|
La oss begynne med det siste vi leser i teksten her, nemlig
denne veldige begeistringen for dette underet de hadde vært vitne
til og det er ikke vanskelig å forstå det. Men en åndelig edruelighet
vil jo spørre: Og hva så? Er det ikke noe mer i Jesu gjerning her
på jord, så er det jo ikke så mye gagn i det! At denne mannen nå kunne
høre det var jo fint det, men det hadde jo bare betydning for dette
livet – ble det ikke til noe mer, så ventet det ham jo ikke noe annet
der fremme enn en evig katastrofe, en evig fortapelse! – at han kunne
tale hjalp ham jo ikke mer enn det hjelper noen hver av oss! – dersom
det da ikke får virke det spørsmål som vi finner i Luk 8:25: «Hvem
er denne, som endog befaler over vindene og vannet, og de adlyder
Ham?»
Altså – hvem er Han? – der
er det mulighet for noe mer! – der er det mulighet for at Herren kan
få et menneske i tale, så det kan begynne å høre med et indre øre!
Det dype fall, da Satan forførte
mennesket i hagen, det ribbet oss for alt som Gud hadde lagt ned i
oss, så vi kunne ha samfunn med Ham – liv i Ham! – og det var hva
Jesus var kommet for å opprette, men det kunne ikke skje som et under,
at Jesus bare sa et ord og dermed var det gjort. Det kunne bare skje
ved sannhets erkjennelse, derfor forkynte han Ordet! Men dennesidige
som vi nå er, så ble vi bare grepet av det ytre under som hadde betydning
for oss i dette livet!
«Straks
ble ørene hans åpnet, og tungens bånd ble løst, slik at han talte
rent.» (v.35).
Jesu mirakler var et ytre
bilde på noe langt dypere – et forbilde på noe åndelig, noe vi hadde
mistet, som i dette tilfelle en åndelig hørsel, som er nødvendig for
å høre Guds ords tale til erkjennelse. Det som vi blant annet leser
om i Sal 119:130: «Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige
forstand.» Men det er noe som må til her, for at dette skal skje med
deg, og det er dette du kan lese i Luk 24:45-48: «Da åpnet Han deres
forstand, så de kunne forstå Skriftene.» Til nå hadde de nærmest vært
fra seg av glede og forundring over Jesu oppstandelse fra de døde,
og alt som hadde skjedd ved Ham, men de kjente ennå ikke det dypeste
og viktigste, men nå kunne Han tale det til dem så de så det: Og Han
sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de
døde den tredje dag, og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes
forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er
vitner om dette.»
Han måtte lide! -
merk deg det nøye, for det er sentralt! Du og jeg er årsaken til at
Han måtte - ellers kunne vi ikke bli frelst!
Først nå var de vitner, for
først nå hadde de sans for å oppfatte det åndelige i hvem Jesus virkelig
var og hvorfor Han måtte gjøre denne gjerning på jord!
I utgangspunktet var det det åndelige lyset i mennesket djevelen
fikk blåst ut ved sin forførende tale og da gir det mening det vi
leser i Joh 1:9: «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var
i ferd med å komme til verden.» Det er jo nettopp hva Jesus vitner
om seg selv i Joh 8:12: «Jeg er verdens lys!»
I Ham er altså lyset som
gikk tapt for oss gitt oss igjen!
Et ugjenfødt menneske – naturlig
menneske, som Skriften kaller det - ser ikke det åndelige, fordi det
er uten de åndelige sanser. Som Jesus sier til Peter i Matt 16:23,
der han nettopp i sin åndelige blindhet irettesetter Herren – «du
har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som
hører menneskene til.»
E.K.
|
Det gjelder meg og deg også, og får ikke Herren tatt ifra oss
denne troen på vårt eget lys – altså at vi ut ifra oss selv skal kunne
forstå Guds ord, Guds rike – så får Han aldri gitt oss det sanne!
Vi må avkles det vi fikk i fallet for å kunne ikles det som er av
Gud! Vi er kjødelige og skal vi bli åndelige, så skjer ikke det ved
intellektuell bøy og tøy, men ved en ny fødsel! Hør hva Johannes forkynner
deg i 1 Joh 5:20a: «Vi vet at Guds Sønn er kommet, og Han har gitt
oss forstand så vi kjenner Den Sanne.»
Men se bare i mange kristelige forsamlinger – og en behøver
vel ikke gå lenger enn til en selv, så er det nettopp det synlige
som opphøyes og legges vekt på. Mirakler i det ytre som for eksempel
blinde øyne som åpnes, døve ører som åpnes og lignende. Å ja, det
har vi gjerne stor sans for, men det åndelige, hva med det? – kanskje
ikke like stor sans for det!
Mye som kan te seg som åndelig for oss, som i virkeligheten
er ren skjær kjødelighet – men det kreves åndelig syn for å se det
i det rette lys – eller det sanne lys – det vil si det lys som er
av Gud! – som bevirker at du vandrer i tro og ikke i beskuelse som
Paulus skriver om i 2 Kor 5:7.
Om Herren åpner en blinds
øyne – ja, så er jo det fint, men det fører ikke til noe annet enn
hva vi alle har del i. Han ser ikke noe annet enn vi alle – de ting
som er i denne verden, ikke den åndelige! Om Herren åpner en døvs
ører – ja, så er jo det fint, men han hører kun det som hører denne
verden til, fuglekvitter, stemmer osv., men han hører ikke det som
er av Gud! Endatil ved et under som Han gjorde med Lasarus, og reiste
ham opp fra de døde, så var han fortsatt i et skrøpelig, og ikke minst
dødelig legeme!
Jesu ytre gjerninger vitner
altså dypest sett om at Han er den som kan gi oss tilbake det som
gikk tapt, det er alt sammen gitt oss i Ham!
I Ef 1:17-19, skriver Paulus
om sin bønn for oss – hva han ber om: «Jeg ber om at vår Herre Jesu
Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd
til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan
forstå hvilket håp Han har kalt dere til, hvor rik på herlighet Hans
arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor Hans makt er for
oss som tror, etter virksomheten av Hans veldige kraft.»
Han må gi oss sin Ånd, ellers
kan vi ikke forstå dette altså! Han må gi oss sitt lys, og du hørte
hvem det er! Utenfor Ham har vi ingenting, men i Ham har vi alt –
langt ut over hva vi kan fatte fullt ut her!
Jeg skal peke på noe underlig
her nå til slutt, hva åndelig lys angår, men ikke prøv å forstå det,
for det forstår du ikke før den dagen du er i den kommende verden
– det står i Åp 22:5a «Natt skal ikke være mer, og de trenger ikke
lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem.»
Lyset i denne verden – lys
av lampe og av sol det ser alle mennesker som ikke er blinde, men
det guddommelige lys vi hører om her, som er Herren, det ser
vi ikke før i det riket som kommer!
Men det er ditt her og nå,
så sant Jesus er gitt til frelse for verden!
|
16
søndag i treenighetstiden
