For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6
Den
fullkomne yppersteprest - det fullkomne offer! Dette er en tekst som påpeker forskjellen på
Jesu yppersteprestelige tjeneste og den tjeneste som var innført ved
loven, den som krevde yppersteprester av Levi stamme. Jesu Kristi
yppersteprestelige tjeneste har likesom Melkisedek ingen begynnelse
og ingen ende – prest til evig tid, som vi leser i teksten vår her! Teksten er: Hebr 7:14-28 Og jeg leser fra vers 14 i Jesu navn! 14 For
det er en kjent sak at vår Herre er runnet av Juda, og Moses har aldri
sagt noe til den stammen om prestedømme. 15 Og alt dette blir enda
mer klart når det fremstår en annen prest, som er lik Melkisedek.
16 Han er blitt prest, ikke etter en lov om legemlig avstamning, men
ifølge et uforgjengelig livs kraft. 17 Han får jo det vitnesbyrd:
Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. 18 Et tidligere bud
blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig. 19 Loven
førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn,
og ved det kan vi nærme oss Gud. 20 Og dette skjedde ikke uten ed.
21 For de andre er blitt prester uten ed, men Han er blitt det ved
ed fra Ham som sier til Ham: Herren sverget, og Han skal ikke angre
det: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. 22 Derfor er
det også en så meget bedre pakt, den som Jesus er blitt borgsmann
for. 23 Og av disse andre prestene er det blitt mange, på grunn av
at de ved døden hindres fra å fortsette. 24 Men Han har et prestedømme
som ikke kan forandres, fordi Han blir ved til evig tid. 25 Derfor
kan Han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham, da
Han alltid lever til å gå i forbønn for dem. 26 For en slik yppersteprest
var det vi måtte ha - hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og
opphøyet over himlene, 27 en som ikke daglig
trenger til, lik yppersteprestene, å bære frem offer, først for sine
egne synder og deretter for folkets. For det gjorde Han én gang for
alle da Han ofret seg selv. 28 For loven innsetter skrøpelige
mennesker som yppersteprester. Men edens ord, som kom etter loven,
innsetter Sønnen, Han som er blitt fullendt for all evighet. |
Det males virkelig ut for oss i Hebreerbrevet - klare
ord! «Loven førte jo ikke
noe til fullkommenhet,» hørte vi. Den er god og den er av Gud, men
du er som naturlig menneske verken god eller av Gud, så den kan ikke hjelpe
deg, den kan bare avsløre deg som den synder du er for Gud, og som sådan
har den en viktig tjeneste, men til frelse for din sjel, må du få se i
en helt annen retning, som det sies i samme vers som loven avvises, som
vei til den nødvendige fullkommenhet: «Men et bedre håp blir ført inn,
og ved det kan vi nærme oss Gud.» E. K. |
Da, ved det budskap, løstes blikket fra mitt eget, opp til Ham!
– Det er gitt deg i Ham, forstår du! – Han, denne din evige yppersteprest
har allerede betalt prisen for deg! – Det strever du for det første forgjeves
med om du gir deg ut på det, og for det annet, så setter du Hans fullkomne
gjerning til sides i vantro, for å erstatte den med din egen gjerning!
Det er en gjerning som sikkert og visst vil føre deg i den evige fortapelse
– for, som vi hørte av teksten: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet!» Og så kan vi spørre: Hvorfor vil vi ikke på
evangeliets grunn bare legge oss til ro i Herrens hånd, og la Han få bære
oss hjem? Nei, det blir for forsmedelig for vår stolte natur – det må
da være mulighet for at vi selv kan bidra med noe, så vi slipper å bli
stående der så helt og fullt avkledd! |