Dette er jo en profeti om døperen Johannes’ gjerning, uttalt av hans egen far Sakarias her. Men som du jo hører så er det fremfor alt en lovprisning av Gud, Han som ser til sitt folk, Han som Sakarias har fått en åpenbaring av, så han ser Ham i sin ånd.
   Hele veien taler han om Guds gjerning – Guds miskunnhets gjerning! For all Guds gjerning i forhold til oss mennesker, har ene og alene sin grunn i Hans miskunnhet! Det vil si, av nåde blott! For vi har ingenting fortjent for Gud – nei, tvert om, skulle vi få som fortjent, så gikk vi alle fortapt! Synden bærer straffen i seg, og som en klok bibellærer forkynner – om synden ikke straffes – i et samfunn for eksempel – så vil synden i seg selv straffe synderen til sist. Altså syndens frukt! Det er ikke vanskelig å få øye på det, og det hjelper oss ikke det minste at vi feirer synden i dag og forsøker å gjøre den til noe annet enn hva den faktisk er – Guds ord har allerede felt dommen, og om du ikke møter den i dette livet, så i døden.
   Det er mye som kan være problematisk og tungt i livet – likevel, det er dette som er vårt største og mest alvorlige problem – jeg må en dag møte min Skaper, med et liv som er helt ute av kurs etter Hans målestokk – ja, egentlig på kollisjonskurs med Ham! Har du sett det? Har du sett det, mens du ennå vandrer på denne jord, da er du et lykkelig menneske, for da har du ennå mulighet for å komme til rette med dette! Om du nå bare vil høre! – for det er nemlig et helt bestemt budskap, som kan snu dette og føre deg over på en vei som fører et helt annet sted, enn hva ditt naturlige menneske, det vil si, ditt gamle menneske, var i ferd med å føre deg, og alltid vil føre deg!
   Da må du sette deg ned ved Skriftens føtter, for å si det slik, og høre nøye etter hva den forkynner deg, for det er Gud selv som taler i de ord som kommer derfra.

   Sakarias har nå sett, i Guds lys, at nå vil Gud gripe inn, og oppfylle sitt løfte til Israel, og alt som heter menneske på jord! Nå skal det forunderlige vi leser i Sak 2:17 skje: «Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For Han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.»
   Det er jo en profeti om Jesu komme til jord dette – Gud kommet i kjød! Men det er underlig å lese profetiene, de taler om ting som ligger hundrevis av år frem i tiden, som om det allerede er skjedd! Som vi hørte det her: «- Han har reist seg og er gått ut osv-»
   Nå ser Sakarias at dette skjer nå, midt iblant dem – Han er på vei fra sin hellige bolig hit ned! Dette skal vise oss hvor fast Guds ord i virkeligheten er. Som vi leser det i Rom 4:17: «- den Gud som han trodde på, Han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.»
   Ingenting, ingen makt i tilværelsen kan hindre Gud! – Han er den høyeste! – Og denne veldige makt innehar nå et menneske, som Jesus åpenbarer oss i Matt 28:18: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!» All makt! Derfor taler vi om Han som Gud den Allmektige!
   Han er den det tales om i profetien vi leste som vår tekst, blant annet dette salige: «- å gi oss å tjene Ham uten frykt i hellighet og rettferd for Hans åsyn alle vårt livs dager.» (v.74-75).

E.K.

   La oss nå stanse for dette, og se om vi kan konkretisere dette noe. Vil du gjerne tjene Herren i hellighet og rettferd? Ja, som en kristen vil du nok det, iallfall i de tider du har falt så grundig igjennom, nettopp hva det angår. Men da vil jeg spørre deg: Hvordan vil du få til det? Kan hende blikk og tanker flakker både hit og dit i jakt på et svar på dette – men hør du, det er et ord på to bokstaver du må høre i teksten! Gi! Hvordan skulle dette gå til at de skulle få tjene Ham uten frykt i hellighet og rettferd? Jo, det skulle gis dem! Hør nå det, min kjære venn! – å være en kristen er å få og få og få igjen! Han gir deg! – den som har fått del i noe av Guds lys over situasjonen mennesket i forhold til Gud, Han er hellig overbevist om, at han må få alt. Det er som Paulus skriver i 2 Kor 3:5 – og han var en meget klok og velutdannet mann! -: «Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv,» - ikke engang tenke ut noe, langt mindre gjennomføre det da! Men så fortsetter han med å si: «- men vår dugelighet er av Gud!» Av Gud! Ser du igjen? – gitt av Gud!

   Og så kommer han videre i teksten vår til dette vårt største problem som mennesker – vi er syndere for Gud, den fortærende ild imot all synd, ifølge Hebr 12:29. Ja, det uttales allerede i 5 Mos 4:24.
   Ja, hva med den? Hør dette salige budskap: «- for å lære Hans folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt!» Hørte du det? – virkelig? Det er det samme som engelen sa til Josef, da han åpenbarte hva navn frelseren skulle ha - Matt 1:21: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Han skal!
   Har du forsøkt å jage synden ut av ditt eget bryst? Det er et svært prosjekt, og det er i tillegg et vantrosprosjekt, for her står det at Han skal gjøre det, og det gjør Han altså ved å forlate deg din synd!
   Hør du! – kan du ikke bare la Han få gjøre det Han kom for å gjøre? Få være det for deg, som Han så gjerne vil, og faktisk er! – nemlig den som har båret all din synd bort fra Guds åsyn! Og hvorfor gjorde Han nå det? Jo, det får du også svar på i denne profetien her, bare hør – vers 78: «- på grunn av vår Guds inderlige miskunnhet!» Din frelse, dine synders forlatelse, har ikke sin grunn i noen gudfryktig øvelse fra din side, men er ene og alene et resultat av Hans miskunnhet!
   «Guds inderlige miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss,» leser vi her. Hvem var denne soloppgang fra det høye, og hva skulle Han være til for oss? Det får du også svar på her – vers 79: «- for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.»
   Alt av Gud, ser du! Hva skal så du gjøre da? Du skal høre! – og det skal du fortsette med livet ut: Høre Guds ord! For det er ved det Gud gjør sin gjerning i et menneske – som vi leser om Ham i Joh 1:9, nå til slutt: «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.» - og nå er Han kommet, og er midt iblant oss!