Tilbake            
                                               Kristi himmelfartsdag

 

 

 

 



Den nye skapning!

Ef 4:7 - 10

  7. Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. 8 Derfor sier Skriften: Han fór opp i det høye og bortførte fanger, Han gav menneskene gaver. 9 Men dette: Han fór opp! - hva er det uten at Han først steg ned til jordens lavere deler? 10 Han som steg ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt.  
 

   Vi har det begrepet på engelsk – inside out – det vil si, helt igjennom, innenfra og ut! Han har fart opp over alle himler for å fylle alt, leser vi her in teksten. Det var altså hensikten med Hans komme til denne verden, å gjenopprette fallet fra grunnen av, som vi jo leste her, at Han steg ned til jordens lavere deler. Skulle Han kunne fylle alt, så måtte det først renses fra alt dette smusset som djevelen ved sitt bedrag fikk ført inn. Ført inn, først og fremst i mennesket, kronen på skapelsen, og ved det hele den øvrige skapning – som vi kan lese om det i Rom 8:19-22: «For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter Hans vilje som la den under forgjengelighet, - den fikk altså del i fallet med mennesket som vi ser av 1 Mos 3:8-19: «Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster. I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»
   Vi liker å kalle oss verdifulle vi mennesker, langt inn i den kristne forsamling, som jo skulle være bærere av sannheten – men hva sier Skriften? – du hørte det jo nettopp: «Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»
   Men hva ville Gud med denne sin forbannelse av det falne mennesket? – var det at det evig skulle bli liggende under denne forbannelse? – nei, hør nå hva som sies – «i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå frem til Guds barns frihet i herligheten. For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer.»
   Sukker og lengter etter frigjørelse fra det vi er underlagt! – det er dette som driver oss til å søke en frelse, eller en frelser om du vil. Derfor er det også det verste som kan skje, at du blir fornøyd med det som er her i denne falne verden, som Jesus minner oss på i Mark 8:36: «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?»
   La djevelen få være et forbilde for deg her – han som ville eie det som hørte Herren til, denne verden og det Han hadde skapt – snakk om å ha tatt skade på sin sjel! - hva er hans fremtid ifølge Skriften? – en evighet i ildsjøen!
   Er det han du vil ledes av i dette livet? Nei, vil du kan hende si – jeg vil høre Jesus til! Ja, men så fint da – men hvorfor søker du da det som hører denne verden til? Du får prøve å svare på det.

   Men til teksten – dersom du må erkjenne at du virkelig er støv, da mørkner det vel på himmelen? Ja, det er vitnesbyrdet til enhver som har blitt stående som synder for Gud – inside out – om du vil! Ikke en flekk i min personlighet som kan kalles noe annet! Da er vel alt håp ute? Nei, hør nå hva vi leste i teksten vår, om Han som steg hit ned – helt ned til de lavere deler – vers 8: «Han fór opp i det høye og bortførte fanger, Han gav menneskene gaver.»
   Hør hva du som anser deg som støv, helt i samsvar med Guds ords sannhet, nå trenger å høre inn i dypet av din sjel - 1 Kor 1:28: «Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe -.»

E.K.

    Men det er jo nettopp hva du anser deg å være nå! – nå begynner du å høre Guds ord til frelse! – nettopp da du anså deg selv som tapt ved hva du fant i deg selv, da begynte du å se inn i hva Guds frelse var, og hvem det var for! Det var for den som nå ikke var annet enn støv, ved den ondskapsfulle djevelens gjerning som vi kaller med rette syndefallet! Så hør hva Jesu gjerning her på jord innebar - 1 Joh 3:8b: «Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at Han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.»
  Han skulle gjøre det! – og hva var djevelens gjerning, slik vi er inne på det nå? – det var å gjøre deg til støv! Du vet dette å ville gjøre deg selv til noe annet enn hva du faktisk er – noe som svært ofte kalles ved navnet kristendom - det er et like håpløst prosjekt som å ville gjøre støv til gull, om ikke mer håpløst! Bare Gud kunne gjøre det! – ikke ved å gjøre støvet til gull – som også forkynnes ofte som kristendom – men å sette det helt til sides og så føde det på ny i enn annen som var verdig! Det nye menneske er Kristus Jesus! Han er ikke støv, som vi ser av at døden ikke kunne holde på Ham!
   La oss lese noen vers om dette - Sal 16:10: «For du vil ikke overgi min sjel til dødsriket. Du skal ikke la din hellige se tilintetgjørelse.» Apg 2:27: «For du vil ikke forlate min sjel i dødsriket. Heller ikke vil du overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse.» Apg 13:35: «Derfor sier Han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse.»
   Nei, Han sto opp av graven! Det var ingen stank av død, i den grav Hans disipler kom til, men en duft av liv, som Skriften taler om. Som det også står om deg, dersom du da har ditt liv i Jesus alene - 2 Kor 2:15-16: «For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv.»
   Tenk at det som er gitt dem til liv dufter som død for dem! Inntil Herren da, ved sitt Ord og ved sin Ånd, får begynt å åpne dem for nådebudskapet.
   Men la oss legge oss det på hjertet, at dette vårt gamle menneske er støv, og aldri kan bli noe annet – og skulle du glemme det skal du vite at Herren ikke gjør det, som du kan lese i Sal 103:14: «For Han vet hvordan vi er skapt, Han kommer i hu at vi er støv.»
   Derfor skal også du en dag reises av graven, det vil si, ab støvet for du har fått del i noe, eller noen, som ikke er støv! Det er Han vi leser om i teksten vår – vers 8: «Han fór opp i det høye og bortførte fanger, Han gav menneskene gaver.»
   Ja, jeg kan forstå at Han kan ha med den og den å gjøre, men meg? – jeg som finner så mye lavt i meg!
   Da må du høre videre i teksten – vers 9-10: «Men dette: Han fór opp! - hva er det uten at Han først steg ned til jordens lavere deler? Han som steg ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt.»
   Han har ved sitt verk gjort hele denne skapningen i stand til å la seg fylle av Ham innenfra og ut, fra bunn til topp! – og der er du og med! Det er ikke ditt bedre eller verre det er tale om her, når det komme til Hans frelse, men ene og alene Hans renselse i sitt dyrebare blod!