For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6
Virkelig
fri! Kol 2:16-23 16 La derfor ingen dømme dere for mat eller
drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!
17 Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet
hører Kristus til. 18 La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen
prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med
syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, 19 og ikke
holder fast ved Ham som er hodet. Fra Ham
er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle
bånd og ledd. 20 Når dere er døde med
Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere
fortsatt levde i verden – la dem legge
slike bud på dere: 21 Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! 22 Dette
er bare menneskers bud og lærdommer. For disse ting er bestemt
til å bli brukt og fortært. 23 Slikt har nok ord på seg for å være
visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet.
Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for
kjødet. |
Det første som faller meg inn når jeg leser
denne vidunderlige teksten, er Jesu ord i Joh 8:36: «Får da Sønnen frigjort
dere, da blir dere virkelig fri.» I vers 20 her i teksten
forkynner Paulus noe som sprenger vår fatteevne i stumper og stykker,
om vi virkelig begynner å se hva som blir forkynt: «Når dere er døde med
Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt
levde i verden osv.» E.K. |
Ja, men lever vi ikke
i verden da? Nei, vi gjør faktisk ikke det, men som vi hører det i Ef
2:6: «Han oppvakte oss med Ham og satte oss med Ham i himmelen, i Kristus
Jesus!»
Kristendom er da så mye mer enn Kristus, vil en del forkynne deg!
– men nei, tvert imot, alt som kan bære det navnet med rette, det springer
ut av Ham, det er frukt av Ham! Det er en hemmelighet for så mange som
kalles ved Hans navn – og gjerne vil vøre kristne også – og så ender de
nettopp under menneskebud, som kun kan produsere døde gjerninger i denne
sammenheng, om de ser aldri så åndelige og gode ut. Men da er det jo en
ting som er viktig – eller ett som er nødvendig, for å si det med
Jesu egne ord, om Marias plass ved Hans føtter, med blikket, det vil si,
oppmerksomheten, rettet mot Ham, som er det ene nødvendige! Nå skal du gå ut og
være god imot alle, så langt det står til deg, men det er ikke hvorvidt
det lykkes, eller i hvilken grad det lykkes, som spiller noen rolle i
din frelsessak, for din frelse – som jeg håper du har hørt klart nok nå
– den er en følge av Jesu gjerninger, ikke dine! Og om disse sine gjerninger
høyt og klart: Det er fullbrakt! Det blir ikke tålt det minste ved siden
av dette offer på himmelens alter – nei, det aller minste er en vederstyggelighet,
da det er en følge av vantro overfor evangeliets fortreffelighet!
|