Hører du ditt navn?

   Denne gang stanser vi for fire tekster.

   Luk 15:1-2 Alle tollere og syndere holdt seg nær til Ham for å høre Ham. 2 Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!

   Matt 9:13b Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

   Luk 19:10 For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

   1 Tim 1:15 Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.

   Vi tar utgangspunkt i det Matteus vitner om her i den første teksten, og spør: Hvorfor holdt disse menneskene seg nær til Ham – eller vi kan spørre: Hvorfor holdt denne type mennesker seg nær til Ham og ville høre det Han forkynte?
   Han forkynte jo sin frelsesgjerning for alle mennesker, men som Han jo selv sier i Matt 21:31: «Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg dere:» - Han understreker nettopp dette ettertrykkelig altså! – «Tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike.» For Jesus visste jo hvem dette budskapet Han bar frem ville appellere til, for å si det på den måten. Hvem som hadde øre til å høre dette til mottakelse, om du vil. Det er disse vi hører om i de tre neste vers vi leste – og la oss ta det for oss – det er Guds ord til oss, så vi alle, om mulig, måtte forstå dette – hør!: Syndere fortapte, tollere, det vil si, svikere, skjøger og selv den som måtte betegne seg selv som den største av alle syndere!
   Har du da tenkt deg til målet ved noe annet enn hva disse var i behov, nemlig ubeskåret nåde, da vil du ende et ganske annet sted enn hva du hadde tenkt på forhånd! Noe veldig alvorlig å legge oss på hjerte her – det finnes bare to utganger av dette livet, og det er da enten himmel eller helvete! Det finnes ingen tredje mulighet!
   Hadde det stått to tog på stasjonen og jeg visste at et av dem ville nå trygt frem til målet, mens det andre ville styrte utfor stupet, da ville jeg vært svært nøyeregnende om jeg virkelig hadde billett til rette tog. Jeg ville ikke spøkt det bort i været, som en kan høre mange kristenbekjennere i dag gjør – det går nok ganske sikkert bra, bare vi lever et noenlunde anstendig liv, holder fred med hverandre, og tror på Jesus! – eller diskutert teologi i all vennskapelighet, slik at man var sikker på at ingen ble støtt/krenket.
   Det høres jo så rett ut for mange dette, den kristelige ånd og tanke omslutter dette med begeistring, men la oss bare stanse litt for hva det vil si å tro på Jesus! – for Guds rike er ikke Kardemommeby, hvor man bare kan slutte seg til, og forøvrig være grei og snill – nei, det er et rike man fødes inn i, og den som føder deg inn i det er ingen ringere enn Guds Ånd! Du kan sysle med teologi og all slags åndelighet i det uendelige, og kunnskapen kan bli stor, men sannheten er gjerne den at du er lenger fra Guds rike, enn disse tollerne og skjøgene som Jesus peker hen på. Du er altså ikke kommet en millimeter nærmere frelsen, men tvert imot milevidt ifra den, mens du hele tiden selv tror at du er nærmere enn noen gang, på grunn av den kunnskap du har tilegnet deg! Du er blitt en religiøs, og kan gjerne ha navn av å leve, som du leser om Sardesmenigheten i Åp 3, men du er ingen kristen, du er tvert imot en død! – og møter du en levende kristen, så er det som ild og vann!
   Paulus peker på frukten av den kunnskap som er tilegnet uten tukt av sannheten i 1 Kor 8:1b-2: «Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger. Hvis noen mener at han har kunnskap om noe, så har han ennå ikke kjent det slik han burde.»
   Oppblåser! – det forbinder du vel ikke med noe positivt? Men la du merke til sannhetens tukt her - Hvis noen mener at han har kunnskap om noe, så har han ennå ikke kjent det slik han burde!
   Sannheten setter alltid ting på rette plass, og dermed også deg på rette plass! En sann kristen, han vet i dypet av sin sjel, at har han noe i denne sammenheng, så er det av Gud, og ikke så mye som en smule av sitt eget!

E.K.

   Hva vil det si å tro på Jesus! – spurte vi. Ja, hvordan kom du til tro? Var det ved at du besluttet deg til det? Går det an? Nei, det skjer ved at Guds ord ved Åndens opplysning begynner å tale til meg! – til meg! Idet du sier mitt navn, skjønner jeg jo uten den minste tvil, at det er meg du taler til!
   Du hørte Jesus talte om sin kjærlighet og sin frelsesvilje for syndere – men hvordan skal jeg forstå at Han taler til meg, om jeg aldri har syndet? Eller hva med tollere, det vil si, svikere, falske, eller skjøger og de drifter vi da berører, eller feige? – og slik kunne vi fortsette.
   Og så kan jeg jo spørre: Har Han noen gang fått deg i tale? Har Han hatt noen grunn til å banke på din dør noen gang? Det vi helt enkelt spør om nå er – er du en av dem Han har kommet for? Nevner Han ditt navn? Eller sier du – nei, slik er da ikke jeg! Som en kar i førtiårene sa til meg – jeg har ingenting å angre på! Over førti år på denne jord, men ingenting å angre på! – så åndelig blind går det an å bli! Åndelig blindhet fører til egenrettferdighet, at man finner noe virkelig godt hos seg selv, mens åndelig syn fører til rettferdighet i en annen – det Skriften beskriver som rettferdiggjørelse i Kristus!

   Men et brennende spørsmål her – om Han virkelig har talt til deg ved sitt ord, du er denne synderen, tolleren, skjøgen – hva vil Han da med deg! Stille deg for retten? Det er jo det som skjer om du har brutt norsk lov – og du har brutt Guds lov! Ja, det er snart å tenke i de baner for oss – vi må jo gjøre opp for oss! Derfor har vi også all denne forkynnelse som fører mennesker i trelldom, iblant oss! Men hva sier Han nå – at Han krever deg til regnskap? Nei, du har allerede hørt det nå – Luk 19:10: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»
   Søke og frelse! Hørte du hva Jesus sa til deg nå? Han er kommet for å søke og frelse deg!
   I Joh 3:17: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.»
   Men hvorfor har Han ført deg slik at du innser – jeg er en fortapt synder, slik som Paulus beskriver det i Rom 7:18: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke?»
   Ja, nå finner Han deg hjemme! – nå hører du ditt navn! – nå taler Han til deg! Du er denne synderen under en evig dom! – men Han har noe å si nettopp deg! – profeten Jesaja vitner om det vel 700 år før Han kom til denne verden - Jes 53:6b: «Herren lot den skyld som lå på deg,» - for den lå på oss alle, står det! – «ramme Ham.»
   Hørte du det? Herren lot den skyld som lå på deg ramme Ham! Da skal den jo ikke ramme deg, som Han har fått flyttet inn i seg, ved det frelsesbudskap Han forkynner deg!
   Du skal ikke gå og rote i ditt eget bryst som om det var noe sant å finne der, men hør hva Han forkynner deg – om det har noen relevans for deg! Er du en slik fortapt en? – ja, da hører du ditt eget navn, når Han forkynner sin frelse!