For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 søndag i åpenbaringstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Herren er mitt lys!

Sal 27:1-14

     Av David.
     Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? 2 Når ugjerningsmenn kommer imot meg for å sluke meg - mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. 3 Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg. 4 Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunne i Hans tempel. 5 For Han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, Han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører Han meg opp. 6 Nå løfter jeg mitt hode høyt over mine fiender rundt omkring meg. Jeg vil ofre jubeloffer i Hans telt, jeg vil synge og lovsynge for Herren. 7 Herre, hør min røst når jeg roper, vær meg nådig og svar meg! 8 Mitt hjerte holder frem for deg (ditt ord): Søk mitt åsyn! - Herre, jeg søker ditt åsyn. 9 Skjul ikke ditt åsyn for meg! Bortstøt ikke din tjener i din vrede. Min hjelp har du vært. Slipp meg ikke og forlat meg ikke, min frelses Gud! 10 For min far og min mor har forlatt meg, men Herren vil ta meg opp. 11 Herre, lær meg din vei, og led meg på den rette sti for mine fienders skyld. 12 Overgi meg ikke til mine fienders mordlyst! For falske vitner står opp imot meg, de fnyser av vold. 13 Å, om jeg ikke trodde at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land! 14 Vent på Herren! Vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!

   Vi kunne stanse for de enkelte deler i denne salmen, men det skal vi ikke gjøre nå – vi skal se på det som kaster lys over hele salmen. Ja, nettopp lys! Ser du dette trenger du ikke videre noen utleggelse av de enkelte deler, men kan lese dem like ut som de står med dette overlys!
  Denne teksten – eller dette vitnesbyrd – fra salmisten begynner slik: «Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?» (v.1).
   Merk deg at det begynner med lys! – og da ikke et hvilket som helst lys, men dette lys er Herren selv!
   La oss bare sitere noen av de steder som taler om dette, og nødvendigheten av å ha del i dette, om en ikke skal vandre i et åndelig mørke. Det som er særlig farlig med dette åndelige mørke er at det kan åpenbare seg som lys for den som er offer for det. Jesus selv sier noe så svært alvorlig om dette åndelige irrlys i Luk 11:35: «Se da til at lyset i deg ikke er mørke!» Og i Matt 6:23b: «Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!»
   Nevnte betegnelsen irrlys – det er et gammelt ord som beskriver et falskt lys. Det synes å være ekte, men fører deg ut i sumpen i stedet for bort fra den.
   Det som gir salmisten her trøst og sikkerhet, og også frimodighet til å påkalle Herren i sin nød, det er at han har fått se inn i det sanne lys – som også salmisten vitner i Sal 36:10: «For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys.» Det lys fører ingen på avveie, men tvert imot, som Jesus vitner i Joh 8:12: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
   Her vitner Herren at foruten den velsignelse å slippe å vandre i mørket, men tvert imot ha livets lys, det livgivende lys – vitner Han også at Han selv er dette lyset! Ikke bare har lys, men er i seg selv lys! Om Faderen vitnes det i Jak 1:17, at Han er lysenes Far. Det er jo også noe av det første vi leser om Ham i Skriften - 1 Mos 1:3: «Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys.» Og dette refererer også apostelen Paulus til i 2 Kor 4:6: «For Gud, som bød at lys skulle skinne frem i mørket, Han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse frem.»
   Igjen: Uten dette lys er vi i åndelig mørke, følgende irrlys – som mye kan tyde på i store deler av kristenheten i dag! Vi trenger å rope som blant annet denne salmisten, sammen med så mange – ja, alle Herrens vitner til enhver tid: «Skjul ikke ditt åsyn for meg! Bortstøt ikke din tjener i din vrede. Min hjelp har du vært. Slipp meg ikke og forlat meg ikke, min frelses Gud!» (v.9). Og: «Herre, lær meg din vei, og led meg på den rette sti.» (v.11).
   Han ber om dette for sine fienders skyld! At de ikke skal kunne anklage ham for noe, men tvert imot må bli til skamme! Det er en forunderlig ting i en troendes liv, etter å ha fått del i Herrens lys – han ser ikke bare sant på denne verdens tilstand, men også sin egen, da han jo selv er en del av denne falne skapning – noe som alltid stiger opp som truende mørke skyer for den som er av sannheten og har angst og anfektelse med seg som vanhellig frukt. Det er i en troendes liv en vanhellig frukt, da den troende jo er forsikret av ingen ringere enn Herren selv, hans lys, om at han er fullkomment frikjent fra alt som hører det gamle menneske til. Noe som vi ser også i denne teksten hele veien blir den troende til redning. Midt i alt er han viss på at Herren ikke vil støte ham bort og vil høre ham når han roper.

E.K.

   Denne dobbeltheten er enhver sann troende fortrolig med – han priser Gud for den tro som henger fast Ham, tross alt, samtidig som han forbanner den vantro som stadig vil se på sin egen falne natur og tro det større enn Guds barmhjertighet og frelse.

   Noen få av Skriftens vitnesbyrd om lyset til slutt:
Sal 56:14: «For du har fridd min sjel fra døden, ja, mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.»

Sal 89:16: «Salig er det folk som kjenner til jubel! Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.»

Sal 97:11: «Lys er utsådd for den rettferdige, og glede for de oppriktige av hjertet.»

Sal 112:4: «Et lys går opp i mørket for de oppriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig.»

Sal 119:105: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.»

Sal 119:130: «Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.»

Matt 17:2: «Og Han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og Hans klær ble hvite som lyset.»

Luk 2:32: «- et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.»

Joh 1:4: «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.»

Joh 9:5» Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.»

Joh 12:36: «Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem.»

Joh 12:46: «Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.»

   Og du kan finne mange flere selv! Ditt lys, Herre, det må jeg eie! Amen!