Tilbake            
                                               8 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

Vår skatt er ikke på jorden!

Matt 6:19 - 24

   19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20 Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. 22 Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. 23 Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket! 24 Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.

   Dette må jo sies å være det som vi ved et uttrykk kaller rene ord for pengene. Ja, vil du følge Jesus, da får du ikke annet enn sannheten i enhver sammenheng. Han er ingen politiker, Han er selve Sannheten, og verken kan eller vil formidle noe annet enn nettopp den! Han er kommet for å gjøre ditt øye friskt! – og da har du Hans løfte her: - da vil hele ditt legeme være opplyst.
   For veldig mange mennesker er ikke kristendom og kristenliv å ha del i Sannheten og derfor vandre i sannhet, det som også kalles å vandre i lyset. I lyset, der hvor alt er åpenbart og ingenting kan skjules! – som Paulus vitner i Rom 9:1: «Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke - min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd.» Det må jo kalles å ha en ren samvittighet, når han har ingen ringere enn Den Hellige Ånd med seg – Han som jo kalles sannhetens Ånd!
   «Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!» - vitner Jesus her.
   Hvorfor er vi innhyllet i dette forferdelige mørke – dette åndelige mørke? – ja, ikke bare innhyllet i, som noe ytre som bekler oss, men i oss, sier Jesus her. Og hva er så dette mørke? – jo, det er lyset i oss! Det vil si, det vi orienterer oss i samsvar med – det de gamle kalte irrlys, det er, et falskt lys, og ikke et ekte! Og da det betimelige spørsmål her: Hvorfor er dette tilfelle? Jo, fordi vi er uten erfaring med den hellige, guddommelig øyensalve Jesus taler om til den forblindede menigheten Laodikea i Åp 3:18: «- så råder jeg deg at du kjøper av meg: - øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se.»
   Hva øyensalve kan det være, mon tro? Jo, sannhets ord, det som enhver sann troende er født ved ifølge Jak 1:18.
   Omvend dere roper Herren så ofte i sitt ord – men hva er nå en sann omvendelse egentlig? Sett nå at han Erik er blitt en kristen – hva vil de si de som kjenner ham? – jo, de vil si: når er Erik blitt omvendt! Innebærer det da at Erik nå har bestemt seg for å begynne et nytt og bedre liv? Ja, det vil mange tenke og mene! – men nei, det vil si, at Erik nå er kommet til tro på Jesus – og da gjerne som en følge av at han aldri fikk til noe nytt og bedre liv! Så innebar det altså at han vendte seg bort fra sitt eget – fornektet seg selv, som Ordet vitner om – til Jesus, Hans person og Hans stedfortredende verk!

   Dette er hva Herren gjør, når Han salver dine øyne med sin øyensalve – Han gjør deg seende for sannheten! Da blir du ikke så opptatt med at ditt ytre må skinne, men at Hans lys må få skinne i ditt indre, i ditt hjerte! - da vil hele ditt legeme være opplyst, ifølge Jesu ord i teksten vår her.

E.K.

   Fariseerne, de hører vi mye om i Skriften – de gikk i fine og prangende klær, og ved sitt ytre synlige liv ville de være vitner om og for Gud, men de var så visst ikke pietister, men grabbet til seg det de kunne av denne verdens goder -ja de åt endatil opp enkers hus, sier Jesus om dem i tre av evangeliene. Kalkede graver som utenpå var vakre å se til, men innvendig fulle av dødningeben og all slags urenhet! Tenk all slags urenhet! Slik så det altså ut i lyset! Men det var så visst ikke disse dødningeben og urenhet de kom til Herren med, eller som drev dem til Ham, men tvert imot deres innbilte fremgang i helliggjørelse, det var den de priste Ham for, og derfor egentlig roste og priste seg selv, slik som vi hører om fariseerens som ba fremst i templet, der han takker Gud for at han ikke er som andre mennesker!

   Men du, hva med dine dødningeben og all slags urenhet – er det ikke nettopp den som driver deg til Herren, da du nå kjenner Ham som den som tok alt dette på sitt legeme og naglet det til korset, deg til evig fred og liv? Min Gud er min frelser! – men det blir Han ikke før Han ved sin øyensalve får åpenbare mørket i deg! – avsløre deg som den mammonelsker du i virkeligheten er! Det nytter ikke å skjule seg bak kristelige floskler, når Hans lys begynner å skinne for deg, vet du! Du er blitt en av dem som kommer til lyset, det vil si, at du er blitt en kristen!
   Jeg har ikke lenger noe å skjule! – å, joda, jeg har det om jeg skal stå for lovens Gud, men nå ser jeg at nettopp denne lovens Gud har reist en nådetrone i sin himmel, hvor synderen kan finne nåde til hjelp i rette tid! – der åpenbares et lam likesom det har vært slaktet, vitnes det i Åpenbaringsboken det er Jesus, det Guds lam som bar verdens synd, som bar min synd! – og hør du nå til slutt, da du skal gå videre i dette livet, kort eller langt – din synd!
   Han bar dine synder til korset tre – ja, «Han utslettet skyldbrevet mot deg, som var skrevet med bud, det som gikk deg imot. Det tok Han bort da Han naglet det til korset, ifølge Kol 2:14.
   Merk deg ordlyden: Han – Han – naglet det til korset! Han ble ikke naglet til korset, som av andre mot sin vilje, men Han lot det skje, som om Han selv slo inn naglene, og det av denne ene grunn – å frelse deg!