|
Hvem
er denne som er blitt overgitt all makt? - Som er opphøyet ved
Guds høyre hånd, og altså er den ene person i den treenige
Gud? Det er Jesus det tales om her, vil en vel si da. Og det er det -
men ikke en hvilken som helst Jesus som blir forkynt. Det er jo mye slik
i forsamlingene dessverre, at bare Jesu navn blir nevnt - ja, så
er det godt alt sammen. Det er så få som faktisk vet hva de
skal høre etter - så få som er i stand til å
prøve det som blir forkynt. Derfor kan også forførere
gå inn og føre dem nærmest dit de vil. Men «mine
får hører min røst,» sier Jesus. Og denne røst er
et helt bestemt budskap.
Hos Matteus sier Jesus selv noe om forkynnelsen av Hans navn
- og det burde gjøre oss virkelig fryktsomme: «Ikke enhver
som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den
som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på
den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut
onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt
navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere.
Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» (Matt 7:21-23).
«Den som gjør min himmelske Fars vilje,»
han skal komme inn i himlenes rike.
Disse hadde talt profetisk, drevet ut onde ånder, og
gjort kraftige gjerninger - ja, endatil mange kraftige
gjerninger - alt i Hans navn, men de hadde altså ikke gjort Hans
himmelske Fars vilje! - De kom jo ikke inn disse, men ble vist bort som
ukjente for Herren, og under dommen: «Dere som gjorde
urett!»
Det så jo slett ikke slik ut, for dem som så dem i virksomhet
her på jord!
Hva var det for en vilje de ikke hadde gjort? «For dette er
min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham,
skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.»
(Joh 6:40). Disse får
altså adgang: De som tror på Hans navn!
Det er altså Faderens vilje - at du skal tro på Jesus. Der
hvor denne Faderens vilje får skje, der er sjelen destinert for
himmelen - ja, himmelens dør står da åpen for deg.
Men disse som vi leste om - de som ble vist bort - de kunne
altså gjøre så store ting i Hans navn, uten å
tro på Ham! Selv var de selvfølgelig overbevist om, at de
trodde på Ham - og de tegn som fulgte med var jo for dem, «troens
bevis.» Men enden på denne Jesustro var altså fortapelse.
Hva er da denne tro, ved hvilken Faderens vilje skjer? Først:
Du har vel hørt det uttrykket: «Gud har mer å gi!»
Mange lever i denne streben etter «noe mer» - ja, hele deres
«kristenliv» går ut på denne søken og virksomhet
for å få mer.
Men med det sier de jo tydelig, at det de har fått til nå
er temmelig ufullkomment og utilstrekkelig, siden det hos dem har etterlatt
en uro og en higen etter noe mer.
Men er det ikke Jesus de har mottatt da? - Han i hvem hele
Guds fylde har
bolig. (Kol 1:19). Hva er det mer å få, enn hele
Guds
fylde? Du har fått alt,
sier Herren til den som har tatt sin tilflukt til Ham. Det er det du skal
vokse i kjennskap til, og slik, ved kjennskapet til denne Guds kjærlighet
åpenbart i at Han ga Kristus i vårt sted, også bli fylt
til hele Guds fylde (Ef 3:1) - og ikke strekke deg ut etter noe annet
- slik som disse som har gjort Den Hellige Ånd til en avgud.
At de har gjort Den Hellige Ånd til en avgud, det kan
vi se, fordi de har plassert Den Hellige Ånd i en rolle Han ikke
har ifølge Ordet, og derfor heller ikke vil ha. Dermed er det ikke
Den Hellige Ånd du møter i denne forkynnelsen, men en avgud.
- På samme måte som den Jesus du møtte i disse forannevnte
fortapte predikantenes forkynnelse, ikke var den sanne Jesus - og derfor
også en avgud.
Disse forkynner altså: Ja, du har tatt imot Jesus,
men nå må du også ta imot Den Hellige Ånd på
en spesiell måte - mens sannheten jo er den, at ingen kan tro på
og altså ta imot Jesus uten nettopp ved Den
Hellige Ånd.
|
Når det i teksten vår heter, at Han (Jesus) har utøst
dette - altså Den Hellige Ånd - så er Han utøst,
eller sendt til verden, men ikke for å bli eller være noe
for mennesket i seg selv, i den forstand at Hans oppgave ikke er
å gjøre oppmerksom på seg selv - men har den oppgave
å gjøre ordet om Jesus levende for hjertet, og altså
bringe oss til tro på Ham.
Han er også den som skal hjelpe og gi de troende å vokse i
nåde og kjennskap til Jesus. Altså, som vi nevnte, å
vise deg hva du alt har fått i Ham. «Han skal herliggjøre
meg,» sier Jesus, og da skal du legge merke til, at Jesus ikke sier:
Gjennom mange slags mystiske manifestasjoner, tegn og under - men: «...Han
skal ta av mitt og forkynne det for
dere.» (Joh 6:14). Han skal altså anvende Ordet på oss,
og minne oss om hva Jesus har forkynt.
«Som det avvente barn er min sjel hos meg,» sier
David (Sal 131:2) - mens disse altså higer etter stadig mer, og
flagrer som urolige sommerfugler fra den ene «blomsten» til
den andre.
Hva
er det du mangler, du som har tatt imot Jesus? Legg merke til det alvorlige
ordet: «Vik bort fra meg, dere som gjorde
urett!»
De aktet altså denne Guds usigelige gave for ringe. Det du søker
og higer etter, må jo nødvendigvis være noe du ikke
har. For hadde du det - ja, så søkte du det jo ikke mer.
«Nå har jeg funnet det jeg grunner mitt salighetens anker
på» - det er jo derfor en kan reise omkring og forkynne -
og også fortelle deg om det! - «Den grunn er Jesu død
og vunder, Hvor den før verdens grunnvoll lå. Det er den
grunn som evig står, Når jord og himmel selv forgår.»
Hørte du hva som ble forkynt deg nå? Dine synder
- alt som stenger deg ute fra Guds rike - det ble lagt på Ham, før
verdens grunnvoll ble lagt!
Hva
er så denne tro, ved hvilken vi gjør Faderens vilje? - Hvem
er så denne Jesus vi tror på til frelse? Peter sier det så
klart i teksten vår: «Så skal da hele Israels folk vite
for visst at Gud har gjort Ham både til Herre og til Messias, denne
Jesus som dere korsfestet.» (v.36).
«Denne Jesus som dere korsfestet!» Han er
det som er Herre i det riket som ikke forgår - himlenes rike: - den
korsfestede!
Når du leser: - den
korsfestede -
hva leser du da? Jo, jeg kan med glede og forundring, si deg hva du leser,
du som er kommet til tro på Ham - og du som ikke er kommet til tro,
du leser nøyaktig det samme, men har bare ikke fått åpnet
øynene til å se hva som virkelig står skrevet ennå:
Det står: «Han som døde til en soning for all min synd!»
Han er Herren!
Det er ikke å undres over, at det står: «Rop
med fryd,
dere jordens dybder!» (Jes 44:23). Har du ikke hørt det,
at Han som har sonet all din synd - Han er blitt Herre over himlenes rike!
Ufattelige evangelium! «Denne Jesus
oppreiste Gud!» (v.32). Denne Jesus! - Altså den som dere
korsfestet.
Over alt hvor du leser og hører om Ham - der leser
og hører du om din frelse - den som Gud Faderen har gitt deg, fordi
Han av hele sitt hjerte ville ha deg - nettopp deg -
inn i sitt himlenes rike! Over alt hvor du ikke leser og hører
om Ham -
der er bare undergang og fortapelse - hvor åndelig og fromt det
enn ser ut.
«Herren
sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd.» (v.34b).
Hebreerbrevets forfatter vitner slik om det: «Etter at Han hadde
fullført renselsen for våre synder, satte Han seg ved Majestetens
høyre hånd i det høye.» (Hebr 1:3b).
Det som er fullført,
det kan det da ikke være noe å legge til!
|
Pinsedag
