|
Hei – og velkommen til en ny sending ifra kjellerstua, hvor
vi ved Guds nåde skal stanse for det som vi stadig møtes av i Skriften
og i forkynnelsen, nemlig loven! Dette Guds ord til oss mennesker
som i Rom 7:12 beskrives på denne måten: «Så er da loven hellig, og
budet hellig og rettferdig og godt.»
Ikke noe å utsette på den
med andre ord! – men den kommer til oss bare som den ene halvdel,
om vi kan si det på den måten, av Guds ord som også kommer til oss
som evangelium. Begge står evig fast og rokkes ikke av noe vi mennesker
forsøker på, men har forskjellige oppgaver. Den ene kom ved Moses
kan vi lese, og den andre kom ved Jesus Kristus, eller er fra evighet
av gitt oss i og ved Jesus Kristus kan vi også si.
Vi får være i bønn om at
Herren ser i nåde til oss, og opplyser oss ved sin Ånd i denne korte
samlingen vi nå skal ha!
Loven, ja – hva er det den krever egentlig,
og hva er det den avslører? – eller vi kan si; satt til å avsløre,
satt til å åpenbare, og da for oss? Den er altså satt til å gi deg
innsikt i noe bestemt – og så er det spørsmål da, om det har lykkes!
Når vi mennesker hører om
loven, så tenker vi naturlig, at den skal avsløre og gi oss forståelse
av hva som er åpenbare synder, så vi kan vende oss fra dem, og vite
for visst, hva som er Gud imot – og da ser vi gjerne for oss dette
åpenbare, som hor, tyveri, vold, et utsvevende liv, bannskap osv.,
i samme gate, og det er jo sant, men alt for grunt! Loven vil grave
dypere enn som så, og må også det, om den skal kunne åpenbare hvor
hunden egentlig ligger begravet, for å si det på den måten.
Som en eldre forkynner sa
det: Den begynner i det ytre, disse åpenbart dårlige gjerninger og
holdninger, og så spiser den seg stadig dypere, og begynner å avsløre
årsaken eller kilden der inne til de utslag som sees i det ytre.
Hva tror du ligger på bunnen
av din personlighet – det som i dypeste forstand er deg, og som alt
ditt – ditt liv, dine tanker, ditt levnet - springer ut av? Det er
nemlig hva loven vil inn til, og trekke frem i lyset!
Han du har med å gjøre vil
ha sannhet i hjertet ditt, for det har du ikke naturlig! Du er i et
åndelig mørke, og kjenner ikke din sanne situasjon! Den leser du om
i Ef 2:1b-3: «- dere som var døde ved deres overtredelser og synder.
I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over
luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi
vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og
tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.»
Hva er det loven avslører
altså, der den når inn til bunnen? Jo, at du vandrer etter høvdingen
over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn!
Men vandrer du etter
ham, da er du jo pr. definisjon en djeveldyrker, ikke sant? Og ja,
det kan enhver overbevist satanist fortelle deg – da taler jeg om
de ekte – at det å følge ham, som de svært ofte ikke tror på engang,
er å leve selvlivet! Leve for seg selv og sitt eget!
De har jo tatt det helt
ut - men stans nå opp: Hva lever du? Dette er den forferdelige sannhet
og virkelighet loven avslører! Du lever for og elsker ditt eget fremfor
å elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og
av all din makt! - i tillegg elsker du slett ikke din neste som deg
selv, men går forbi gjerne hundrevis av dem hver dag uten å ense at
de er der engang. Og dette er de to største bud i loven, sier Jesus
i Matt 2:38-40: «Dette (det
1 bud) er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du
skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven
og profetene.»
Og merk deg at i begge tilfelle står det ELSKE! Der åpenbarer loven
seg for oss - den krever deg fullt ut, og din manko blir dermed åpenbar.
Men da er jo du fortapt! - da er jo du under dommen, for du er
jo ikke i samsvar med Guds vilje som er åpenbart deg i loven - og
hva vil du nå gjøre med det? Tror du at du kan gjøre noe med det?
Nei, sier du kan hende, men Jesus tilgir vel det? Nei, det
gjør Han slett ikke! – Jesus kom ikke for å reparere og flikke på
det som var ødelagt – Han kom med noe helt nytt, som ikke hadde det
minste med noe av ditt å gjøre, og som du derfor ikke kan finne noe
av i deg selv, for det er gitt deg i Ham! Dette er dødsens alvorlig,
og som jeg er redd for svært mange i den kristne forsamling lever
i et galt forhold til – derfor så mye trelldom og så lite frihet,
for der loven ikke har fått gjort sitt, der får heller ikke evangeliet
gjort sitt.
E.K.
|
De taler gjerne mye om loven, men vet ikke hva loven egentlig
er – den er nemlig ikke lovgjerninger gitt til oss å oppfylle, men
en Ånd! – Guds Ånd der Han møter oss i sin hellighet og krever at
vi er i samsvar med denne Hans Ånd! Som Paulus åpenbarer det i Rom
7:14: «For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt
til trell under synden.»
Nå ser han hva denne lov,
som han mente han hadde forholdt seg til hele livet, virkelig var
– det var Gud selv som møtte ham der i sitt ord, som vi leser om det
i Hebr 4:12-13: «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn
noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel
og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. Og ingen skapning
er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi
skal stå til regnskap for.»
Nå ligger apostelens hjerte
brettet ut for ham selv, i dette gjennomtrengende lyset som er virksomt
i lovens ord. Nå ser han hva som virkelig bor der, og han ser nettopp
i lys av lovens hellighet og opphøyethet, at det heller ikke er stoff
i ham til å gjøre det minste fra eller til, annet enn å falle sammen
som død!
«For
jeg er ved loven død for loven,» vitner han videre i Gal 2:19. Den
ble ham altså ikke til liv, som han hadde trodd hele sitt liv frem
til nå som fariseer og skriftlærd, men tvert imot til død! Det er
døden og total undergang for oss mennesker å møte Gud i Hans hellighet,
og det er nettopp hva som skjer i et snt møte med Hans lov.
Men apostelen stanset ikke
der, takk Gud, i Gal 2, men vitner videre, hvorfor Gud måtte føre
ham inn i denne kjødets hjelpeløshet og død, ved loven, nemlig - og hør nå fra Gal 2:19b- 21: «- for
å leve for Gud.» - han fikk liv av Gud, guddommelig liv, der han lå
uttømt sitt eget. Som vi så ofte taler om det, men forstår så lite
av det: Liv av døde! Og så videre apostelens vitnesbyrd: «Jeg er korsfestet
med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.»
Det nye livet i Guds Sønn, priset være Gud! – her ser du en sannhet
utfolde seg, nemlig det som vitnes i Esek 33:11a: «Si til dem: Så
sant jeg lever, sier Herren Herren: Jeg
har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender
om fra sin ferd og lever.»
Hva dette innebærer, det
ser du i dette apostelen vitner i Gal 2! Videre: «Det liv jeg nå lever
i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, Han som elsket meg og
gav seg selv for meg.» Det er dette synet som bringer liv til en død
synder! Og så, som en finale, og en alvorlig advarsel: «Jeg forkaster
ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus
død uten grunn.»
Ser du nå hva lovens hensikt
er? – og skal vi tale om at loven har noe endemål, så er det å åpenbare
deg ditt behov av Ham som Gud sendte til en soning av dine synder.
Men da flyttes du jo over fra loven til evangeliet, over fra det du
ikke kunne rettferdiggjøres ved til Ham som er blitt deg rettferdighet
fra Gud!
Nå er du, på grunn av den prosessen du nå har
vært igjennom fra åndelig mørke til åndelig ved Guds ord i lov og
evangelium, blitt enig med Gud i det ikke noe menneske vil være enig
med Ham i før de har vært igjennom denne prosessen, nemlig det vi
kan lese i Sal 103:14: «For Han vet hvordan vi er skapt, Han kommer
i hu at vi er støv.»
Vi er støv! Det er
ikke mulig å ha hjertets tilslutning til dette, uten at loven har
fått gjøre sin tjeneste til endes i oss! Da erkjenner vi det: Jeg
er støv! Ingen bygger noe på eller av støv – og det gjør så visst
ikke Herren heller. Så får vi ved Guds nåde vende oss til det som
er evig fast grunn i stedet, og som alt er bygd på, nemlig Jesus Kristus,
Gud fra evighet av, og den fullkomne gjerning Han har fullført for
oss!
|
Julenatt
/ ottesang
