Vismann denne salmisten – han begynner dagen med å kunngjøre Herrens miskunnhet, han begynner dagen med å minne både seg selv og Herren på Hans miskunnhet kan vi si. Og det er jo en salig måte å begynne dagen på, ikke sant – å holde fremfor seg evangeliet – der hvor Herren i en særlig grad åpenbarer sin miskunnhet i det at Han selv går i ditt sted og tar både ansvaret og følgene for din synd! – og dette er jo det jeg gjerne vil vandre i bevisstheten om gjennom dagen.

   Og så ser vi følgene av det hele – han forutsetter det her i teksten vår: «- og din trofasthet om nettene!» Ennå en dag har Herren vist sin trofasthet, ved at Han etter sitt ord og løfte har vært meg nådig, og vist meg sin miskunnhet! Det jeg priste Ham for på morgenen, før dagen riktig hadde begynt!
   Du kan være så viss på Hans miskunnhet at du kan prise Ham for den til enhver tid – ja, før du har tatt det første skritt om morgenen! Du kan ikke garantere for deg selv – med mindre du er åndelig blind – at du skal fullføre dagen til Herrens behag, men du har likevel Hans garanti om at Han vil være deg nådig, og forlate deg hvert feiltrinn, hvor grovt det enn måtte være! Det kan du prise Ham for – ja, kunngjøre på forhånd, for Han vil aldri ta tilbake fra deg det Han har gitt deg i sin Sønn – Han er gitt nettopp for syndens skyld – en fullkommen soning for at det aldri må bli tilregnet deg!

   Nå vil noen si – for likesom å hanke inn dette som de synes blir for fritt: Men det vil jo ikke være naturlig for en kristen å kaste seg følelsesløst ut i synd, for det er kommet inn et nytt forhold til synd!
   Ja, det er riktig det, men det er jo ikke det som er årsaken til Hans forlatelse av synd – det har jo sin årsak i den soning som er gitt ved Jesu Kristi offer! Denne din følsomhet, eller mangel på følsomhet, alt ettersom, i forhold til synd kan jo variere, og av til grovt dessverre, men Hans miskunnhet varierer ikke det minste, den er konstant, som du forsikres om ved det du ser på Golgata! – ja, hva ser du nå der? – hva ser du? – du ser vel det Guds lam som bærer verdens synd? – det Guds lam som bærer din synd? Om ikke, så trenger du Den Hellige Ånds opplysning om hva som virkelig skjer der, hvor Han gjør opp nettopp din sak! Og du tror vel ikke at denne løsepengen er så lite verd, at du kan velte den ved din svikt?
   Nei, det er en farlig ting du kan gjøre med denne din synd, nemlig å unnlate å komme til Herren med den som det er! – å pynte på den, eller helt og holdent se bort fra den. Da vandrer du så visst ikke i sannhet, men i bedrag! Det vil føre til en åndelig tilstand hvor du vil se stadig mindre behov for evangeliet for din egen del – og dermed vil du drive stadig lenger bort fra Herren!
   Vi kan vel si det så enkelt i denne sammenheng – slutt å pynte på deg selv! – med andre ord: Vær sann!

E.K.

   Det går så mange omkring opptatt med denne selvpyntingen – ja, en kan gripe seg selv i dette så ofte også, for en ønsker ikke å bli funnet naken, det er nemlig hva synden gjør med deg der den blir åpenbar, den kler av deg, eller åpenbarer at du i virkeligheten ikke har noe å skjule deg i for Herren! Men vet du hva disse selvpynterne selv kaller dette? – jo, du har vel hørt det, de kaller det helliggjørelse! Som om det å svøpe seg i sine egne skitne filler kan fremstille deg hellig for Gud! Det er det vanvittige som skjer der hvor det er åndelig mørkt! Hvordan søker jeg da Herrens helliggjørelse, når det ikke er å forsøke å ikle seg åndelige gevanter av forskjellig slag? – hør du! – det er å søke den helliggjørelse som er gitt deg i Jesus Kristus, Guds Sønn! – det gjør den som kommer til Herren med sin synd, for å få den byttet i den rettferdighet og hellighet som er gitt deg i Ham!
   Hos denne salmisten i vår tekst fikk det – nettopp det at han søkte og kunngjorde Herrens miskunnhet – den frukt at han kunne kunngjøre Hans trofasthet om nettene! Hans erfaring var altså denne salige, at Herren er tro mot sitt løfte – og hør du! – tro mot sitt løfte til deg!

   Det er en sann lovprisning av Herren vi møter i salmen, og hør da gjennom de ord jeg nå legger trykk på, hva som fyller hans hjerte – vers 5-6: «For du har gledet meg, Herre, med ditt verk, jeg jubler over det dine hender har gjort. Hvor store dine gjerninger er, Herre! Overmåte dype er dine tanker.»
   Du ser, han priser Gud, ikke seg selv, men Gud for Hans miskunnhet mot syndere, og det verk av Gud, at Han har åpnet vei for denne sin nåde til den falne!
   Og så har det ennå en synlig frukt dette å få leve i bevisstheten om denne Herrens miskunnhet – bare hør! – vers 13-16: «Den rettferdige spirer som palmen. Som en seder på Libanon vokser han. De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder. Ennå i høy alder skyter de friske skudd, de er frodige og grønne, for at de skal forkynne at Herren er rettvis, Han, min klippe. Det er ingen urett i Ham.»
   Ja, du kan møte noen av disse gamlingene – for å kalle dem det – på din vei, som likesom aldri blir trett av å tale om det som har med Herren og Hans rike å gjøre – det rike som ikke er av denne verden!
   «-de skal forkynne at Herren er rettvis, Han, min klippe. Det er ingen urett i Ham.»
   Han er rettvis – takk og lov! – og hvordan kan jeg takke og love for det, jeg som er skyldig etter mitt gamle menneske? – jo, for den saks skyld, at jeg vet Han er rettferdig når Han frikjenner meg fra min skyld og synd, i og med det at den allerede, etter Hans vilje, har rammet Jesus i stedet! – det er ingen urett i Ham, så når Han forlater meg min synd, så må det være grunnet på rett! Dette er den klippe Han har satt salmistens føtter på, og det er den klippe Han har satt også dine føtter på, du som ikke vet deg noe annet til frelse enn det Guds lam som bærer verdens synd!