Tilbake            
                                               21 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

Forholdet til styresmaktene

Rom 13:1-7

   Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. 2 Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom. 3 For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den. 4 For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde. 5 Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld. 6 Derfor betaler dere jo også skatt, for de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette. 7 Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres.

   Denne teksten er satt opp som en av episteltekstene i kirkeåret – og slik kan en snart tenke om den, at – ja, den hører mest hjemme i kirken som en slags oppdragende forkynnelse for folket, men ikke en tekst som faller veldig naturlig i lekmannsbevegelsen!
   Det er mer som en lovtekst, eller formaningstale, som er nyttig nok for oss alle, men ikke akkurat et budskap for de urolige frelsessøkende hjerter.

   Men vent litt og hør – hva er det som forkynnes om øvrigheten her? – er det noen åpenbaring av Vår Herre i det vi hører om den og dens opphav? Ja, Han har innsatt den til å ta vare på og beskytte deg som en lovlydig borger. Det vil si, at dersom du lyder den har du ikke noe å frykte når det gjelder den. Den bærer nemlig sverdet bare for dem som gjør opprør imot den – det vil si, bryter dens lover! Dette så lenge den fungerer etter det oppdrag den har fått av Gud.
   Dette gjelder også i Guds menighet på jord – den er opprettet av Gud, eller når det gjelder Guds sanne menighet, må vi pløye dypere og si, den er født av Gud! Og så lenge den fungerer etter det Gud har innsatt den til – nemlig til å bli i Ham som den ble født ved, ved at Hans ord – igjen det de ble født ved, blir værende i dem, og de i Ham! – så lenge er den og fremstår den som det hedersnavn apostelen gir den i 1 Tim 3:15 – sannhetens støtte og grunnvoll. Og så lenge den lever og ånder der, fungerer den etter Guds vilje i verden, nemlig å vinne mennesker for himmelen!
   Men viker den fra dette grunnleggende – jeg er det jeg er født til å være kun så lenge jeg er i Jesus alene! Alt – ALT – annet, hva menigheten så måtte ha av gode ting, beviser den som en frafallen menighet og slett ikke som noen sannhetens støtte og grunnvoll! – og du skal ikke lyde den lenger!

   Dette er også det samme som gjelder for den verdslige øvrighet – vil den styre deg med hva vi må kalle utilbørlig makt, som vi finner det i et diktatur for eksempel, så er det ikke bra, det er ikke hva Gud ønsker for et samfunn, men det er fortsatt kun menneskelig, så lenge det kun vil ha makt over deg i det ytre, men dersom det krever din samvittighet – krever en nærmest religiøs tilbedelse og overgivelse, da er det demonisk! Det forstå enhver sann troende, at da går den ut over sitt mandat og tar Guds plass overfor menneske!
   Hør bare hva Jesus sier til Satan, der han møter Ham gjennom disippelen Peter i Matt 4:10: «Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene.»
   Ham alene!

E.K.

   I Apg 5:29b, kan vi lese Peters tale, eller Peters forkynnelse, nettopp der han står tiltalt fremfor en øvrighet, og hør hva han da sier – og det er også et ord til oss alle: «En skal lyde Gud mer enn mennesker!»
   Når en øvrighet, som ifølge apostelens ord her riktignok er innsatt av Gud, viker fra sitt oppdrag, det vil si, viker bort fra den myndighet som er over dem, nemlig Guds myndighet, og derfor begynner å kreve av sine undersåtter det bare Gud har krav på, nemlig det som går på tro og samvittighet, da har den troende ingen forpliktelse til å følge dem – da skal du følge Gud!
   Dette gjelder både menighet og verdslig øvrighet! En kan spørre om de virkelig vil forkynne det i kirken i dag?
   Dette gjelder også dersom menigheten vil binde din samvittighet, slik som Paulus går inn på det i Kol 2:20-23: «Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da - som om dere fortsatt levde i verden - la dem legge slike bud på dere: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse ting er bestemt til å bli brukt og fortært. Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet.» Og så videre i Kol 3:1-3: «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.»
   Forstår du det du hører her? Ikke la noen binde samvittigheten din ved menneskebud, men prøv gjerne hva som ifølge Guds ord vil være Gud til behag eller på den annen side til Hans mishag, og innrett gjerne livet ditt etter det, men ikke la det få krype inn dit hvor det ikke har noe å gjøre, nemlig i frelsesspørsmålet og hvor du står i forhold til Herren som har kjøpt deg så dyrt med sitt blod – du er jo allerede gitt frelse i Ham, før du kunne tenke på å overholde noe bud!

   Så konklusjonen må da bli – gjør rett og skjel for deg, så langt det står til deg, og gled deg så over Ham som gjorde alt fullkomment for deg, og på det grunnlag har satt en åpnet dør til himmel og salighet fremfor deg! Åpnet vil jo si, at du ikke er i behov av å åpne noe som helst, det er allerede gjort det hele! Det er det ord, det budskap, det er så om å gjøre at blir i oss, for da blir vi værende i Ham!