«Til sangmesteren. Etter «Liljer.» Liljer mener de kanskje viser hen til melodien. Det er noe usikkert, men det betyr da heller ikke noe vesentlig for oss.
   Salmisten taler i teksten her om et vintre som Herren tok opp fra Egypt. (v.9). Ingen tvil da om at det dreier seg om Israel, og at det da er Israel som klager sin nød for Herren her. De gir uttrykk for at de er i nød i det store og hele, men setter også navn på de enkelte ting som plager dem. Bretter det likesom ut for Herren. Det skal du også få lov til. Prøve å fri deg fra den tanken som så snart sniker seg inn, at det er da for smått det du drages med, se bare hvor de lider ute i verden for eksempel. Den tanken må du blankt avvise, for Han vil at du skal søke Ham i alt, og vente hjelp fra Ham.
   Visst er det mange - ja, millioner som har det langt verre enn deg, men det gjør jo ikke din egen plage mindre. Denne såkalt fromme tanke og mening kan tvert imot føre deg på avstand fra Herren. Du får et avstandsforhold til Ham. Han blir den høyt opphøyde, og nærmest utilgjengelige og ikke den som har åpnet sin favn for deg, ved sitt eget dyre blod. Åpnet deg adgang til et fortrolig samfunn, hvor Han kommer i hu at du er støv, og kan komme med mye rart. Jesus har åpnet deg denne adgang! Hold fast på det! Det er ved Jesu sår og vunder alltid åpent for deg hos Ham.

   Det som er betenkelig her er Israels spørsmål til Herren: «Hvorfor har du latt oss komme i denne situasjon?» «Hvorfor har du revet ned dets gjerde osv.» (v.13ff).
   Noen ganger kan det være fordi vi har syndet imot Herren og gått våre egne veier - andre ganger kan det være at Herren lar prøvelser komme over oss rett og slett som en del av den oppdragelse Herren utøver overfor alle dem Han tar seg av. Som det står i Hebr 12:6: «For den Herren elsker, den tukter Han, og Han hudstryker hver sønn som Han tar seg av.» Her i salmen kalles jo Israel nettopp sønn! «- en sønn som du har utvalgt deg,» leser vi i vers 16 her.
   Men videre kan vi lese om denne Herrens tukt i Hebr 12:10-11 - hva vil Han med den?: «For de (våre jordiske fedre) tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men Han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i Hans hellighet. All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.»
   Merk deg disse uttrykkene! Det står om Maria vet du, at hun gjemte de ord hun hørte, i sitt hjerte. Hun tok altså vare på dem!
   Først: «- den Herren elsker!» Så: «- hver sønn som Han tar seg av!» Videre: «- til vårt gagn!» Nå må du høre! Og: «- for at vi skal få del i Hans hellighet!» Du ser Herren har et siktemål med det hele! Som vi leser til slutt i den teksten: «- rettferdighets salige frukt.» Det er jo den evige frelse det, vet du! Den rettferdige blir stående i dommen. Det er frukt av rettferdigheten.
   Det er store skatter det er tale om altså! Kan den som har Guds egen rettferdighet, dømmes skyldig for noe som helst?

   Israel oppfatter den situasjon de er i som svært alvorlig. Anser seg som døde. Ikke mindre. De ber jo her: «Gjør oss levende igjen!» (v.19). Om det virkelig var tilfelle, det er en annen sak, men i alle fall så oppfattet de det rett - dersom Herren har forlatt oss, overgitt oss - ja, så er det selve livet som er gått tapt for oss! Det skjønner vel du også, ikke sant? Han er jo livets kilde! - som det sies i Sal 36:10: «For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys.»
Hadde det riktig gått opp for oss, hva det er tale om her, hadde vi ikke gjort stort annet enn å granske Guds ord. Alt annet ville være å anse som smått og uviktig i forhold. Men vi er nå som vi er.
   Merk deg det, så er du i det minste like åndelig vis som dette folket som klager her i salmen. Og de var klar over en ting til disse - og Herren lar det åpenbares også for oss gjennom denne teksten, bare hør! - først i det 4de vers: «Gud, reis oss opp igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!» Og så kommer det igjen i det 20de vers: «Herre, hærskarenes Gud, reis oss opp igjen og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!»

   «La ditt åsyn lyse!» Slik oppreiser Gud et menneske! Slik frelser Han et menneske! Han lar sitt åsyn lyse! Som det uttrykkes i den aronittiske velsignelse i 4 Mos 6:25-26: «Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!»

E.K.

   Han åpenbarer seg for et menneske! Som vi hørte David beskrive det i Sal 36: «I ditt lys ser vi lys.» Vi kan gjerne si: I ditt Ord ser vi lys! Som salmisten også skriver i Sal 119:130: «Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.»
   Og da skal vi stanse for et av de navn Jesus bærer - det sier Han i Joh 8:12: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
   Verdens lys! Livets lys! Hva er det du trenger for å se? Et banalt spørsmål. Det er selvfølgelig lys. Hva trenger du for å se klart? Et sterkt lys! Og det er nettopp hva Jesus er - Han er et sterkt lys! Derfor bør du også følge oppfordringen fra en sang som ofte synges i bedehussammenheng: Fest ditt øye på Jesus! Altså, om det skal gå deg vel! - om det skal lykkes for deg, så fest ditt øye på Jesus! Han er lyset som lyser hele veien hjem!
   Ja, men hvordan fester jeg mitt øye på Jesus da? Lukker jeg kan hende øynene igjen og prøver å forestille meg Ham, og lignende? Nei, hør Skriftens vitnesbyrd om Ham! Da festes ditt øye på Jesus!

   Det er de fortolkere som mener at denne sønn, mann og menneskesønn, det tales om her = Israel, men da som et forbilde på den kommende Messias, det vil si - Jesus. Og det kan da nok være tilfelle også, men jeg tror det er mer - jeg tror det er direkte tale om Ham. Salmisten taler ut over egen forstand, han sier mer enn han selv er klar over - han taler med andre ord, profetisk, og vitner om Ham som skal komme, og at Faderen må sørge for at Hans gjerning må lykkes. Hør bare!: «La din hånd være over den mann som er ved din høyre hånd, over den menneskesønn du har utvalgt deg!»
   Hvem har satt seg ved majestetens høyre hånd i det høye? Hvem er det som befinner seg der? Er det ikke nettopp Jesus? Og hvor ofte omtalte ikke Jesus seg som Menneskesønnen!
   Du kjenner kan hende også Daniels profeti i Dan 7:13: «Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se - en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført frem for Ham.»

   Fantasyfortellinger er blitt svært så populære i våre dager - de fremstår i utallige bøker og filmer og spill, og det er gjerne denne kampen mellom de mørke og de lyse kreftene som utspiller seg der - men helten vinner alltid ved makt. Verden kan ikke forestille seg det annerledes, det oppkommer rett og slett ikke i noe menneskes hjerte - iallfall ikke naturlig, da må det være innlært, men imot all natur. Det er rett og slett slik en seirer - og da skal du merke deg at det også er det som preger mye av den kristne forståelse i dag. Om vi bare var sterkere! Om vi bare var flere! - hadde mer kraft osv.
   Et menneske kan ikke bli sterkere, enn at Gud er med Ham! Et menneske kan ikke eie mer kraft og styrke, enn at Herren er blitt Han styrke og kraft! Men vi vil så gjerne ha det i oss selv!
   Men Jesus seiret ikke ved makt, det vil si, Han tok ikke sin allmakt i bruk, men Han seiret ved avmakt. Han ble offeret som Gud krevde for synd, og dermed avvæpnet Han også maktene og myndighetene, det vil si djevelen med all sin kløkt. Han mistet da retten på mennesket, idet menneskets synd var sonet. Det var ikke noe igjen som han kunne anklage det for. Så sant da ikke mennesket velger djevelens vei fremfor Herrens.

   Hør det til slutt: Djevelen har ikke noe krav på deg, så han kan du avvise på Ordets grunn, men Gud har krav på deg, Han har kjøpt deg til seg med sitt eget blod! Han ble offeret du trengte, men aldri kunne tilveiebringe! Det er fullbrakt, roper Han fra korsets tre! (Joh 19:30). Hør det! Hør Asafs bønn her i salmen til slutt: «Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn. Herre, hærskarenes Gud, reis oss opp igjen og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!»
   Det er ingen andre som kan gjøre dette - kun Han!