«Da sa Aron til dem: Ta gullringene som hustruene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom til meg med dem.» (v.2).
   De ofret det beste de hadde - gull, for å skape seg en gud, og det ble en avgud som førte dem alle i fotapelsen, som vi ser her.
   Vil du finne en erstatning, eller et tillegg til hva Gud allerede har gitt deg i Kristus, da har du et strålende eksempel her på hvordan det vil ende!
   Folket samlet seg om Aron – leser vi her - og sa til ham: Kom, lag en gud for oss, en som kan dra foran oss!
   Å, hvor gjerne vi vil ha noe synlig å følge! – noe vi kan ta og føle på, og likesom ha en viss kontroll over. Du ser hva det blir da, ikke sant? – ja, det blir i ordets rette forstand, vår gud! En vi har skapt med våre hender, vår innsats, vår tanke, vår kunnskap osv., men skal da bare være et synlig uttrykk for Ham som står bak det hele, og er den vi mener oss å egentlig tilbe gjennom dette ytre.
   Verken Aron eller folket mente å følge noen annen gud ved det de opprettet her, men ville bare ha noe synlig, noe påtagelig å forholde seg til. Men hva sier ikke for eksempel Peter i 1 Pet 1:8, om de sanne troendes forhold til Herren: «Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent Ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser Ham.»

   Har du sett Jesus? Nei, selvsagt har du ikke det. Han er ikke til stede på den måten her på jord nå, men er du en levende kristen, så er det fordi du har sett Ham i ånden, som Skriften taler om! Ikke slik at du lukker øynene og prøver å se Jesus for deg – nærmest mane Ham frem for å si det slik – men du ser Ham ved Den Hellige Ånds virksomhet, slik Han fremstår i Ordet. Han maler Ham ut for deg, derfor er det så viktig å høre om Ham, sann forkynnelse, lese om Ham i Skriften og i skrifter som har vært anerkjent som evangeliske og sanne.
   Og her er vi straks inne på noe som kan bli en slik gullkalv for oss, og som får oss til å skille oss ut ved noe vi mener å finne hos oss selv som da er unikt, det vil si, skiller oss fra andre som vi mener ikke har del i dette – nemlig sann forkynnelse!

   Dette kan lett bli vanskelig å forstå for oss, men la oss nå forsøke. Jeg tror virkelig at jeg har en sann forkynnelse, ellers hadde jeg ikke våget å stå frem i Hans navn, men det får meg ikke til å peke på meg selv, men tvert imot, dersom jeg virkelig blir bevart i sannheten, så bevirker det at jeg peker bort fra meg selv til Ham, det Guds lam som bærer verdens synd! Og det gjelder oss som forsamling også – begynner vi å vitne om oss selv, at her til oss må du komme om du skal møte sann forkynnelse, da har vi sporet av og er i virkeligheten på vei til en falsk forkynnelse! Fall heller på kne da og be om at Han må bevare oss i en sann forkynnelse.
   Ja, vi tror at vi er lært av Gud og bærer frem en sann forkynnelse, men det vil i tilfelle vise seg i at vi ikke roser oss selv, men som allerede nevnt, peker bort fra oss selv til Ham!

E.K.

   Det kan være store misjonsorganisasjoner, hvor store deler av medlemsmassen har et sekterisk forhold til den! Hører vi til der – ja, da følger vi den sanne Gud! Hvem har sagt deg det? Ser du ikke at det nettopp er gullkalven du tilber?
   Ja, men det er så mye bra der! - ja, hva med gullkalven? - rent gull til Guds ære!
   Det eneste sanne forhold til den usynlige Gud er det fortrolige samfunn med Ham som oppstår mellom synderen og Ham, der hvor Jesus som det Guds offerlam blir sann for hjertet! Meg til frelse jeg intet vet, uten deg Guds lam! Ene i din rettferdighet, skjules all min skam! Det er Guds rene gull!
   Han har kjøpt deg – ja, nettopp deg, til Gud med sitt eget blod! – Han vil ikke dele deg med noen annen! Det er dette Skriften kaller skjøgekjærlighet, og som særlig skal prege den siste tids kristenhet, som rett og slett kalles Babylon, den stor skjøge!
   La oss vokte oss for alle slike sekteriske tanker personlig, og også unngå å spre det ut til andre, for det er ikke av Gud – og la oss heller takke Ham for at vi tross all vår synd, overtredelser og dumhet har fått et frelsende syn på Hans evangelium. Vær takknemlig for det rett og slett – det tror jeg omgivelsene dine vil merke!
   Alt vi oppretter blir veldig snart noe vi tilber – det har du kan hende registrert? Jesus alene – det kan veldig snart bli et munnhell det også – be Ham om at det må være sannhet for deg! At den nåde Han har vist deg ved Jesu Kristi liv og død, må bli det dyrebare for deg, som du gjerne vil vitne om!

   Vi forstår av denne teksten at vi har med noe alvorlig å gjøre, når det gjelder disse våre gullkalver – Gud vil hjemsøke dem for dette! Men hør nå om Moses – det sinn som nå var i ham – vers 30-32: «Dere har gjort en stor synd.» - Dette heter å tale sannhet like ut! Han la ikke noe imellom her! - og videre: «Nå vil jeg stige opp til Herren. Kanskje jeg kunne gjøre soning for deres synd. Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har gjort en stor synd, de har gjort seg en gud av gull. Å, om du ville forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da stryk meg ut av din bok som du har skrevet!»
   Kanskje jeg kunne gjøre soning for deres synd. Å, om du ville forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da stryk meg ut av din bok som du har skrevet!
   Ser du, han inntar den plass som bare Jesus kunne fylle fullt ut. Det sinn var i ham nå, og talte! – og vi ser det samme hos apostelen Paulus, som vi leser i Rom 9:3: «For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine frender etter kjødet.»
   Det helliggjorte sinn, virket frem ved den nåde de selv fikk leve i! Moses vitner ut fra sitt forhold til Gud: Det er ingen som Gud, Jesurun! (5 Mos 33:26). Vi hører røster iblant oss også i dag, at vi kan hente dette ut av oss selv – men, nei, dette kan bare skje der hvor du må trå til sides og gi rom for Jesus i stedet! Det er Ham det hele dreier seg om! Der er du virkelig fri!