For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               3 søndag i fastetiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6



Guds miskunnhet åpenbart!

Sal 63:1-9

   1 En salme av David, da han var i Juda ørken 2 Gud! Du er min Gud! Tidlig søker jeg deg. Min sjel tørster etter deg, mitt kjød lengter etter deg i et tørt og uttørket land, hvor det ikke er vann. 3 Slik har jeg skuet deg i helligdommen, da jeg så din makt og din herlighet. 4 For din miskunnhet er bedre enn livet. Mine lepper priser deg. 5 Slik vil jeg love deg hele mitt liv, i ditt navn vil jeg oppløfte mine hender. 6 Min sjel skal bli mettet som med fete retter. Med jublende lepper skal min munn lovprise deg. 7 Når jeg kommer deg i hu på mitt leie, tenker jeg på deg gjennom nattevaktene. 8 For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg. 9 Min sjel henger fast ved deg, din høyre hånd holder meg oppe.

   Han var på flukt fra fienden i Juda ørken David – det var konkret, men resten av teksten fremstår som et rop ut av en annen ørken, en åndelig ørken, en ørken David opplevde i sitt eget indre, den ørken hele denne verden egentlig ligger i på grunn av den synd som kom inn i den. Hele skapningen ble lagt under synd vitner apostelen i Rom 8:20. Hele skapningen – alt som er her på jord, intet unntatt!
   Og hvorfor gjorde nå Herren det? Du får svaret i verset etter - Rom 8:21: «- i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå frem til Guds barns frihet i herligheten.»
   Her åpenbares den miskunnhet – Guds miskunnhet - David fikk se og vitner om her i teksten – den som er bedre enn livet!
   Denne miskunnhet er åpenbart på forskjellig vis utover i hele Skriften! – og du ser det om du får øyne å se med, får Herrens øyensalve som den kalles!
   I Sal 36:10, leser vi: «For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys.» Uten dette Hans lys er det ikke mulig for et menneske av denne verden å se inn i Guds rike, for det er et åndelig rike og vi er kjødelige! Og fordi så mange har gitt seg ut på dette, uten å ha fått åpnet sine øyne, er verden full av åndelige retninger, religioner og sekter.
   Men du hørte også om noe annet i dette vitnesbyrdet fra Salme 36 – nemlig om en kilde, en livets kilde! Og hvordan kan den være en livets kilde, det vil si, en kilde som bringer liv? Gjennom profeten Sakarja lovte Herren at denne kilden til liv skulle bli å finne, det vil si bli åpnet her på jord, i denne åndelige ørken - Sak 13:1: «På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.»
   Mot synd og urenhet! – det vil si, mot det som er årsaken til at du ikke har det åndelige, det evige liv, i deg!

   La oss ta et skritt tilbake og høre om hva David hadde fått se og oppleve, tross ørken og nød – han hadde fått oppmerksomheten trukket mot noe høyere oppe – vers 3: «Slik har jeg skuet deg i helligdommen, da jeg så din makt og din herlighet!»
   Din makt og herlighet! Da ser vi gjerne for oss stor maktutfoldelse og lyn som opplyser himmelen! – og det er også en slik Gud mange som kaller seg kristne vil ha. Ja, Gud kunne med letthet åpenbare seg slik, men hvordan ville det gå med deg da?
   Vi kan lese noe om dette i profeten Elias’ liv, der han var på flukt fra fienden og hadde skjult seg i en hule - 1 Kong 19:11-13: «Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Og se, Herren gikk forbi. Foran Ham fór en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susen. Da Elias hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva vil du her, Elias?»
   «Da Elias hørte den -» Da kjente han altså Herren igjen! Men hva slags makt og herlighet er det i en stille susen? Hva slags makt og herlighet er det i en som henger på et kors?

E.K.

   Men hva er det som skjer der på korset? Jo, hør apostelens vitnesbyrd i Kol 2:15: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset.»
   Og enn mer, og med en uendelig betydning for deg - Kol 2:14: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok Han bort da Han naglet det til korset.»
   Se på Golgata på den bakgrunn – ser du noen makt og herlighet da?
   Men vi vil så gjerne være store og mektige slik denne verden ser det, og stirrer på dette som er av Gud med blinde øyne.
   Slik var det også for Israel i sin tid, så Herren må tale som i Jer 2:13: «For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.» Og i Jer 17:13: «Herre, du Israels håp! Alle de som forlater deg, skal bli til skamme. De som viker fra deg, skal skrives i støvet. For de har forlatt kilden med det levende vann, Herren.»
   Hva sier vel ikke Jesus der Han taler til oss om dette i Joh 4:14: «Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.»
   Til evig liv! Er ikke det bra nok for deg? Han kom ikke for å fikse alt i livet ditt her – nei, Han kom for å bøte på din primære og uendelige nød, nemlig at du var i denne ørkenen, uten liv og uten mulighet for å tilegne deg det, så din fremtid var den evige død! Den annen død som er ildsjøen, som det står i Åp 20:14.
   Når du veier det opp imot den grufulle sannheten, da blir vel det evige liv en uendelig stor gave for deg, ikke sant? Men det er gjerne ikke den virkeligheten vi står overfor til daglig, men vi går heller med nesen ned i grusen her.

   David er drevet ut i ørkenen – i stor nød med andre ord, men der får han se inn i Guds miskunnhet som aldri svikter, og det hele ender i lovprisning.
   Dit er også du kalt til å vende blikket, uansett hva som er årsak til din nød! Kanskje er det din argeste fiende – synden, som har drevet deg ut i ørkenen igjen? Da skal du få høre enda en gang: Det var den Han tok bort idet Han naglet den til korset!

   Hør Davids vitnesbyrd her til slutt – vers 9: «Min sjel henger fast ved deg!» - ja, men hvordan skulle nå David makte det, kan vi spørre? Da må du stanse for siste del av verset: «- din høyre hånd holder meg oppe!»
   Som vi leser det i Jes 41:10: «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd
   Fest ditt øye på Jesus! – det er hva Gud vil! – for i Ham er denne Guds miskunnhet åpenbart oss!