Kom, og gå i rette!

Jes 1:10-20

   10 Hør Herrens ord, dere Sodoma-fyrster! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk! 11 Hva skal jeg med alle deres mange slaktoffer? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og av fett fra gjøkalver. Blod av okser og lam og bukker har jeg ikke lyst til. 12 Når dere kommer for å vise dere for mitt åsyn, hvem har da krevd at dere skal tråkke ned mine tempelforgårder? 13 Kom ikke mer frem med unyttig matoffer! Det er en motbydelig røkelse for meg. Nymåne og sabbat, festforsamling - jeg tåler ikke høytid og urett sammen. 14 Deres nymåner og fester - min sjel hater dem. De er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem. 15 Og når dere brer ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Hvor mye dere så ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod. 16 Rens dere og tvett dere! Ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre det som er ondt! 17 Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett. Vis voldsmannen på rett vei. Hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak! 18 Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. 19 Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting. 20 Men er dere uvillige og gjenstridige, skal dere bli fortært av sverdet. For Herrens munn har talt.

   Ja, det er alvor når det er Herrens munn som har talt, men oppfatter vi det? Hvem bryr seg om det i dag, enten du ser på det verdslige eller åndelige regimente. Også av de politikere som ennå mener seg å ha med Gud å gjøre, ser du noe annet ut fra deres gjerninger, beslutninger innføring av lover og lignende – og de åndelige, det er vel nok å se hen til de øverste, bispekollegiet, og deres, ikke forvaltning av Guds ord, men heller skaltning og valtning av det.

   Her i teksten vår møter du Guds vilje uttrykt i ord som du kan forstå. Hvordan Han vil at du skal være og gjøre, og ikke være og ikke gjøre. Det samme møter du i de ti bud, Bergprekenen og gjennom hele Skriften.
   Som vi leser det her i vers 16: «Hold opp med å gjøre det som er ondt!» Det er den ene siden, og videre den andre i verset etter – vers 17: «Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett.»
   At et menneske ikke ser alvoret i dette og tar det til etterretning, viser bare at et menneske åndelig talt er et lik, inntil Herren igjen blåser liv i det ved sitt ord og sin Ånd.
   Vers 18 i teksten her, er et slikt ord som troende ofte kan sende hverandre som en hilsen, et mannakorn: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.»
   Men en får ofte inntrykk av at det ikke er helt rett forstått. Det står i en sammenheng, ser vi av den forutgående teksten her, hvor det avsløres at Guds folk lever i synder, opprør og verdslighet og så kalles til oppgjør: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren!»
   Det er som i en rettssak – men det er en rettssak som alltid får det samme utfall, nemlig at du blir stående der med dine synder som purpur, og røde som skarlagen.
   Bare gå du i rette med Ham, men vær da villig til å høre etter. Har du gjort det Han krever av et menneske? Har du latt være det Han forbyr? Og det i tanke, ord og gjerning!
   Profeten Jeremia gjorde nettopp dette – han gikk i rette med Herren, men hva sier han som en følge av det? Jer 12:1a: «Herre, når jeg tretter med deg, har du alltid rett!» Alltid rett!
   Men det som må undre en med denne rettssaken, det er Guds hensikt med den – ikke å få deg dømt som et sluttresultat, men å få renset deg fra synden, så du kan stå i et fortrolig samfunn med Ham, og nå dit hvor Han er. Han vil ha synderen hjem til seg igjen! Det er dette som også står om Jesus i Joh 3:17: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.»
   Jesus refset sine disipler, felte dommen over deres handlinger og uforstand osv., men alltid i den hensikt å knytte dem nærmere til seg – at de skulle få se sin synd og hjelpeløshet, så Han kunne få rense dem ved troen. Som Han sier i Luk 7:47: Den som er mye tilgitt, elsker mye, men den som er lite tilgitt elsker lite!
   Det følger en stor velsignelse ved dette å få se sant på seg selv, når det får virke rett vei - en blir nærmere knyttet til Jesus!

   Det er to sider ved synden – det ene er de ytre utslag av den i ord og gjerning, som vi et stykke på vei kan legge av oss iallfall, og det skal vi jo, sier Guds ord oss. Idet vi ser på troens opphavsmann og fullender kan vi lese i Hebr 12:2 – for syndens makt er brutt i og med Jesus.

E.K.

   Du har kanskje slitt lenge nok med å avlegge deg det gamle menneske, uten å ha sett hemmeligheten med Jesus, nemlig at der er det allerede lagt av.
   Paulus skriver til de troende i Efesus: Dere som har avkledd dere det gamle menneske, og ikledd dere det nye i og med troen på Jesus. Og annetsteds: Avkle dere det gamle menneske idet dere ser på Jesus troens opphavsmann og fullender. Det du er for Gud er altså hva du er i Kristus!
   Men en ting er disse ytre utslag – hva med den iboende synd: Urene lyster, mangel på kjærlighet både til Gud og mennesker, treghet og ulyst til Guds ord og bønn, vantro, mistillit til Ordet, hovmod, egenkjærlighet, egen rettferdighet, gjerrighet, stolthet, og vi kunne vel nevnt mer av samme sort. Ja, hva med disse ting? Kan du gjøre noe med det?
   Noen er så åndelige i egne øyne at det tyter, men har du vært i sammen med dem aldri så lite, så kjenner du alle deres åndelige erfaringer fra begynnelsen til dags dato, de er gjerne flinke til å utbasunere dem. Det er dem selv – deres egen person – som er i sentrum.
   Jesus sa i Matt 11:29: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet.»
   Her har du noe å måle åndelighet opp mot. Tror Guds folk i disse tider er i behov av å skjelne åndelighet, så vi ikke skal fly etter enhver som sier – Jesus!
   Noe må skjule oss for Gud! – rense oss! Det er ydmykende for det gamle menneske å ikke bli regnet mer med, men det er den eneste vei som er åpnet for oss! Det må et guddommelig inngrep til, og det består ikke i, at Gud forandrer meg, men ved at Han bar seg selv frem som et lyteløst offer for meg, og kjøpte meg fri ved det. Hans dyrebare blod renser meg for all synd, også den som stadig slår meg i ansiktet, som den demon Paulus fikk - tornen i kjødet.
   Mange taler om kraft, som om det var gitt en kraft som kunne transformere meg til noe annet enn hva jeg er, men det er ikke kraft du er i behov av her, men fred med Gud i en god samvittighet! Guds barn er glad i evangeliet fordi det vitner for ham om en soning for og renselse fra all synd. Det er der jeg kan møte Gud med frimodighet på et sant grunnlag!
   Det var ikke din tjeneste Jesus kom for, men for å ta på seg din synd og bære den bort, som et lyteløst lam, fra Guds åsyn!
   Vi leste i teksten vår om disse jødene med alle sine ofringer, overholdelse av høytider osv., helt etter boken så langt, kan vi si, men det var ikke det Gud ville ha. De så ikke hva de i virkeligheten var i behov av - renselse og syndsforlatelse, en som kunne bringe et fullkomment offer for dem!

   Jesus er jeg en dem, vil du meg kalle din, Står jeg for deg som hine fem, med lys i lampen min?
   Det er hva det hele beror på – Hva kaller Jesus meg? Hva sier Han? Det beror ikke på hva jeg selv holder meg for å være! «La en annen rose deg og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne lepper!» - sier Ordsp 27:2.
   Skal du rose deg, da roser du deg vel av Jesus Kristus, og det som korsfestet? – for det var jo for deg Han gikk den blodige sti – for at du skulle slippe fri! Og hør du til slutt: Denne gjerning til din evige frihet i himmel og salighet er allerede gjort én gang for alle, ifølge Hebr 7:27.
   Så kom og gå i rette med Ham! – men kom i dag!