|
Fred! Det er vel knapt noe i tilværelsen
vi er så forsikret om, som den fred Gud har opprettet, den fredspakt
Han har innstiftet i og ved sin Sønn, Jesus Kristus. Likevel går vi
så ofte som om vi ikke riktig har hørt det, som om det ennå står noe
tilbake før vi kan sette oss ned, nettopp i fred.
Det hele er jo et budskap
om hva Gud har gjort, og gjort helt uavhengig og uten vår hjelp i
det hele tatt. Vi sitter ned, og bare hører om hva en annen har gjort
for oss! – og så kan vi spørre: Hvorfor skal det være så vanskelig
å forholde seg til – som det jo så ofte viser deg å være?
Svaret er svært så enkelt,
når det gjelder den konkrete situasjon, men å, så vanskelig å forholde
seg til: Vi er helt og fullt fortapte syndere! Det vil si, at vi er
uten enhver forutsetning for å gripe dette ut fra noe i oss selv.
Men om det ikke finnes i oss, da må det jo legges inn i oss utenfra!
Og ja, det er nettopp det som har skjedd i en kristens liv, soloppgangen
fra det høye, som det kalles, har begynt å skinne inn i dette mørke,
og der det har fått tak og får lov til å utvikle seg uten å bli støtt
ut, der blir det lysere og lysere inntil høylys dag!
Hør Peter tale i Apg 15:9, om hedningenes innlemmelse
i Guds rike – et salig budskap: «Han gjorde ingen forskjell på oss
(altså jødene) og dem, for ved troen renset Han også deres hjerter.»
Legg nå merke til hva som
ikke sto her – for det du likesom jeg er i sant og virkelig behov
av, er å se hvor helt og fullt frelsen er av Gud! Han sa ikke: Renset
deres hjerter som en følge av deres tro, - det er jo slik vi
gjerne tenker – men nettopp ved troen renset Han deres hjerter!
Denne frelsende tro, som altså renser hedningen for Gud, er nettopp
av Gud! – virket ved Hans ord og Ånd!
Har du fattet noe av hvor
god Gud er? – hvilken usigelig gave Han har brakt deg? Nei, kan hende
dårlig med det, men hør nå – du som kan hende må si med sangeren:
Det er berre synd i meg! – men en ting er
likevel sikkert, uten Jesus vil du for all del ikke være. Du er altså
en av dem som tar din tilflukt til Ham - til Ham! Hør nå hva Skriften
vitner om deg! – Han har renset ditt hjerte! Du er altså ren av hjerte!
Har du noen gang fått tro det til glede? Nei, muligens ikke, for det
forkynnes jo sjelden uten vedheng! Men det sier Herren! Skulle ikke
det være nok for deg?
Hva leste vi i teksten
her – vers 1a: «Men det skal ikke alltid være mørke i det land hvor
det nå er trengsel.» Med andre ord – det skal komme noe nytt, noe
som skal opplyse mørket, noe som skal jage mørket på flukt.
Du kan komme inn i et belgmørkt
rom, så famler du deg frem til lysbryteren, trykker på den og lyset
jager mørket ut av det rommet på et øyeblikk som knapt kan måles –
slik var frelsen for min del idet Jesus ble forklaret for mitt hjerte!
Nå kan dette fortone seg
noe forskjellig fra individ til individ, men om du ennå ikke er blitt
stående igjen med Jesus alene, da er du ennå uten en salig erfaring!
– og da er det gjerne slik, at du ikke helt ut kan glede deg i Ham.
Men Jesus sa jo til sine - Joh 16:24: «Hittil har dere ikke bedt om
noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være
fullkommen.» Fullkommen! – uten noen forstyrrelser!
E.K.
|
«Synden
deg plager netter og dager,» skrev Rosenius i sangen sin. Å, så negativt
vil det naturlige verdslige menneske si, men verre er det at det nærmest
er ukjent midt i den kristne forsamling, og vel mest blant de unge:
Men hvordan kan evangeliet bli herlig for en som ikke har sett denne
sannhet om seg selv, jeg er bundet av en forferdelig herre, og på
vei mot en evig avgrunn – ikke på grunn av en Satan eller noen andre
omstendigheter, men på grunn av det som bor i meg!
Gleden springer ut i den
som er av sannheten, når han ser det Rosenius videre vitner om i sangen:
«- dog - du en evig rettferdighet har. Jesus alene tvettet
oss rene.» Derfor: «Pris være Lammet som syndene bar.»
Ja, hva var dette nye som
skulle fri dem ut av mørket? – fri fra «åket som tynget det, og stokken på dets skulder, driverens stav, har du
brutt i stykker, som på Midians dag. For
hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klesplagg som
er tilsølt med blod, skal brennes opp og bli til føde for ilden.
Med andre ord, et fredsrike
bryter frem! Ved hva? Jo hør, det salige budskap i vers 6a: «For et
barn er oss født, en sønn er oss gitt!»
Men du og jeg da, hvor er
vi her? Overhodet ikke regnet med, vi kan bare høre det i ettertid!
Hør du! – det kom en og seiret!
Og så vil jeg stille deg
et spørsmål, som du kan hende synes er rart: Hører du det? Vel, det
holdes ikke for rart i Skriften, for der nevnes det som et fenomen
mer enn en gang: De hører og hører, men hører likevel ikke!
Men her står videre om dette
barn, denne sønn: «Herredømmet er på Hans skulder, og Hans navn skal
kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.»
Denne evige fred kommer ved Ham – og du som har tatt din tilflukt
til Ham, du har denne evige fred i Ham, her og nå! Igjen: Hør!
Og så sto det om dette barn,
denne sønn, at Han er oss gitt! Det er Hans liv her på jord,
Hans død på Golgata, Hans himmelfart og inntreden i himmelens helligdom
– ja, det er hva som er deg gitt! Han tilveiebrakte rettferdighet
og hellighet for syndere!
Som det sies i teksten her
hos profeten - vers 7: «Det skal bli gjort
fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå
av og til evig tid.» Men hvordan skal nå det gå til? – og svaret
er som alltid: «Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.»
Som vi leser det her: «For
åket som tynget det, og stokken på dets skulder, driverens stav, har
du brutt i stykker!»
Du er klar over det, ikke
sant? Men selv om Herren har løftet hver byrde av oss, er vi dessverre
så flinke til å legge byrder på hverandre, og for så vidt på
oss selv!
Dette her er jo en
tekst som leses helst ved juletider, og hør bare noe meget kjent i
så måte – vers2: «Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort
lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.»
Det er vel her det er på
sin plass å spørre da: Har du sett lyset? Vel, det skinner nå om du
har sett det eller ikke – la oss bare håpe at det ennå kan nå til
mange, mange!
|
4
søndag i advent
