Du hørte dette forunderlige og velsignede budskap vi leste sammen nå - og dette kaller altså David en læresalme! Dette vil Gud lære deg! Altså at det er Han som følger etter deg og trykker på det syke, og ømme punkt. Den onde er jo ikke interessert i å minne deg på noen synd, forstår du - eller peke på at her er noe du må få gjort opp med Herren, og det i tide! Nei, det er Herrensom er nær deg! «Dag og natt lå din hånd tungt på meg,» sier David.
   Det høres ikke godt ut - en tung hånd som likesom trykker deg ned i støvet. Og David vitner da også om resultatet av denne håndspåleggelse: «Min livssaft svant som i sommerens tørke.» 
   Her er så vondt å leve! Å gå slik tynget ned av skyldfølelse og en sår og urolig samvittighet. Og så tenker du gjerne: Det skal så mye til for å greie opp i dette! Ja, djevelen innbiller deg mer enn gjerne det - Gud er en vrang og vanskelig Herre å ha med å gjøre. Der må du ha tatt skoene skikkelig av deg, før du kan komme! Det er mange forkynnere, og kristne i det hele, som likesom står som noen slike dørvoktere og flikker og pynter på folk, for å gjøre dem rett skikket til å trede inn for Herren. Og så går så mange omkring og får aldri sin sak i orden. For de tror på dette! De tror at dette er Guds budskap til dem! Så går de gjerne med en slik angst - angst for Gud i virkeligheten.
   Så får de gjerne en slik liten trøst for sjelen, hver gang de synes å merke noe, men det varer gjerne ikke lenge, for både loven, djevelen og ikke minst dette ditt eget hjerte som ennå ikke er opplyst ved evangeliet, vet å buldre denne trøsten ut av hjertet igjen. Og vi får nå si takk for det - her tjener de oss faktisk - det er så altfor mange som har funnet sin trøst og plattform her - i det som merkes i dem og omkring dem, nå og da. Og kan den onde få deg til å stirre deg blind på det - for det er nemlig det du gjør, du stirrer deg blind på det - da er slaget vunnet, sett fra hans side, men det er i virkeligheten tapt for ditt vedkommende! 

   Har nå Gud virkelig gjort det så vanskelig for oss? Er det et sant bilde av Ham det? Hva sier læresalmen vår om det?: «Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! - Og du tok bort min syndeskyld. Sela.» Ja, priset være Gud! Det er ikke noe Han heller vil enn å lukke deg inn i sitt syndsforlatelsens rike! Han sparte ikke engang sin egen Sønn for å gjøre dette mulig! Dette viser Han deg altså, ved at Han sender sin enbårne Sønn hit til jord, for å gjøre opp din sak, før du kommer til verden!

  Altså, ikke etter at du har villet nok, angret nok, skikket deg vel for Ham osv., men før du var født og hadde gjort verken godt eller ondt! Hør hva apostelen Paulus sier om dette: «Det er et troverdig ord» - så vær så god å tro det da - «fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.» (1 Tim 1:15).

   Får Han lært deg noe ved dette du nå hører fra Hans ord? Eller sitter du med en skepsis overfor det? Er det du kjenner og føler mer pålitelig som dommer i denne saken, enn hva Guds ord faktisk sier om det? Ja men, jeg ... Å ja, dette ulykksalige jeg'et! Er det noe der som kan sette Guds ord til sides? Er det noe der som kan frata evangeliet kraften til frelse? Er det noe der som kan forandre noe som helst hos Ham? Gud er uforanderlig - og det er det særs viktig for deg og meg å bli klar over! Det vitnes om Ham i Skriften: «Hos Ham er ingen forandring eller skiftende skygge.» (Jak 1:17).
   Men du trodde kanskje du kunne forandre noe hos Ham! Ja, du er ubegripelig stor i egne øyne da! Herren vil at du skal kjenne til dette - Han vil lære deg dette - for er Han fullkomment uforanderlig i sin strenge, og evige dom, over synden, så er Han det også i sin frikjennelse, for Jesu Kristi skyld! Derfor er Han blitt - ja, Han har gjort seg selv til et tilfluktssted for syndere!

   Om du ikke får tro dette, så tar du din tilflukt til alle mulige og umulige andre ting! Angrer du nok, for eksempel. Har du vilje til å bli annerledes fra nå av - ja, vi kunne vel nevne et hav av ting, bare ikke tilliten til Ham som har gjort seg selv til et tilfluktssted for synderen, alene!
   Det stilles opp så mange ting som likesom skal gjøre dette mer alvorlig og antagelig for vårt verslige sinn, egentlig, og man ser ikke at alt dette er et regelrett anstøt på selve evangeliet!
   Men Han krever ikke mer av deg, enn hva Han allerede har fått av Jesus! Men det vil jo da si, ingenting! Ja nettopp, det er selve hemmeligheten! Først da tror du evangeliet! Først da tar du i sannhet din tilflukt til Ham! Alt dette du måtte lete etter hos deg selv, det blir jo i stedet for Ham! Ser du ikke det? Da tar du jo i virkeligheten din tilflukt til det! For uforskyldt av nåde har ikke gått opp for deg! Uforskyldt av nåde, det finner du alene i Ham! Det er dette Rosenius sikter til, når han skriver i sangen: «På nåden i Guds hjerte!» Den har ene og alene sin grunn i Jesu Kristi liv og gjerning! Derfor er det mulig for deg å bli frelst! Ikke med nød og neppe - for det er sant som det står i en av våre kjente sanger: Er da ei Hans åpne sår himmeldører vide? Men likevel med nød og neppe, for du og jeg har så tregt for å tro Hans ord til oss. Og da ser du vel hvem du virkelig skal frykte her? Ditt av naturen så vantro hjerte, som likesom ikke kan tro, at Gud er så god!

   «Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning» - å ja, tenk så gode ord fra Herren! Men så kommer dette som likesom slår den åpne døra så kontant igjen for deg: «-og som er uten svik i sin ånd.» Å, er det noe jeg må erkjenne mer og mer, så er det jo nettopp dette svikefulle hjerte. Det er jo nettopp det som preger det fremfor noe annet. Det er ikke til å stole på. Kan døra til Guds rike bli mer lukket!

   Men så er det altså ikke tale om noe annet, enn nettopp hva du ser hos David her: «Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren!» Det er altså dette som de gamle - som vi gjerne kaller dem - kalte å komme til Jesus med sin synd! Eller å komme som du er! Herren har fått adgang til alle rom i ditt hjerte, så langt du vet! Det er et hjerte som gir Herren rett!
   Kreves det av deg? Ja, du kan jo forsøke å få det til! Her ser vi hos David at det var noe Herren virket hos ham - Guds tunge hånd hadde ett eneste formål, at David skulle åpne seg for Herrens forlatelse - for Herrens tilgivelse!
   Så er det vel slik i kveld også da - Han nevner ditt navn, og sier: «Jeg har noe å si deg! Jeg er den som tilgir! Jeg er den som forlater synd! Jeg er den som har gjort meg selv til et tilfluktssted for syndere!
   Så spørs det da, om det er bra nok for deg! Eller har du funnet noe annet du kan ta din tilflukt til i stedet for, eller i tillegg til! Begge dele lukker deg ute fra den uforanderlige Guds nåde!
   Du blir en god medarbeider i Guds rike, du som får tro dette Guds evangelium. Du blir ikke en slik trell som arbeider for daglønn, for siden å kastes ut for evig, for du har allerede fått din lønn - men du blir barn av Faderhuset - en arving!

   Av nåde alt jeg får
Hos Gud fra først til sist,
Av nåde leges mine sår
Av legen Jesus Krist.

E.K.