«Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud.» (v2-3a).
   Kjenner du noe til dette? Vel, det er iallfall vel kjent for en sann kristen. De kjenner til dette med en nedbøyd sjel.
   Du som har måttet ta din tilflukt til Jesus, du er så salig som et menneske kan bli – Faderen har latt sin Sønns Ånd ta bolig i ditt hjerte, barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper Abba Far! Du er et Guds barn og burde være så lykkelig at du jublet hele dagen. I stedet går du så ofte som salmisten her, så nedbøyd.
   Så trist til sinns ofte – det kan ha forskjellige årsaker. Noen som står deg nær du er særlig bekymret for, du når ikke frem til dem med vitnesbyrdet. Eller det kan være deg selv: «Du ser på deg selv og på alt som er galt og glemmer så ut hva Herren har talt.»
   Det kan være den bestemte synd du likesom aldri får helt bukt med. Kan hende faller du ikke så ofte i den lenger, men du oppdager at du altfor ofte savner den som en god venn. Og så blir det deg til dom. Du hører friskuser som taler om inspirasjon osv., og du på din side føler deg aldeles død på innsiden, vemmes ved alt som har med Gud og Hans ord å gjøre! Hvor skal jeg hen med denne nød, som en sanger skriver, og kommer ut med den samme løsning som vi finner hos salmisten her: Jo, ile til min frelsers skjød!
   I tillegg til at du kjenner deg så nedbøyd, må du kan hende tåle hån og spott fra dem som er fremmede for livet i Gud. De synes friske og opplagt nok, og du må kan hende møte hånen direkte på skole, på arbeidsplassen – ja, kanskje til og med i hjemmet, eller når du slår opp en avis eller et blad, så møter du dem der, du slår på TV eller radio, og du møter dem der. Det blir som salmisten bryter ut her: «Jeg må si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær mens fienden undertrykker meg? Det er som om mine ben ble knust, når mine fiender håner meg, når de hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud?»
   Vanligvis ville du ikke bry deg så mye, for du vet de er blinde, de er uten det lys du er blitt velsignet med, men nå er du så nedbøyd allerede. Men hør du, hva Herren sier deg blant annet ved profeten Jesaja - Jes 51:7-8: «Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke for menneskers hån, og vær ikke redd for deres spottende ord. For møll skal fortære dem som et klesplagg, og makk skal fortære dem som ull. Men min rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt.»
   De har – i motsetning til deg – ingen fremtid! Eller dette du hørte av profeten, det er en del av deres fremtid. Du har i virkeligheten all mulig grunn til å synes synd på dem!
   Så kan vi gå over til han som kalles tåreprofeten, nemlig Jeremia – han etter hvem vi har begrepet jeremiade, det vil si, klagesang - Jer 20:8: «For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen.»
   Har du lyst til å bli profet?

   Når vi taler sant om kristenlivet, dette å være en kristen i denne verden som er falt bort fra, og i utgangspunktet fiendtlig innstilt til den levende Gud, så kan det nok for den som ser det hele utenfra høres svært så begredelig ut, men det kan jo den troende vitne klart om – ja, ofte er det tungt, blant annet av de årsaker vi har vært inne på nå, men jeg ville jo ikke bytte det bort, for noen år i fest og lykke her i verden, for så å gå inn i et evig mørke, hvor de skal gråte og skjære tenner, som vi leser flere steder i Matteusevangeliet.

E.K.

   Nei, det er en ubeskrivelig salighet, å vite i dypet av sitt hjerte, at en har full adgang til Gud – Han for hvem alt er mulig – til enhver tid og med hva sak det enn skulle være.
   Hør hvordan salmen etter – Salme 43 begynner: «Tilkjenn meg min rett, Gud! Før min sak mot et folk uten barmhjertighet, og frels meg fra falske og urettferdige menn!»
   Tilkjenn meg min rett! Har jeg noen rett innfor Gud? Med andre ord – er det noe jeg kan kreve? Ja, hvor ufattelig det enn kan høres, så har jeg det, jeg har den rett Jesus har vunnet meg!
   Det er jo på denne rett, salmisten her, og alle hellige i Skriften og gjennom alle tider, har trådt frem for Gud på! Vi har nemlig ingen annen rett! Og ve det menneske som forkynner noen annen rett! – Noe som dessverre skjer så altfor ofte, dessverre.
   Om du bare gjør slik og slik, eller ikke gjør slik og slik, og lignende utsagn! Gud, Faderen kommer aldri i evighet til å ta imot noe annet på dine vegne enn Jesu sår og blod, som Han for verden flyte lot!

   Du som kanskje nettopp i dag, eller kan hende så ofte går nedbøyd av forskjellige årsaker, gjør som salmisten her, gå til Herren med det just som det er – til og med din synd, si Ham det som det er: Jeg makter det ikke, men som salmisten skriver i Sal 130:4: «Men hos deg er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg.»
   Da er det tale om den gode gudsfrykt og ikke angst og redsel, som trelldommens ånd bære med seg! Den kan du avvise, for den er så visst ikke av Gud!
   Hør hva som er av Gud: «Om dagen sender Herren sin miskunnhet, og om natten er Hans sang hos meg, bønn til mitt livs Gud.» Miskunnhet og sang! Hvorfor sender Han deg det? Fordi Han elsker deg, av hele sitt hjerte, men uten noen som helst grunn i deg! Av miskunn, som du hører her!
   Jeg er ingen kristen fordi jeg har oppfylt loven – å elske Gud av hele mitt hjerte, men fordi som evangeliet tvert imot forkynner – fordi Gud elsker meg av hele sitt hjerte! Hvordan kan jeg vite det så sikkert? Fordi Han gav sin Sønn, sitt dyreste, for min skyld!
   Kan du finne noen annen forklaring på det? Når dette begynner å gå opp for deg, da flytter den sanne frelsesvisshet inn i ditt hjerte! – den har nemlig sin grunn i Gud og Hans gjerning, ikke i deg og din!

   Hvem du så er, hvordan du enn har det, og hva du så måtte ha gjort – kom til Ham nå, det er allerede betalt for deg på forhånd! – Men kom aldri på noen annen grunn!
   Det er bare så viktig, at selv om du opplever at det er galt med deg – ja, at alt er galt, så har det ingenting med ditt forhold til Herren å gjøre, for der er det Jesus som gjelder, og Han har du vel ikke noe å utsette på? Nei, ikke Faderen heller! Er ikke det godt å vite for deg som så ofte går nedbøyd, at Han som gjelder i ditt sted, Han er like fullkommen alltid!