|
Her
leser vi om en konge, og det er to ting vi umiddelbart kan si om Ham:
- Han er mektig og Han er merkelig. Han er ikke som andre konger på noen
måte - ikke i mektighet, for Han råder ikke som andre konger over et begrenset
område - nei, «Han skal herske fra hav til hav, fra elven inntil jordens
ender.» (v.8).
Det vil si, at Han skal herske over alt - og da også
over alle andre konger. Derfor kalles Han også i Skriften for «kongenes
konge og herrenes herre.» (1 Tim 6:15).
Jesus
beskriver disse jordiske kongene eller herskerne, et sted, og det er akkurat
slik det er: «Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn
har makt over dem» (Matt 20:25) - og så peker Han videre på en stor forskjell
her: «Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil
være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være
den første blant dere, skal være de andres trell.» (v.26-27). - Du kan
jo prøve å nå opp på denne «karrierestigen!» - Og så
kommer vi direkte inn på det merkelige ved denne kongen: «- likesom
Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene
og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.» (v.28).
Altså skulle ikke bare Hans tjenere være slik, nemlig
alle de andres tjenere og treller, men Han er selv slik!
Du vet, at et menneske du gjør deg til tjener for, det
mennesket stiller du deg under, og denne stilling inntar
altså Han - ja, Han er kommet til jord for å innta den! - Og Han er altså
kongen som hersker fra hav til hav! (v.8).
Du gleder deg vel til å møte Ham, ikke sant?
Hva
bryr vel konger seg om småkårsfolk! Denne ikke bare bryr seg om dem, men
er kommet for å tjene dem, og bo hos dem. Det skal du da altså vite, at
din elendighet ikke er noe hinder for Ham. - Tvert imot, uten den ville
du ikke hatt behov for Hans tjeneste. Det er dette som med et merkelig
ord kalles: synderretten. Altså, synderens rett til
frelse. Og det er jo klart, at dette er en rett du umulig kan ha ut ifra
noe i deg selv, for hva slags rett skulle vel en synder kunne ha, i så
måte? - men det er en rett som Han har gitt deg! - Du
har denne retten i Ham.
Det står blant annet slik om det: «Loven førte jo ikke
noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan
vi nærme oss Gud.» (Hebr 7:19). Dette er altså det krav som står
fast: Fullkommenhet! Det er altså hva du menneske, må eie
for å kunne bestå for Gud! - Men som vi da leser her: loven (lovgjerninger)
førte ikke noe dit hen. Men da føres et bedre håp inn,
og ved det kan vi nærme oss Gud! Altså må da dette bedre
håp som føres inn, ha ført oss til fullkommenhet, siden vi
kan nærme oss Gud ved det. Og det er jo også nettopp hva Skriften vitner
om det. - Det står også i hebreerbrevet: «For med ett offer har Han for
alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.» (Hebr
10:14). Fullkommen! - Du er gjort fullkommen for den tre ganger
hellige Gud, ved Jesu Kristi offer - ved Jesu Kristi
tjeneste! Les verset om igjen og merk deg, hvem som
har gjort dem fullkomne, og ved hva.
Ja, men hva er det da du venter på, du som ikke eier
visshet i din frelsessak? - Jesu Kristi offer er jo ikke noe som ligger
i fremtiden, det er noe som har skjedd, og trenger ikke å gjentas.
Som det også står: «Ved denne vilje (altså Guds) er vi blitt helliget
ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.» (Hebr
10:10).
Altså, i dette offer - i denne tjeneste - har du alt!
- Utenfor har du ingenting! Hva vil du da feste blikket på?
Ja, men vi må også bidra, sies det gjerne
- vi må også! - Å dette egenrettferdige vi! Og
jeg! Kjenner du avguden VI? - Det er den mest tilbedte
i denne verden - den som vil gå inn i Guds rike ved sine egne stjerner
i boka.
«Ved
denne vilje er vi blitt helliget ved at osv.» Hvor er ditt bidrag hen
her da? Kan du ikke svare på det? Kan du ikke det, da skal jeg vise deg
en sjelefrende i Skriften: «Men da kongen gikk inn for å se gjestene,
så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på. Han sier til ham: Venn,
hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde.
Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut
i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner.» (Matt 22:11-13). Han
kunne ikke svare! - eller ville ikke svare - for nå sto
sannheten for ham som aldri før.
Den derimot, som har gått inn gjennom døren (Jesus) (Joh
10:9), han svarer: «Jeg hadde ikke noe eget å bidra med, så jeg lot meg
iklede Jesus gjerning - drakten som ble delt ut ved porten - da jeg innså,
at den var for meg.
«For Han skal frelse den fattige som roper, den elendige som
ingen hjelper har.» (v.12). Å hør! Det
står ingenting om store og fromme og flotte mennesker her! - Nei, for
de har nok med sitt eget og derfor går de ikke inn i bryllupssalen, den
troende forsamling - og om de går inn, så går de inn i sin egen drakt.
Hvordan ble du, leser, en kristen, og hva grunnlag er
du det på i dag? - Er det Jesu tjeneste som er hele grunnen?
«Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold.
Deres blod skal være dyrt i Hans øyne.» (v.14).
Har du noen gang vært utsatt for det fenomen, å være
plaget av en synd? Én bestemt synd, som stadig vender tilbake og kaster
deg til marken - én bestemt svakhet, én spesiell brist i karakteren. Du
tenker gjerne du skal stå godt rustet neste gang den kommer, for du har
bedt til Gud om hjelp og kraft, og selv har du «stålsatt viljen,» som
det heter - og så kommer den, og du er som en ulldott den blåser hit og
dit som den vil. Før du riktig vet hva som har skjedd, ligger du igjen
på slagmarken: Tapt igjen!
|
Paulus
beskriver det slik: «Solgt til trell under synden!» (Rom 7:14).
Det kan være tunga du ikke makter å styre med, sladder
og baktalelse eller ord som rammer andre direkte, onde tanker, lyst til
det som er i verden - hvilket er fiendskap mot Gud - urene lyster og begjær,
utukt osv.
Men hvem er så denne som stadig kommer
og hiver deg i bakken? - Hvem er denne som du stadig
faller for? - Det er du selv! Det er din synd, din
lyst, ditt begjær, du møter og gir etter for ifølge blant annet
Jak 1:14: «Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin
egen lyst.»
Derfor er det menneske selv under Guds dom, så lenge
det står i den tilstand - og la oss merke oss nøye - det er også under
den samme dom, selv om det kjemper med og imot disse ting, og vil være
dem kvitt, så lenge målet for kampen er å rettferdiggjøre seg selv for
dette, og bli noe annet enn hva man faktisk er.
Men nå skal du høre, du som kjemper med deg selv og
lider - her er noen som er brakt inn i et helt nytt forhold til dette,
i Guds øyne - det er de som i sin nød har tatt sin tilflukt til Jesus.
De blir betraktet som om det ikke lenger er de som gjør det, men blir
angrepet av en fiende som har okkupert dem. Paulus beskriver dette slik:
«Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i
meg.» (Rom 7:17). «Argaste fiend' bær du, Djupt i din
eigen barm,» som han uttrykker det sangeren. Men hør du det er slagen
fiende - ja, i virkeligheten en ihjelslått fiende. Men som en annen kjent
tekstforfatter og forkynner skriver: «Men akk, jeg har et kjød, som alltid
gjør meg møye, Det er jo dømt til død, Men vil seg ikke bøye!» Derfor
- fordi vi merker ham på så mange vis - tenker vi at denne stymperen også
lever for Gud, men hør gledesbudskapet du: Han døde med Jesus på Golgata,
ble lagt i grav, og har aldri stått opp derifra igjen!
Denne synderen, han kan vise seg i fall på så mange
vis, men er aller farligst, når han vil bli åndelig og god. Merk deg det!
Ser du hva som har skjedd? - Nå er ikke Paulus lenger
noen synder, for Paulus' liv er Kristus! Nå er synden noe som bor i ham,
en fremmed gjest, som egentlig ikke har noe der å gjøre mer, og som han
derfor skal skilles fra, når han engang går herfra.
Tror du synden bor i Paulus, der han er nå? - Der han
vandrer sammen med Herren? Så klart ikke! Men slik var Paulus allerede
her på jord, som han nå er i himmelen - han var det i Kristus!
Når skal vi begynne å tro Guds ord?
- Ikke bare omgås det, men tro det!
Du
som er plaget, du som gjerne vil leve for Jesus - et rent liv - men som
opplever at synden forderver alt for deg - hør hvordan de i eldre tid
beskrev den frelsende tro: Å komme til Jesus med sin synd!
Altså ikke å ta kampen opp selv. - Heller ikke forsøke
å glatte over, unnskylde og ufarliggjøre den, men, «se her, Jesus, hva
jeg har å bære på, hva jeg har å slite med, takk at du kjenner det
alt, og takk at du har båret det alt! - Det er synden
som bor i meg og som jeg etter mitt nye menneske, så gjerne ville være
kvitt.»
Disse beskrives som utsatt for undertrykkelse og vold
- selv er de helt frikjent for dette! - og deres blod skal være dyrt i
Hans øyne. (v.14). Kan du ta det til deg? Det er iallfall sannhet,
uansett!
«Hans navn skal bli til evig tid. Så lenge solen skinner, skal
Hans navn skyte friske skudd. De skal velsigne seg ved Ham, og alle hedninger
skal prise Ham salig.» (v.17). Ja, hvem ellers? Hvem andre er blitt
oss til frelse? - Hvem andre holder ut med oss, dag etter dag? - Hvem
andres barmhjertighet er ny hver morgen? - Hvem andre har et slikt hjerte
for syndere og en slik nåde? - La meg nå endelig få høre om det, i tilfelle
du skulle kjenne til noen.
Og
denne som altså steg ned, for å gå inn i et slikt fattigmannshus
som det vårt hjerte er - i virkeligheten en skitten røverhule - gikk inn
dit for å gjøre alle ting nye - det er altså Han som hersker fra hav til
hav, Kongenes konge og Herrenes herre! - Kan du fatte det! - Nei, men
du kan komme til tro på det, om du leser og hører Guds ord, for det er
Sannheten!
Jeg
begynte med å si, at denne konge er merkelig, og du må vel si deg enig
i det! - Han den mektigste, gjør seg til den minste, til alles tjener
og trell, og det er slik Han møter deg også her og nå: Det er ikke Han
som trenger din tjeneste, det er du som trenger Hans.
«For så sier Den Høye, Den Opphøyede, Han som troner for evig,
Han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg» - ja, dette
er Hans adresse! - men tenk om det nå var Hans eneste adresse!
- hvem kunne da bli frelst? - hvem kunne da nå opp? - men her kommer Gud
være takk, mer! «- og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for
å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.» (Jes
57:15). Bank nå på, der Han er å finne!
|
5
søndag i treenighetstiden
