Søk Hans vennskap!

1 Joh 2:15-17

   15 Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham. 16 For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. 17 Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.

   La oss ved Guds nåde få peke noe på de farene vi er utsatt for, og det eneste sted å søke redning for den som ser det!
   Velstandssamfunnet som vi har fått leve i – en velsignelse i seg selv, men på grunn av det som bor i oss fra fallets dag av, blir nettopp det oss så snart til en forbannelse. Vi elsker verden og de ting som er i verden som vi hører av teksten her, fordi verden synes oss god, - den gode økonomien, den fine bilen, det fine huset, hytta på fjellet eller ved sjøen eller begge deler, turene til Syden osv., med andre ord alt som kan tilfredsstille lystene våre – tenker vi iallfall som et gode, men sannheten er jo den at våre lyster er i virkeligheten umettelige. Se bare på alle disse ledere og hærførere helt opp til vår tid, som Napoleon, Hitler osv., som ville legge under seg og eie ikke noe mindre enn hele verden, og dette bor i virkeligheten i oss alle – hør du!: Det bor i deg!
   Har du ikke registrert det? Underlig det i tilfelle dersom du har villet leve for Jesus – og evangeliet har jo den frukt at du vil leve sant med og for Gud!

   «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham,» leser vi her.
   Men er ikke dette lovisk forkynnelse da? Nei, det er avslørende forkynnelse som lovforkynnelse alltid er, fordi den stiller rett fremfor oss, så det er uunngåelig å se, at slik er Guds vilje for vårt liv.  Slik skal du være og slik skal du ikke være, om du vil være slik Gud vil.
   Hør nå, du som vil være superfri, for å kalle det så – vil du som kristen synes det er greit å leve i hor? Hører det med til kristen frihet? Er det greit for deg som kristen å stjele? – å svindle? – å være voldelig? – å lyve? – å spotte Gud, osv.? Nei, for all del vil du vel da si, det er jo opplagt at dette ikke er av det gode! Riktig det – men er det ikke det samme sak, når det gjelder denne kjærligheten til verden, Ordet taler om her? Du kommer vel vanskelig utenom det?
   Ser du da hvor farlig det blir for en kristen, når verden blir tilsynelatende god? Vi hører jo også stadig denne takken til Gud over at vi har det så godt. Hvilke goder er takk for da – jo, helst materielle goder. Men hva med det åndelige, hvordan står det til med oss da? Hvor godt står det til med oss der! Kanskje vi heller burde be Gud om å bevare oss for det gode! – Gi oss å stå imot denne fristelsen å legge oss i verdens fang!
   Er det i det hele tatt noen som taler om dette lenger? – det skulle vel ikke skyldes at vi er blitt åndelig blinde eller sovende?
   Men Den Hellige Ånd er jo her for å gjøre blinde seende, døve hørende, reise opp døde til liv osv.! Når Han ikke frem til oss da? Synger vi ikke nettopp slikt som: «Frels meg av snarene, fri meg fra farene, ta meg til sist i din herlighet inn!» - og: «Vokt meg vel på ferden, redd jeg er for verden, redd jeg er for meg! Den som deg har vunnet rette veien funnet, kan forville seg.»
   Er det der du lever? – er du redd for verden? – er du redd for deg – det vil si, det som bor i deg?
   Vi gjør nok vel i å la Ordet få tale til oss, som vi kan lese i Mark 4:16-19, om ordets forkynnelse og virkning på oss mennesker: «Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.» - og så med tanke på det vi er inne på nå: «Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet, men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.»

   Hørte du det virkelig? – og hvordan er dette i ditt liv? Får det bore noe dypere eller er det som vann på gåsa, som vi sier? Dette er en virkelighet vi står overfor! – en dødelig fare! Men har vi noensinne tenkt i de baner – enn si: handlet i tråd med det?
   Gud vil ikke nekte sine noe godt, det er ikke slik Han er rett og slett, men hva om dette gode har den virkning at du tar skade på din sjel, som Jesus advarer imot – det er langt fra Hans vilje for deg! Men fordi situasjonen er som den er, ved at vi fremdeles bærer på dette kjød, som Paulus har dette vitnesbyrd om – der bor intet godt! – så er situasjonen den at fattige går før inn i himlenes rike, enn den rike. Og tollere og skjøger går før inn i himlenes rike enn fromme fariseere og skriftlærde.
   Tenk deg nå hva var det fariseerne og de skriftlærde elsket og gledet seg i – var det Gud og Hans sanne nåde? – nei, det var i den rikdom de mente å eie i sin store kunnskap og lærdom! Slik var det ikke med de fattige i ånden, tollere og skjøger, for de hadde ikke noe de kunne regne med innfor Gud, annet enn at Han fant et vis til å være dem nådig – tilgi dem og slette deres synd ut! Og hva hadde brakt dem i denne situasjon, denne erkjennelse, om du vil? – jo, at de hadde lært av loven, hva som var til behag for Gud og hva som var til mishag for Ham – og da så de klart sin situasjon: Jeg er fortapt ved hva som bor i meg og de uunngåelige lovbrudd som følger av det! Der kunne Herren nå frem med sitt budskap om frelsen i Jesus Kristus, Hans blod som renser fra all synd!
   Jeg vil spørre deg, min kjære venn: Er det noe du ser i Guds ord, som driver deg til Kristus? Får slike tekster som vi leste sammen nå, tukte deg på noen måte, eller forstår du rett og slett ikke alvoret i dem? Det står jo like ut hva som er til Guds behag, og hva som ikke er det!
   Kom til Golgata med hjertets begjær, synges det – og hva er ditt hjertes begjær fremfor alt annet om du lever i sannheten, i lyset? – det er jo å eie Guds vennskap, ikke verdens! Og hvor møter du dette vennskap, hvor utfolder det seg til et vitnesbyrd for en forkommen synder som deg? – det er jo på korset! Der åpenbarer Han sin kjærlighet til deg – sitt vennskap om du vil! – Han vil være din venn, og hva kan tale klarere om det enn Jesus stedfortredende liv og død?
   La det bli alvor og omvend deg! – roper Ordet ut til deg! – og når du da vet at en sann omvendelse er å vende seg til Jesus, da vet du også hvor du skal fly med din synd, og ditt i forhold til lovens krav mislykkede liv!
   Fly til den fristaden skjønne, Frelserens vunder og sår!

   «Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid,» hørte vi her av teksten – vers 17 – og det vi hørte av denne velsignede sangstrofen er nettopp å gjøre Guds vilje: Fly til den fristaden skjønne, Frelserens vunder og sår!