jesus har som kjent ingen begynnelse – nei, i begynnelsen var Han allerede til kan vi lese i Joh 1:1 – ja, Han er begynnelsen vitner Han i Åp 22:13.

   Nå skal vi til slutt lese noe som er Herrens tale direkte til deg ved apostelen i Hebreerbrevet - Hebr 6:16-20: «Mennesker sverger jo ved den som er større, og eden er for dem en stadfestelse som gjør slutt på all motsigelse. Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart hvor urokkelig Hans vilje er, innestod Han for det med ed, for at vi skulle ha en sterk trøst ved to urokkelige ting, som utelukker at Gud kunne lyve - vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som ligger foran oss. Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor bak forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss, Han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.»
   Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart hvor urokkelig Hans vilje er, - Han vil altså vise deg hvor urokkelig Hans vilje er, da Han vet at du er svak ved at du har del i det ulykksalige fallet, bort fra Ham, og dermed tillitten til Ham som de første mennesker hadde - derfor innestod Han for det med ed, for at vi (det vil si, du), skulle ha en sterk trøst ved to urokkelige ting, som utelukker at Gud kunne lyve!

   Er det da bra nok det Han har lagt som et fundament for vår frelse? Det er jo i grunn meningsløst å stille et slikt spørsmål, men av og til må det nok til for å vekke oss opp! – og vissheten stiger opp i hjertet – ja, det er nok det som Jesus gjorde!  «Er vi troløse, så forblir Han trofast. For Han kan ikke fornekte seg selv.» (2 Tim 2:13).  Nei, Han forblir den samme til evig tid, som vi leste og hørte!