|
«Til deg, Herre,
løfter jeg min sjel. Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke
bli til skamme. La ikke mine fiender triumfere over meg.»
Hva slags menneske er det
som henvender seg til Herren på denne måten? Det krever jo en stor
porsjon frimodighet – det er jo innlysende. Vi ser jo både en sterk
tillit til Herren og en overbevisning om at Han vil hjelpe. Og vi
vet jo at Herren er Den Hellige – den som er beskrevet som en fortærende
ild imot all synd – og hvordan endte så teksten vår? Jo, med en bekjennelse
– og hør igjen hvordan den lød: «For ditt navns skyld, Herre, forlat
meg min misgjerning! For den er stor.» (v.11).
Det er altså et menneske
med en stor misgjerning som ber slik til Herren! Hvordan er det overhodet
mulig? Han må da se inn i noe de fleste mennesker ikke ser! Ser du
det? Ser du grunnen til at et menneske med en stor misgjerning – eller
mange store misgjerninger for den saks skyld – kan nærme seg Herren
og feste en slik lit til Ham, som om du var ren som Herren selv?
Det vi kan merke oss, er
at han henviser til noe bestemt – nemlig Herrens navn! «For ditt
navns skyld, Herre, forlat meg osv.» Kjenner du Hans navn? I det
øyeblikk Hans navn blir klart for deg – om det skjer i et nu, eller
som en sol som stiger opp over horisonten – nærmer også du deg Ham
med frimodighet, hva som enn henger ved deg.
Herren er lys! – Han beskrives
hos profeten Malaki som en rettferdighetens sol med legedom under
sine vinger! (Mal 4:2). «For mørket viker bort og det sanne lys skinner
allerede,» skriver apostelen Johannes i 1 Joh 2:8.
Mørket viker! Hvilket mørke?
Jo, det åndelige mørke – det som holder deg fanget, så du ikke ser,
men er stær blind overfor alt som har med Herren å gjøre. Du kan
ikke kjenne Ham, så lenge du befinner deg i dette mørket som frafallet
og synden brakte deg. Det er når Hans navn blir åpenbart for deg,
at dette mørket viker, og det sanne lys skinner.
Du kan ikke skille Ham fra
Hans navn – Han er! Det er jo også det Jesus sier i sin yppersteprestelige
bønn i Joh 17 – Han henviser til dette navn igjen og igjen og Joh
12:28, ber Han faderen: «Far, herliggjør ditt navn!» Og svaret Han
får lyder slik: «Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort
det, og jeg skal igjen herliggjøre det!»
Og i Joh 17, sier Han en
del ting om dette navn: I vers 6: «Jeg har åpenbart ditt navn for
de mennesker du gav meg av verden. De var dine, og du gav dem til
meg, og de har holdt ditt ord.» I vers 11-12: «Og jeg er ikke lenger
i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far!
Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være
ett, likesom vi er ett. Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt
navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk
fortapt, uten fortapelsens sønn - for at Skriften skulle bli oppfylt.
I vers 26: «Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal
fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med,
skal være i dem, og jeg i dem.»
Herren sier også i Sal 91:14:
«For han henger fast ved meg, og jeg vil utfri ham. Jeg vil sette
ham trygt på et høyt sted, for han kjenner mitt navn.»
Jeg spør deg igjen: Kjenner
du Hans navn? Det er ikke som vi kjenner hverandre etter navn. Han
heter Erik og hun heter Jorunn osv. – og så vet du likesom hvem vedkommende
er. Nei, navnet Hans har en betydning – å kjenne Hans navn er å kjenne
Ham selv! Han har åpenbart seg for deg! – og det skjer ved at Den
Hellige Ånd kaster sitt lys over vitnesbyrdet om Ham! Og da våger
synderen – jeg ser min synd at den er stor i tanker, gjerninger og
ord – seg likevel inn i helligdommen, hvor Herren bor, med frimodighet.
Og i full overbevisning om at han er gjenstand for Guds velvilje,
så lenge han får ha blikket festet på det offer Herren selv har brakt.
På Faderens befaling gav Han seg villig i smerte og død for å berge
min sjel!
E.K.
|
Da har du sett
det apostelen skriver i Hebreerbrevet kapittel 10 vers 19-20: «Brødre,
vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.
Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget,
det er Hans kjød.»
Kan du lese de to vers uten
å se Hans navn? I Jesu blod frimodighet!
Hør hvordan han ber, salmisten:
«Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! Led meg i din
sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele
dagen. Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger,
for de er fra evighet. Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser!
Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld!»
(v.4-7).
Ser du? «Kom meg i hu etter
din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld!» Men for
at han skal kunne be slik, må han jo vite for visst, at Gud innehar
dette, ikke sant? Ellers kunne han jo ikke henvise – for å bruke et
slikt uttrykk – Herren til det! Disse ting er ikke egenskaper ved
Gud, forstår du – nei, Han er! Og det ser du fremfor alt utfolde
seg på Golgata, hvor Han villig dør i synderens sted – i ditt sted!
Dette offer har Faderen tatt imot som løsepenge for deg – en løsepenge
så stor at den tar bort hele denne verdens synd! – Lammets blod! Og
da skal ikke du og jeg gå omkring som om dette offer skulle være en
sviktende grunnvoll, vet du!
Vi gjør dessverre det så
altfor ofte, syndere som vi er, men det er synd i seg selv!
Du ser denne salmisten –
som jo er David – han er fullstendig på det rene med sin misgjerning
– ja, den er stor vitner han – men det holder
ham ikke fra å søke inn til Herren, med bønn om de høyeste og beste
gaver et menneske kan få – nemlig de som renser ham for Den Hellige,
stiller ham lyteløs og uskyldsren innfor Ham, og gir ham dermed fri
adgang til himmel og salighet, det evige liv i herligheten!
Ber du om noe mindre enn
det – ja, da er det ett og annet du ennå ikke har forstått, for det
er dette du må ha! Må ha! - Og har du kommet inn i det sanne
lys, da er det jo også nettopp det du ser at du mangler i deg selv!
Det er Ham – Jesus – du må
ha, og det som korsfestet, og det er også hva Gud har gitt deg!
Vi skal merke oss det tiende
verset i teksten, nå til slutt – der heter det: «Alle Herrens stier
er miskunn og trofasthet mot dem som holder Hans pakt og Hans vitnesbyrd.»
Skal ikke si mye om det nå,
men bare sitere et par vers i Skriften. Først Rom 11:27: «Og dette
skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.»
Ser du da hva det vil si
å holde Hans pakt? Og så i 1 Joh 5:11: «Og dette er vitnesbyrdet at
Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn.»
Som vi synger det i en av
disse kjente sangene: «Da står intet tilbake å gjøre for meg, Det
ble fullført ved Frelserens død!» Ja, fullført! - takk og pris!
|
1
søndag i advent
