Det er noe vi må ta for oss før vi går videre inn i denne teksten, for det er dem som vil si, når vi leser en tekst som denne: Ja men, dette er ikke en tekst vi hedningekristne kan ta til oss, for dette er kun tale om Israel. Det er ikke sant! Det er riktignok tekster i Skriften som tydeligvis taler om Israel i den siste tid – men når Herren i sitt ord taler om sitt folk, så er det tale om de troende både av Israel, det vil si, jøder, og hedninger.
   Hør det jeg leser nå fra Ef 2:12-19: «Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. Men nå,» - ja, se nå er det noe annet! «i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For Han er vår fred, Han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da Han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde Han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte Han fiendskapet. Og Han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom Ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, osv.»
   Det er dem i dag som vil reise opp igjen dette skille, men det er altså ifølge Ordet, midt imot Guds vilje! - Det er nemlig Han som har brutt det ned, til en høy pris - det skjedde ved korset, ved blodet, den kostbare pris! Det er ikke noen annenrangs borgere i det åndelige Israel!
   Når det er på plass, og du ser at du har fulle rettigheter i Jesus, da kan du lese disse tekstene og glede deg i det som står skrevet der.
   Fulle rettigheter! – smak på det!

   Når vi leser denne teksten – den Herren taler til her – så går det ganske snart opp for oss at det er Jesus det er tale om.
   «På den tid som behager meg, bønnhører jeg deg!» (v.1a) – leser vi her. I Hebr 5:7, står det å lese: «Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret frem bønner og nødrop til Ham som kunne frelse Ham fra døden. Og Han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.»
   Du aner ikke hva det betyr for deg som er her nå! – dette at Han ble bønnhørt! Ser du hva det betyr for deg, når du leser dette hos Jesaja – «På den tid som behager meg, bønnhører jeg deg?» Spør du da: Har dette noen betydning for meg? Ja, om du ikke ser det, da bør du be Herren lære deg å lese Hans ord, så du ser hva som gjelder etter Jesu Kristi komme til denne verden, og utførelsen av den gjerning Han fikk å gjøre! Han gjorde den jo for deg! I ditt sted! Han ble bønnhørt for sin gudsfrykt, den gudsfrykt du ikke har!
   Nei, hva har vel vi! Hva slags folk er vel denne menigheten – dette Guds folk? Det er vel noen høyreiste krigere? Ja, en kan få inntrykk av det, når en ser på kristenheten rundt omkring. Iallfall så er tonen den, at det er det vi egentlig skal være, når alt er gått rett for seg. Men hva leser vi i teksten her – og det samme kommer jo frem atskillige steder i Skriften: «For Herren trøster sitt folk, Han forbarmer seg over sine elendige.» (v.13b).
   Elendige! Å, ja vel! Er det slik Guds ord omtaler dem? Ja, det er det! Og så går kan hende du, og mange med deg, og tenker: Jeg kan neppe være noen kristen! – det kan neppe være rett med meg! – for jeg er så svak og elendig! Slik har de stengt Guds rike for deg – det rike som nettopp er for den elendige!

E.K.

   I Sal 68:11, kan vi lese: «Ditt folk bosatte seg i landet. I din godhet gjorde du det i stand for den elendige, Gud!» Hørte du virkelig det? Videre hører vi Jesu tale til fariseerne og de skriftlærde i Matt 23:13: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn.»
   Nei, du kan ikke gå inn, for det og det er ikke i orden med deg! Du er med andre ord, for elendig! Hør du! – det er ikke noe som er i orden med noen av oss, målt på de krav Gud har fremstilt i sin hellighet! – vi hører til dette rike på jord, med destinasjon himmel og salighet, fordi det er i orden med Jesus! Han, det Guds Lam, som steg hit ned for å være vår frelse! Og Han ble bønnhørt for sin gudsfrykt! Så kan vi lese i Rom 5:19: «For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.»
   Hvordan kan du lese dette, og likevel tro at det beror på din lydighet? Du som ikke engang kan tro, om du aldri så mye ønsket det! Også det må du få som en uforskyldt nådens gave!
   Så skriver Lina Sandell så fint i en av sine sanger – og det er et slikt budskap som nettopp kan virke troen i en stakkar: «Skjønt jeg ei kan tro det som jeg ville, er dog saken alltid like sann.»
   Ser du da flyttes blikket ditt fra din eventuelle tro, til selve saken! Fra det du tenkte måtte være i orden hos deg, til det som er fullkomment i orden i Jesus!
   Du kan ikke tro, å, men kjære, så hør! - som han skriver i sangen Rosenius! Hva skal du så høre? – jo. Han har jo sin Sønn for oss givet!
   Da Paulus ble sendt ut til hedningene som apostel, da ble han sendt til dem som ikke kunne tro! – derfor ble han sendt ut med det oppdrag å virke troens lydighet! (Rom 1:5; 16:26). Det var noe Gud selv skulle virke altså – ved det budskap som var gitt apostelen å forkynne.

   «Jeg vil bevare deg og gjøre deg til en pakt for folket!» (v.8). Er det noen tvil om at det er Jesus det er tale om? Og enda klarer når vi hører hvordan Han skal gå frem: «- og si til de fangne: Gå ut! - til dem som er i mørket: Kom frem!» (v.9).
   De fangne! – de som er i mørket! Det er som å høre Jesu ord: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» (Luk 19:10). Og: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» (Luk 5:32).
   De elendige! De fortapte får av Israel! Hedningene – de mest forkomne av alle, som sto der utenfor, uten Gud og uten håp i verden!
   Nå har du virkelig fått håp! – et håp som ikke blir til skamme! La nå ikke det bli smått for deg! Er det blitt smått for deg, så har du noe å beklage på dine knær! Og det kan du få gjøre – for Herren er ikke så snar til å forkaste oss, som vi kan ha tilbøyelighet til å tenke, fordi vi måler Ham ut fra oss selv og vårt eget! Nei, Han tar imot deg også i dag! Bare se på korset! Du trenger ikke noe mer! Du ser Han som henger der og gjør soning for deg ved sitt eget blod! – og så ser du igjen, og det er tomt! Han ble bønnhørt for sin gudsfrykt!