For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Langfredag aften

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Den fullkomne yppersteprest - det fullkomne offer!

   Dette er en tekst som påpeker forskjellen på Jesu yppersteprestelige tjeneste og den tjeneste som var innført ved loven, den som krevde yppersteprester av Levi stamme. Jesu Kristi yppersteprestelige tjeneste har likesom Melkisedek ingen begynnelse og ingen ende – prest til evig tid, som vi leser i teksten vår her!

Teksten er:

Hebr 7:14-28

   Og jeg leser fra vers 14 i Jesu navn!

   14 For det er en kjent sak at vår Herre er runnet av Juda, og Moses har aldri sagt noe til den stammen om prestedømme. 15 Og alt dette blir enda mer klart når det fremstår en annen prest, som er lik Melkisedek. 16 Han er blitt prest, ikke etter en lov om legemlig avstamning, men ifølge et uforgjengelig livs kraft. 17 Han får jo det vitnesbyrd: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. 18 Et tidligere bud blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig. 19 Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud. 20 Og dette skjedde ikke uten ed. 21 For de andre er blitt prester uten ed, men Han er blitt det ved ed fra Ham som sier til Ham: Herren sverget, og Han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. 22 Derfor er det også en så meget bedre pakt, den som Jesus er blitt borgsmann for. 23 Og av disse andre prestene er det blitt mange, på grunn av at de ved døden hindres fra å fortsette. 24 Men Han har et prestedømme som ikke kan forandres, fordi Han blir ved til evig tid. 25 Derfor kan Han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham, da Han alltid lever til å gå i forbønn for dem. 26 For en slik yppersteprest var det vi måtte ha - hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, 27 en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære frem offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde Han én gang for alle da Han ofret seg selv. 28 For loven innsetter skrøpelige mennesker som yppersteprester. Men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, Han som er blitt fullendt for all evighet.

   Det males virkelig ut for oss i Hebreerbrevet - klare ord!
  
At Han er prest til evig tid, uten begynnelse og ende, vil si at Han er uttatt til å være yppersteprest for deg, det vil si, den som skal gjøre soning for din synd, og bære frem det offer som Gud er tilfreds med, fra evighet av! - Det er Han det, som er dette offer!
   Gud har aldri hatt noen annen tanke for deg, og alt som heter menneske, enn at du skulle være frelst i Hans himmel, i Hans rike. Som vi hørte det her i vers 27: «- en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære frem offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde Han én gang for alle da Han ofret seg selv!»
   En gang for alle! En gang! – når var det dette skjedde, denne ene gang da Han bar frem dette offer for folkets synder? – da Han ofret seg selv, lyder svaret! Du ser det på Golgata! Der gjorde Han soning for dine synder, som den fullkomne yppersteprest! Du må ved Guds nåde få se dette, forstår du, at Gud er fornøyd med dette offer! Det er ene og alene ved dette Hans offer, at du kan nærme deg Gud uten å gå til grunne i denne stund vi er samlet her, og det er ene og alene ved dette offer, at du skal nå himmelen en dag!
   Hør det nå, så du ikke skal bli forført til å tro noe annet!

   «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet,» hørte vi. Den er god og den er av Gud, men du er som naturlig menneske verken god eller av Gud, så den kan ikke hjelpe deg, den kan bare avsløre deg som den synder du er for Gud, og som sådan har den en viktig tjeneste, men til frelse for din sjel, må du få se i en helt annen retning, som det sies i samme vers som loven avvises, som vei til den nødvendige fullkommenhet: «Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.»
   Hva håp er det da tale om – et håp som kan gi oss samfunn med Gud, til tross for at vi er syndere? Vi skal vel heller spørre: Hvem er dette håp? Det er nemlig tale om en person – Jesus Kristus! For i håpet er vi frelst!» skriver apostelen i Rom 8:24. I dette håp som er ført inn, er – ER – vi frelst, sto det!
   Det er Jesus slik apostelen Johannes i Åp 5:6a, vitner om at Han så Ham i himmelen: «Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet.»
   Ser du din yppersteprest, din stedfortreder? Likesom det hadde vært slaktet, står det! Han bar ikke frem en annen skapnings blod - slik som de jordiske yppersteprestene - men sitt eget, til en soning! Det var for deg! - en gang for alle mennesker, som vi leste av teksten vår! Du skal vanskelig komme utenom det!

E. K.

   Da, ved det budskap, løstes blikket fra mitt eget, opp til Ham! – Det er gitt deg i Ham, forstår du! – Han, denne din evige yppersteprest har allerede betalt prisen for deg! – Det strever du for det første forgjeves med om du gir deg ut på det, og for det annet, så setter du Hans fullkomne gjerning til sides i vantro, for å erstatte den med din egen gjerning! Det er en gjerning som sikkert og visst vil føre deg i den evige fortapelse – for, som vi hørte av teksten: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet!»
   Du har fått oppskriften i loven, men du har ikke det i deg som skal til for å fullføre! Og enda verre kan vi trygt si, er vi tapt i utgangspunktet, som David vitner i salmen - Sal 51:7: «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.»
   Et svært så dårlig utgangspunkt kan vi trygt si – du har tapt løpet før du er kommet til startstreken!

   Og så kan vi spørre: Hvorfor vil vi ikke på evangeliets grunn bare legge oss til ro i Herrens hånd, og la Han få bære oss hjem? Nei, det blir for forsmedelig for vår stolte natur – det må da være mulighet for at vi selv kan bidra med noe, så vi slipper å bli stående der så helt og fullt avkledd!
   Men det er saken, forstår du, det er ikke så mye som en trevl av det gamle menneske som slipper inn i Guds rike, det vi en dag ble drevet ut fra – og da vi ble drevet ut så ble hele vi drevet ut, om du forstår, det var ikke noe ved oss som kunne ha blitt igjen der inne. Derved må alt bli nytt! – derfor må vi rett og slett bli født på ny, ved en åndelig fødsel! Og det kan bare skje ved evangeliets ord – ordet om korset, ordet om blodet, ordet om Jesus, Guds Sønn, og vår frelser og forsoner!
   Derfor må du høre om Ham, igjen og igjen, og fremfor alt annet, som Paulus bekrefter det i 1 Kor 2:2: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet!»
   Det er et meget viktig budskap i en av de enkle evangeliske sanger: «Det er ordet om korset du trenger, min venn! Ja, ordet om korset igjen og igjen! Et ord fra de lepper som taler din sak, Det ordet du trenger i dag!»

   Det er sannheten enten du innser det eller ikke! - det og det alene er den Guds legedom som er rakt deg av tvingende nødvendighet.
   Det er ikke så mange som har denne Jesus - håper det står bedre til med deg, min venn!