«Og da Han var fullendt, ble Han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot Ham, og Han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.» (v.9-10).
   Da Han var fullendt! – leser vi. Det er nå altså noe som er ferdig – fullendt. Og nå var det et faktum? – jo, det roper Jesus selv ut fra korsets tre, ser vi av Joh 19:30: «Det er fullbrakt!» Da kan vi i sannhet synge: «Da står intet tilbake å gjøre for deg, Alt – ALT – ble fullført ved Frelserens død!»
   Da – da! – altså som ett offerlam på korsets tre «ble Han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot Ham,» hører vi av teksten vår her.
   Her stanser det ofte opp for engstelige og vare sjeler – ja, se det, her kreves altså en form for lydighet fra vår side! Men merk deg nå, hva som sto: Lydighet mot Ham! Det er denne troens lydighet apostelen Paulus ble sendt ut blant hedningene for å virke! Det var altså noe gitt av Gud som skulle virke denne tro i hedningen!
   Vi leser i Rom 1:5: «Ved Ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, til ære for Hans navn.»
   Du er kalt til å høre budskapet Paulus ble sendt ut med, så vil Gud selv virke troen i deg!
   Hvilket budskap skal vi høre? – jo, som apostelen så herlig legger det frem her i teksten – og vær klar over at det er din stedfortreder til frelse du hører om nå, i det jeg nå skal lese for deg – vers 7: «Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret frem bønner og nødrop til Ham som kunne frelse Ham fra døden. Og Han ble bønnhørt for sin gudsfrykt!»
   Hørte du det?  - ja, da kan du juble av fryd, om det riktig går opp for deg, hva som forkynnes her: «Han ble bønnhørt» - ja, Han ble bønnhørt! «- for sin gudsfrykt!»
   Det var jo stedfortredende bønner og nødrop! – Han hadde jo ingenting å være i nød over for Faderen – nei, Han hadde alltid gjort Hans vilje, og nå var det Hans vilje at Han skulle dø til en soning for dine synder! Og, hør du – dette var en stedfortredende gudsfrykt, du hører om her! Du kunne aldri komme opp med noen gudsfrykt som kunne tilfredsstille Guds krav. Så fikk du også det i Ham!
   Ser du dette, så kan du gå jublende ut herfra i kveld – du har jo fått noe som består for Gud uansett. Bare du nå ikke vender deg til noe annet for å oppnå det samme! Vi leste jo – «Og da Han var fullendt, ble Han opphav til evig frelse!» Evig frelse i Ham – ikke noe som kommer og går ettersom dette lykkes eller mislykkes av oss!

Vers 10: «- og Han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.» Melkisedek, denne mystiske figuren som var uten opphav og uten ende, og dermed et bilde på den frelser og forløser som skulle komme hit til jord – den evige, uten begynnelse – Han var i begynnelsen, står det! (Joh 1:2) – og blir til evig tid! Hebr 13:8: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!»

E.K.

   Og denne Melkisedek, hva var han fremfor alt? – jo, Han var yppersteprest! – og la oss følge det – hva var yppersteprestens oppgave og gjerning? – jo, det var jo å bringe offer for Gud til soning for folkets synder! Som vi hører om det i vers 1 i teksten v år: «- innsatt for mennesker til tjeneste for Gud, for å bære frem gaver og offer for synder.» Og nå er Han altså kommet, denne evige yppersteprest, Han som ikke forandres, og heller ikke Hans offer for deg! Det offer som er brakt på himmelens alter i og med at Guds lams blod ble lagt der, det er et evig offer for nettopp din synd imot Ham!
   Er fristet til å spørre da: Hører du virkelig det? Spør ikke om du tror det fullt ut nå, for da kan anfektelsen snart slå inn, men hører du det? – for det er den hørelsen som virker troen i deg!
   Du tror så lenge du ser Jesus, ikke sant? Det er jo ikke noen annen tro vi taler om, derfor må du også fremfor alt annet høre om Ham, og så må du fremfor alt ta deg i vare for fariseernes surdeig, som er hykleriet! – alt du selv holder på med her, kan aldri virke den levende og sanne tro, men bare bli nettopp hykleri, skuespill!

   Hør disse karakteristika Gud ville ha hos disse yppersteprestene som var uttatt blant mennesker – vers 1-2: «Han kan være medlidende med de uvitende og villfarne, siden også han selv er underlagt skrøpelighet, og derfor må frembære syndoffer, ikke bare for folket, men også for seg selv.»
   Medlidenhet med andre syndere grunnet i dette at du har sett og ser dine egne synder – hva du selv er tilgitt og hvilken nåde av Gud, du fremdeles er avhengig av! Her åpenbares årsaken til fariseernes harde sinn!
   Ja, men Jesus, Han var jo fullkommen også som menneske! Ja, det er sant, men Han måtte underlegges vår svakhet, smake den som det beskrives her i vers 8: «Enda Han var Sønn, lærte Han lydighet av det Han led.»
   Ja, Han var virkelig prøvd i alt i likhet med oss, som vi leser i kapittel 4:15 i Hebreerbrevet: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss,» - i likhet med oss, og da menes det virkelig likhet med oss, det vil si, underlagt våre kår, vår skrøpelighet. Men så kommer det noe som ikke kan sies om en eneste av oss: «- men uten synd.» Derfor kunne Han gjøre sitt offer gjeldende for oss!
   Merk deg dette, fremfor noe annet: Du har samfunn med Gud – ja, fortrolig samfunn kalles det, ved en stedfortreder, og du skal til himmelen ved en stedfortreder!