For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6
Saul falt av misunnelse overfor David stadig
lenger bort fra Herren og Hans vei. Han begynte som alle frafalne gjør
å følge sin egen vei, det vil si, sine egne tanker, sine egne tanker om
hva som er rett og galt. Da spør du ikke lenger Herren om det. Du kan møte mennesker som du en gang hadde
godt åndelig samfunn med, og du synes å merke noe som ikke var der før
– og det blir bare mer og mer tydelig at de har skiftet syn på det ene
og det andre, og kanskje de mest sentrale ting i Skriften. Djevelen, denne
mesteren i forførelse, har fått rom, og frafallet er et faktum. Frafallet fremstår som noe verre enn alt annet
– dette å ha vært innenfor på vei til himmel og salighet, og så falle
ned i avgrunnen! Det er virkelig verd å legge seg på hjerte, det sangforfatteren
skriver: «Argaste fiend’
bær du, djupt i din eigen barm!» Saul var nå falt ned i denne avgrunnen, og
mørket, eller mørkets makt, som er djevelen, hadde virkelig fått innpass
hos ham, som vi skal se. E.K. |
Ja, her er jeg, herre! Da sa Saul til ham: Hvorfor har dere sammensverget
dere mot meg, du og Isais sønn, da du gav ham brød og sverd og spurte
Gud for ham, så han skulle sette seg opp mot meg og ligge i bakhold mot
meg, som han nå gjør? Da svarte Akimelek kongen
og sa: Hvem blant alle dine tjenere er vel så betrodd som David, han som
er kongens svigersønn og har fortrolig adgang til deg og er høyt æret
i ditt hus? Var dette første gang jeg spurte Gud for ham? Langt ifra!
Kongen må ikke legge sin tjener eller hele min fars hus noe til last.
For din tjener har ikke visst det minste grann om alt dette. Men kongen
sa: Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus. Og kongen sa til livvaktene
som stod omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester! For de har hjulpet
David. De visste at han var på flukt, men har ikke latt meg vite det.
- Men kongens tjenere ville ikke rekke ut sin hånd for å hogge ned Herrens
prester. Da sa kongen til Doeg: Gå du frem og
hogg ned prestene! Og Doeg, edomitten, denne
hedningen, gikk frem og hogg ned prestene. Men på Sauls befaling!
Han drepte den dagen åttifem menn som bar lerrets-livkjortler. Og prestebyen Nob slo
han med sverdets egg. Både mann og kvinne, både barn og diebarn, både
okse og asen og småfe slo han med sverdets egg. Bare en sønn av Akimelek,
Akitubs sønn, slapp bort. Hans navn var Abjatar. Han flyktet til David og fulgte ham. Og Abjatar fortalte
David at Saul hadde drept Herrens prester.» Føler du trang til å be Herren om bevarelse
nå, eller mener du å fikse den saken selv? Det begynner bare med en liten
tanke du slipper til, og hegner om! Ja, du sier: Jesus har gjort alt ferdig for
meg, og står for Gud som min stedfortreder! – ja, det er sant, og du har
ufattelig mye å takke for om du ser det, men Han er også den som sa -
Matt 24:4: «Se til at ingen fører dere vill!» Og - Matt 26:41; Mark 14:38:
«Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men
kjødet er skrøpelig.»
|