Kan ikke helt komme fri fra den tanken, at det vi leser om Israels situasjon her hos profeten – er ikke det ganske så likt den situasjonen vi befinner oss i her i vårt land for tiden? Vi søker det vi kan få ut av den velstanden vi befinner oss i, men hva med Ham som har latt oss oppnå denne velstanden? Er Han velsett i landet for tiden?
   Det er noe som kommer for meg, når jeg leser disse versene hos Hosea – det er tanke på alle som gjerne legger ut på vandringen og vil være kristne som det gjerne heter da, men vil ha Mammon med seg i sekken. En mener seg å ha fått se inn i Guds rike og Hans rettferdighet, men ser likevel ikke denne verdens usigelige tomhet. Det er jo ingenting her som kan hjelpe deg egentlig. Da er det noe som ikke stemmer.
   Vi kjenner alle mer og mindre på denne dragningen, men den som er av sannheten ser hvilken synd dette i virkeligheten er – det er fiendskap mot Gud kan vi lese i Jak 4:4 – og vender seg til Gud også med det.
   Du vender deg til Gud også med denne synd, at du er så glad i denne verden - denne verdens ting, og hva de kan gi deg! Du ser av teksten her at denne kjærlighet til verden, har som følge, at du vender ryggen til Herren.
   Det er ikke det at du er fri fra dette, men at nå ser hva det er, og bekjenner det som sådant.
   Jesu ord i Matt 6:24 er fullkomment klare om denne saken: «Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.»
   Når et menneske befinner seg i denne åndelige tilstand, vil det egentlig ikke ha Gud i det hele tatt. Som vi også leser om disse i teksten vår: «De trenger seg sammen for å få korn og most, men de vender seg bort fra meg.» (v.14b). Ser du?
   Gud er ikke verdens venn – verdens vesen – for det er fiendsk mot Ham. Verdens vesen og Guds vesen er fullkomment motsetninger. Det går ikke sammen!
   «Det er jeg som har lært dem opp, og som har styrket deres armer. Men mot meg har de ondt i sinne,» leser vi i v.15 i teksten.

   Dette var i menigheten! De søker egentlig ikke Gud, men de søker Hans gaver. Men utenfra ser det ut som om de søker Gud, «- men de vender seg bort fra meg,» sier Herren. Ser du deg også fra utsiden, eller har sannheten kommet helt inn i hjertet, så du ser hva som bor der, og søker Ham av den grunn? Frels meg fra dette, Herre! Tilgi meg det!
   Da søker du den frelser Gud i sin nåde sendte til verden.
   Jeg søker Ham må du kanskje si, på grunn av hva Han har å gi meg av forskjellige slag. Han skal hjelpe meg med, og gi meg alle mulige ting – Han skal sette meg i stand! Og går det ikke nøyaktig slik, så blir bitterheten vendt mot Herren, som om Han skyldte oss noe.
   Men sannheten er tvert imot denne, at det er vi som skylder Ham alt! Vi skylder å elske Ham av hele vårt hjerte, av all vår sjel og makt! Men de kaller på Egypt, de går til Assur! – Denne verden! Det er jo nettopp dette Jesus advarer imot, når Han sier i Luk 17:32: «Kom Lots hustru i hu!»
   Dette var nettopp hennes stilling. Du kan si at hender og føtter fulgte Herren, men hjertet hadde hun i Sodoma. Hun er borte og er gått til sitt sted for mange tusen år siden – nå er det du og jeg som er innfor Herrens åsyn! Her og nå! Det er vår mulighet! I det sanne lys, som er Ordet!
   Da er muligheten der, for at den sanne Jesus Kristus kan bli åpenbart for ditt hjerte. Du ser Ham da i Hans fornedrelse, den fornedrelse Han var villig til å undergå for at du – nettopp du - skulle bli frelst!

E.K.

   Vi leser om den romerske høvedsmannen, og hva han måtte si, da Jesus utåndet på korset: «Sannelig, denne mann var Guds Sønn!» (Mark 15:39).
   Denne hedningen så, ved Guds nåde, det hele den religiøse hopen ikke så – nemlig hvem Jesus virkelig var.
   Altså i denne situasjonen som ytre sett talte tvert imot Ham – døden i den største fornedrelse på et kors - så denne mannen Gud! Ser du Ham!
   Ordet taler om en kristenflokk i den siste tid her på jord, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft. Hvilken kraft? Kraften til å bevare et menneske i Jesus Kristus! Det er evangeliets kraft, som er nettopp Guds kraft til frelse! – som vi kan lese i Rom 1:16.
   Det folket som fornekter denne kraften – fordi de aldri har erfart den, av den grunn at de aldri på grunn av sin synds alvor, har måttet klynge seg til den korsfestede Kristus – de passer betegnelsen i teksten vår på, selv om det ikke nødvendigvis viser seg i det ytre – de har jo gudfryktighets skinn, som det står. Men hør!: «De roper ikke til meg fra hjertet, men de ligger og hyler på sitt leie. De trenger seg sammen for å få korn og most, men de vender seg bort fra meg. - mot meg har de ondt i sinne. De er blitt som en sviktende bue.» (v.14,15og16).
   Sviktende bue! Ja, Gud er grei for de fleste Han, vet du - så lenge Han gjør som de ønsker.

   Gud hadde gitt dem loven ved Moses, Guds gode og hellige vilje – den kjente de, men Jesus må si som i Joh 7:19: «Har ikke Moses gitt dere loven? Og ingen av dere holder loven!»
   Til et slikt folk, i denne tilstand, er det Moses får beskjed av Herren å heise den legende kobberormen i ørkenen, så snart de ropte til Ham i sin nød. Til et slikt folk er det Han taler gjennom profetene: «Men en kvist skal skyte frem av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt.» (Jes 11:1). «Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.» (Mik 5:1). «Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For Han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.» (Sak 2:17). «På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.» (Sak 13:1). Og mange andre steder! Jes 53, kjenner du vel? Straffen lå på Ham for at vi – det vil si, du – skulle ha fred!
   Ser du ikke Guds frelse? – din frelse? Et spørsmål: Er du redd for Gud? Da er det noe du ennå ikke har fått se inn i – apostelen Johannes skriver om det i 1 Joh 4:18: «Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.» Og så følger det umiddelbart på i det 19 vers: «Vi elsker fordi Han elsket oss først.»
   Hvor ser du denne kjærligheten til deg utfolde seg? Jo, på Golgata! Der roper Han det til deg! Der ser du den fullkomne kjærlighet som driver frykten ut! Jeg har en Gud som var villig til å sone og dø for meg! Ikke fordi jeg var så verdifull og god, men fordi Han i sin nåde ikke kunne se på at jeg gikk under i min synd!
   Vi har så mye å svare for, derfor blir vi engstelige inntil vi får åpnet våre øyne for at det var nettopp dette Han tok på seg! Det var nettopp dette Han hadde et oppgjør med!
   Når dette begynner å dages i ditt hjerte, da erkjenner du også hva evangeliets kraft i virkeligheten er! Det gjenføder og bevarer!