«Dåren sier i sitt hjerte.» Ja, det er nettopp hva det er tale om her - den som i sitt hjerte er overbevist om at det ikke er noen Gud. Vi taler jo gjerne i dagligtale om hjertets overbevisning. Det er for å beskrive hvor dypt det går, hvor dypt det stikker. Dette er ikke noe overfladisk, men i dypeste grunn i den personen det gjelder. Det behøver slett ikke være en som går for å være en dåre i menneskers øyne - nei, han må gjerne være professor i de mest kompliserte vitenskaper - innfor Gud fremstår han som en dåre.
   Det er nettopp det apostelen Paulus peker på i Rom 1:22 - og Paulus selv var slett ikke for noen dåre å regne på det rent menneskelige plan - men hør!: «Mens de gav seg ut for å være vise, ble de dårer.»
   Gud har villet imøtegå denne menneskets selvopphøyelse, ved det som i de klokes øyne fortoner seg som den rene dårskap! Nemlig ved sin fattige fremtreden i verden, og korsets gåte! Apostelen kaller det jo også nettopp for forkynnelsens dårskap. Men vitner han - denne «Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.» (1 Kor 1:25).
   Og hør nå hva han forkynner om det i 1 Kor 1:18: «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.»
   Hørte du det? Den som har sett dette, sett hva Guds dårskap virkelig er og innebærer, i ham er Guds kraft virksom til frelse! Det vil altså si, at du ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid, som han skriver i sitt første brev Peter. (1 Pet 1:5).
   Mens du som altså ansees som en dåre av de kloke hoder, er på vei mot den evige salighet hos Gud, henger disse selvkloke hoder i en tråd over avgrunnen, mens de ler og spotter denne Guds dårskap.
   Kan du se det for deg? Dåren, sier Herren i sitt ord her!

   Salme 53 begynner på nøyaktig samme måte som vår salme her: «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud. Ond og avskyelig er deres ferd, det er ikke noen som gjør godt. Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er noen forstandige, noen som søker Gud.» osv. Det samme budskap! - det samme sanne budskap, sier vi.
   Det følger noe like på dette dårens utsagn: Det er ingen Gud. Nemlig: «Ond og avskyelig er deres ferd, det er ikke noen som gjør godt.»
   Altså, dette er følgen av ugudeligheten. Om ikke Gud er til, hva skal da loven om godt og ondt bygge på? - jo, det må jo bli mennesket selv! Men hva bor nå i mennesket? Det skulle ikke være vanskelig å få øye på det, ikke sant? Se nå på menneskets historie, og se nå på vår samtid - hva er det som først og fremst springer deg i øynene, om du skal være sann?
   Se på de ateistiske regimene i vår nære fortid, og i vår samtid. Preget av tvang og grusomheter - og millioner på millioner slaktet ned. Kan vi ikke kalle det nettopp ond og avskyelig ferd? Religion er roten til alt ondt, sier en del - særlig da de som hater kristendommen - men de taler jo uten å ha tenkt seg særlig om. Vi klarer utmerket godt å være onde og avskyelige uten hjelp av religion viser det seg.
   Disse regimene som vi alle kjenner godt til, de har for alltid bevist det, at ateisme er så visst ikke veien til paradiset! Og det er nå i vår tid! I vår såkalte opplyste tid!
   Det er underlig å høre enkelte som har støttet disse regimenes ideologi, tale nedsettende om hva kirken har gjort opp igjennom historien. Det var i middelalderen, i en kirke som hadde gått aldeles vill!

E.K.

   Og da er vi inne på noe viktig - en kristenhet som har gått av sporet, og endt opp som religion, er like farlig og ond. Religion forandrer ingenting til det bedre, det burde vi se klart i dag, hvor de verste forbrytelser begås av mennesker som mener seg å dyrke Gud. Dette er viktig for oss som kristne å se!

   Gått av sporet? Hva er så sporet? Det er det mennesket som lever i den sannhets erkjennelse av menneskets egentlige tilstand, som vi leser om i salmen her, og som derfor har kun ett eneste håp - nemlig det som Herren har åpenbart i sitt evangelium om sin Sønn, Jesus Kristus. Og hør hva denne erkjennelse innebærer: «Det er ikke noen som gjør godt. Herren skuer fra himmelen ned på menneskenes barn for å se om det er noen forstandig, noen som søker Gud. De er alle veket av, alle sammen er fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.» (1b-3).
   Ikke juks nå! Dåren sa i sitt hjerte, at det ikke er noen Gud! Det var som allerede nevnt en hjertets overbevisning! Dette vi nettopp leste, denne sannhets erkjennelse, det er en hjertets overbevisning for en kristen. Ellers er han sannelig ingen kristen!
   Jo da, vi fødes alle som spedbarn - også åndelig, og det er mange feilskjær underveis, men en kristen føres alltid - alltid! - til denne sannhets erkjennelse. Det er nemlig Den Hellige Ånds verk!
   Han sier det i sitt hjerte! Hjertens enig, er det noe som heter. Han har et hjertets ja og amen til dette! Da er spørsmålet enkelt: Hvor er du i forhold til dette! Er du en kristen du? Ja, jeg tror på Jesus, sier du! Hvorfor det, spør jeg da? Hva vil du med Ham? Hvorfor flyr du til et blodig offer på et kors - nemlig Guds dårskap? - om det virkelig er dit du flyr da!

   Hvem har vel bruk for det som skjer på korsets tre? Ja, hvem kan forstå det som skjer der? Hvem har bruk for et offer? Ja, hvem, uten den som ikke har noe eget å bringe til sin redning? For dette offer er ikke mitt offer - det vil si, det er ikke jeg som har brakt det til veie, men det er brakt til veie for meg, og jeg kalles da som den hjelpeløst fortapte synder jeg er, av Gud selv til å løfte blikket og feste det på dette offer! Dette er for deg! - sier Han. Det er jeg som har søkt deg, og ikke du som har søkt meg, sier Herren. Det er jeg som har gjort godt, ikke du, sier Herren. Det er ikke du som har kalt på meg, det er jeg som har kalt på deg, sier Herren.
   «Frelsen hører Herren til!» står det i Sal 3:9 og Jona 2:10. Det er Herren som har tilveiebrakt vår frelse, ikke vi, men Han alene!

   Til sist - her leser vi: «- Gud er med den rettferdige ætt.» (v.5). Det er godt å vite, når du leser slikt i Skriften at dette er de som har tatt sin tilflukt til Lammets blod - de som ikke ser noen annen redning enn det. Det sies nemlig også i neste vers i teksten: «Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.» (v.6).
   Her kalles han den elendige, denne rettferdige sjel. Ser du det? Han har ikke betalt sin inngang til Herren, men han har tatt sin tilflukt til Ham, står det. Tilflukt!
   Hva har han flyktet fra? Jo, det vet en kristen vel: Fra denne verdens bedrag - også der den kommer i åndelige gevanter - fra sin synd og fra djevelens bedrag! Alt dette kan du fly til Herren med! - men det visste du vel? Eller arbeider du på det som Herren alt har gjort? Det er jo den virkelige dårskap - menneskets dårskap.