For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Lysmesse

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Under stor strid!

1 Tess 2:1-8

   1 Dere vet jo selv, brødre, om den inngang vi fikk hos dere, at den ikke ble forgjeves. 2 Enda vi like før hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium til dere - under stor strid. 3 Vår forkynnelse skyldes ikke villfarelse eller urenhet, og den kom ikke med svik, 4 men ettersom Gud har funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi ikke som de som vil behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter. 5 Vi kom ikke den gang med smigrende ord - dere vet det selv, heller ikke med noe dekke for havesyke - Gud er vårt vitne. 6 Heller ikke søkte vi ære av mennesker, verken av dere eller av andre, selv om vi nok hadde kunnet opptre med myndighet som Kristi apostler. 7 Men vi var milde iblant dere, som en mor når hun varmer sine barn ved sitt bryst. 8 I inderlig kjærlighet til dere ville vi gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. For dere var blitt oss kjære.

   Det var åpenbart en mektig vekkelse i Tessalonika, det vil si, at det var en særlig åpning for evangeliets budskap, der det kom il dem med Ånd og krafts overbevisning, som vi hører i vers 13 i samme kapittel: «Da dere fikk det ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror.»
   Det du kan savne i dagens kristenhet er bevisstheten om den motstand og forfølgelse en sann vekkelse vil medføre – det er likesom en tanke om at dette skal alle være så glade for, og ingen kjepper stikkes i hjula, som om djevelen hadde gått og lagt seg.
   Nei, som vi også ser så klart i julebudskapet – til da hadde Herodes hatt et greit nok forhold til fariseerne og de skriftlærde og deres virksomhet, men da de vise menn kom og talte om Ham som nå var født, da våknet djevelen i denne sin tjener. Djevelens ånd raser alltid mot Guds Ånd. Be ikke om vekkelse før du er helt på det rene med det, ellers vil du kunne gå deg aldeles vill i en slik en og ende på opp gal side.
   Men nå skal vi ikke tale om store vekkelser, og hva som virvles opp rundt dem, for selv om vi må bøye oss for at Gud alene vet, så synes det lite sannsynlig at slikt skal skje i Norge anno 2025 – det blir nok heller stangfiske som det kalles, en her og en der, hvor Ordet får gjøre sin gjerning fullt ut.
   Vi vil heller tale om situasjonen for oss, du og jeg, som er stangfisket, og ved Den Hellige Ånds opplysning har lært Jesus å kjenne som vår evige frelser og forsoner! Det er så salig å få se noe inn i, at Han som i sannhet ble vår frelser der nede på Golgata – som Han selv vitner om da Han roper ut: Det er fullbrakt! - Han er den samme vår frelser her i dag! Han er hver tid og stund din frelser der Han stiger inn for nådens trone i himmelen, med et fullbrakt verk, et fullkomment offer, i ditt sted! Se det nå! Det er tilfelle ! Det er ikke noe annet som kan stille en synders hjerte til ro innfor Den Hellige – har du noe slikt for deg, da er du på en gal og dermed farlig vei, som bare det klare evangeliske budskap om det lyteløse Guds Lam kan berge deg fra!
   Dette er det en stor del av kristenheten som ikke har del i, idet de legger noe til – noe som fører til at du mener og sier slikt som – men det må vel være i orden med meg også? Hør du – idet du var i orden hadde du ikke lenger noe behov for dette lyteløse offer lenger, og det vil du vel ikke hevde? Nei, sier du kan hende da – fullkommen er jeg nå ikke, men jeg kan da vel ikke være så skitten og elendig som jeg viser meg å være!
   Hva sier Guds ord til det? Om din rettferdighet og hellighet var så svær at kun manglet en liten flis i byggverket, så var du likevel evig fortapt, og måtte se fortapelsen i øynene sammen med all verdens syndere, for Gud kan bare ta imot det som er hellig som Han selv, og det er ikke vi i stand til forstå hva er, og langt mindre bli!

E.K

   Nå var ikke disse her lovens folk som jødene, de var grekere, men likevel hadde de loven lagt ned i seg, som alle hedninger, derfor kunne de ikke forstå at sitt forhold til en guddom berodde på dem og deres gjerninger, som vi ser av alle hedenske religioner fra de mest primitive til de mest gjennomførte. Resultatet av dette ble at evangeliet kom som en overraskelse på dem – et uventet perspektiv som en kalte det.  Skal Herren se i ren nåde til oss på grunn av noe en annen har gjort, uten det minste hensyn til våre gjerninger? – er det mulig? Og til det svarer Guds ord et entydig – JA!
   Og det var det de fikk se som vi så av vers 13 i kapitlet: «Da dere fikk det ord som vi forkynte, tok dere imot det, ikke som et menneskeord, men som det i sannhet er, som Guds ord
   Idet det går opp for deg at det ord du hører om den frelse som er gitt deg i Jesus Kristus fra evighet av, er et Guds ord, da går morgenstjernen, som det kalles, opp i ditt hjerte! Takk Gud, det beror ikke på svake, syndige meg, men alene på din Sønn, Jesus Kristus!
   Hva kan da hindre deg i å nå himmel og salighet? – en annen har jo banet veien helt frem! – bare din vantro, at du ikke vil tro dette budskap slik det kommer til deg og vender ryggen til det! Men som Jesus sa til jødene i sin tid - Joh 8:24: «Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.»
   Det er ikke blitt noe annet budskap nå! Der bruker Jesus Guds eget navn – JEG ER – om seg selv!

   Men som allerede nevnt – det koster å bringe dette budskapet ut i en verden som ligger i mørke i verdslighet og religiøsitet, som vi også ser av teksten vår, at de kom til dem: «Enda vi like før hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium til dere - under stor strid.» Lidelse i Filippi, og nå under stor strid!
   Og så skriver apostelen videre noe vi alltid kan kjenne sanne vitner på – og det er vel verd å ta med seg, ikke sant? Merk deg hvert ikke her: «Vår forkynnelse skyldes ikke villfarelse eller urenhet, og den kom ikke med svik, men ettersom Gud har funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi ikke som de som vil behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter. 5Vi kom ikke den gang med smigrende ord - dere vet det selv, heller ikke med noe dekke for havesyke - Gud er vårt vitne. Heller ikke søkte vi ære av mennesker, verken av dere eller av andre, selv om vi nok hadde kunnet opptre med myndighet som Kristi apostler.»
   Det var Guds eget budskap – frelsesbudskap – disse tessalonikerne nå hadde fått forkynt, og nå i kveld har du fått det forkynt her på Nain! – Ta godt imot det!