- dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd.
   - dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd. Slik – et avgjørende ord her! – slik er dere blitt et forbilde – at de har tatt imot Ordet! – det er vitnesbyrdet utad. Det er også ditt vitnesbyrd utad, fremfor alt annet. Ikke at du skal begynne å lage noe til som skal vise folk hvor kristen du er – det vil bare føre til at du viser hvor kristelig du er, det vil si, din egen religiøsitet, og det er slett ikke noe vitnesbyrd som bringer noen til Jesus! Nei, vårt vitnesbyrd er at vi har tatt imot Ordet, tatt imot Jesus, så det er Han vi vitner om, ikke oss selv.
   Denne mottagelsen av Ordet, av Jesus og Hans frelsesverk for oss, vil riktignok også medføre, at vi kommer på kollisjonskurs med flere ting i den verdslige kultur, og det liv vi har levd frem til denne omvendelse ved sannhets ord, men det er dette liv i og med Kristus som vil bære det som en frukt, og ikke dine bestrebelser på å fremstå som noe annet enn hva du faktisk er – du har fått del i sannheten som tvert imot frigjør fra all den forstillelse som religiøsitet og falsk åndelighet alltid bærer med seg. Nå får jeg lov til å være fri, og komme til Herren og leve med Herren på det grunnlag Han har lagt – ikke at synden er tatt ut av meg, men at den er skjult ved Jesu blod, som ble utøst nettopp for å gjøre det mulig.
   Du hører stadig fra mennesker som gjerne vil være kristne, men så er det dette og hint de fortsatt møter i sitt gamle menneske – og så kommer det: Kan jeg være en kristen slik som jeg er da? Er det ikke bare et bedrag? Som Per Nordsletten synger i sangen: «Og kan du ha meg kjær selv så heslig jeg er, da er du en forunderlig Gud.»
   Ja, og for noen blir denne Gud så forunderlig, at de ikke kan tro at Han er til, dessverre! Og så går de bort fra Ham, ikke med blikket på Hans hjerte, men på sitt eget! Men det eneste du finner der, om du så har vært en kristen i hundre år, er den synd Jesus sonet for på Golgata! – det nye er i Ham! – der har Faderen gitt deg sin frelse!
   Men denne åndelige navlebeskuelse som binder så mange i trelldom borte fra Herren, har sin årsak i den innprenting du får gjennom mye av forkynnelsen, at det skal og må føre til en forandring du da skal kunne registrere hos deg selv!
   Det nye nå er derimot at jeg nå har alt i Jesus og intet i meg selv! Jeg er blitt av hjertet enig med Gud at jeg er støv og intet kan bringe. Du vet om jeg brakte de største og storslåtte offer – ja, gav mitt legeme til å brennes for fri ut andre, så ser Gud bak disse synlige offer, til hjertet hvor det har sitt utspring, og hva ser Han for motiv der? Det er bare ett offer Han ikke går forbi, det er det offer Jesus, Hans Sønn brakte som det Guds lam her på jord, da Han både levde og døde til din utfrielse. Og da kan vi spørre: Utfrielse fra hva?  - fra hva du er i deg selv, og som ellers ville bringe deg i en evig fortapelse, uansett hva liv du levde her på jord!
   Da tessalonikerne ved Guds nåde i evangeliet så det, da ble det til omvendelse fra avgudene. De blandet ikke inn noe av dette de til da hadde levd i, i forhold til en eller annen gud og hans krav på dem, men de vendte ryggen til og forkastet denne gudsforståelse, og fikk feste blikket på det offer som nå lå på himmelens alter og talte deres sak fullt ut!

E.K.

   «Dere omvendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud, og vente på Hans Sønn fra himlene - Han som Gud oppvakte fra de døde, Jesus, Han som frir oss fra vreden som kommer.» (v9-10).
   - vente på Hans Sønn! – det det de var opptatt med nå, med blikket vendt mot det som er der oppe, og ikke det som er på jorden, ikke med blikket festet på egne gjerninger, men på Jesu gjerninger, de som er gjort til vår frelse!
   Denne tro var det som ble et mektig vitnesbyrd utad! Denne tessalonikermenigheten ble et lys i mørket vidt og bredt, og årsaken peker altså apostelen på for oss, de tok imot Ordet, og det selv om de medførte trengsel fra den verden som omga dem, og som de selv hadde vært en del av. Det vil alltid følge en sann omvendelse, og det vitnesbyrd som følger av det. Du er nå av en Ånd som ikke hører denne verden til, men er så hatet som du ser på Golgatakors! Kristne som verden kan godta, er altså uten denne Ånd, som ifølge Jesu ord i Joh 16:8, er kommet hit ned for å gå i rette med verden, og overbevise om synd og om rettferdighet og om dom!
   Tekte du at det alltid ville bli tatt så vel imot?

   Nå har vi talt om vandringen med Herren – det er altså vandringen i Ordet, med blikket festet på Jesus troens opphavsmann og fullender som vi leser i Hebr 12:1-2.
   Men hva så med starten? – hvordan ble dette nye livet og denne nye vandringen til, og ved hva? Jo, det leste vi i teksten her – vers 6: «Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd!»
   Det skjer altså ikke ved at du bestemmer deg for osv., men ved at Ordet, forkynnelsen, virker tro i ditt hjerte! – også det er et Herrens verk! Som Herren taler til Efesusmenigheten i Åp 2:4-5, da de hadde falt bort fra veien: «Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger!» Hva var det så de hadde falt fra? «Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.»
   Derfor formaner apostelen Johannes i 1 Joh 2:24-25: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet Han gav oss: det evige liv.»
   Det evige liv er nemlig i Ham, og ikke i noe annet eller noen annen! Men i Ham er det gitt også deg, og det fra evighet av! La nå det få tale ut til deg! Det er Han som gjelder fra A til Å, Han som bærer navnet Alfa og Omega, begynnelsen og enden!