Hindre dem ikke!

Jes 10:1 - 3

   1. Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser. 2. Slik driver de småfolk bort fra domstolen og raner retten fra de fattige i mitt folk, og de gjør enker til sitt bytte og plyndrer de farløse. 3. Hva vil dere gjøre på hjemsøkelsens dag? Ødeleggelsen kommer fra det fjerne. Hvem vil dere flykte til for å få hjelp? Og hvor vil dere gjøre av deres skatter?

   «Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser.» (v.1). Vi kan jo ha grunn til å spørre i dag: Gjør våre myndigheter stort annet? Ja, de driver vel med mange ting, som er pålagt dem i den stillingen de innehar - men det synes som om det er en hovedoppgave, høyt prioritert hos dem, å innføre lover og komme med skrivelser som er Guds vilje imot. Men hva leste vi her i Guds ord: «Ve dem!»
   Veropet, det er noe av det sterkeste du møter i Guds ord det. Det menneske, den by eller det land det ropes ve over, er fortapt! Det har altså Guds vrede og dom over seg, på en særlig måte! Det står for eksempel at Sodomas og Gomorras synder steg opp til Gud, og når syndemålet var fullt kom veropet over disse byene.
   Mennesket tenker i sin åndelige blindhet og uforstand, at det kan ture frem akkurat som det lyster. Det er som vi leser om noen i Skriften - de sier: «Hvordan skulle Gud vite noe? Er det vel kunnskap hos Den Høyeste?» ( Sal 73:11).
   Men Guds ord har forkynt oss - og Guds ord forkynner oss i denne stund: «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste.» (Gal 6:7).
   Guds ord kaller altså slike ord for villfarelse! Du har vel ikke fart vill? Du har vel ikke begynt å gjøre deg dine egne tanker om Gud?

   «Slik driver de småfolk bort fra domstolen og raner retten fra de fattige i mitt folk, og de gjør enker til sitt bytte og plyndrer de farløse.» (v.2).
   Dette er ment helt konkret. Alle disse som er blitt utnyttet gjennom hele historien - alle de som har utnyttet andre - det kommer en regnskapets dag! Alt det du da har karret til deg ved urett - hva kan det hjelpe deg da? «Hva vil dere gjøre på hjemsøkelsens dag? Ødeleggelsen kommer fra det fjerne. Hvem vil dere flykte til for å få hjelp? Og hvor vil dere gjøre av deres skatter?» (v.3). Vend om! Og vend om i tide! Du ser det er ingen redning - ingen nåde - å fly til på hjemsøkelsens dag! Og det spørs om ikke denne dagen - som Guds ord alltid har talt om - er meget nær! Uansett så vil denne dagen opprinne for oss alle! Har du funnet noe ly for den du?

   Men jeg har ikke begått disse syndene vi leser om her, sier du. Nei, det kan være, men leser du i Skriften om noen som helst synd, som ikke vil bli dømt på hjemsøkelsens dag? Er det noen som helst synd som er unntatt dom? Jeg spør deg altså igjen: Har du funnet ly for denne dagen du? Eller blir du stående på denne dag som disse, uten å se redning noe sted!
   Det er dette vi står overfor, venner! Som vi leste: «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste.» Det skal han høste! Det er en urokkelig lov! 

   Vi skal være forsiktige med å åndeliggjøre Guds ord. Når det taler om konkret synd, så mener det først og fremst den konkrete synd.
   Når vi begynner å åndeliggjøre Guds ord, er det ofte for å avdempe det noe, få det litt bort fra livet, for å si det slik. Men når Guds ord taler om ditt urene blikk på en kvinne eller mann - den urene tanke og lyst, den onde holdning til et annet menneske, det vonde ordet som ble sagt osv., så mener det nettopp det. Disse ytre uttrykk åpenbarer det som bor der inne. Det skal trekkes frem i lyset på den siste dag. Alle skal se det - og det skal fremfor alt bli klart for deg, at Gud har sett det alt, og du kommer til å bli dømt! Så konkret er dette!

   Men det er jo også alltid en åndelig side. Så også her. Hvordan hadde småfolk og fattige - åndelig fattige - mennesker det i Israel på den tid Jesus sto frem? Hvordan hadde de det under fariseerne og de skriftlærde? Var det noe håp for dem? Han eller henne som hadde syndet, ble de gitt noe håp? Den som virkelig så inn i sin fattigdom, og måtte si som Luther sa så mange hundre år senere: «Jeg kan ikke annet enn å synde å fare vill!» Dette som bor her inne fører meg bare fra den ene grøfta til den andre. Det er ustyrlig! Før jeg vet av det er tankene opptatt med syndige ting! Og jeg har slett ikke brydd meg om Gud og det som er av Ham, som jeg burde! Hvor mange ganger har du virkelig gledet deg over det offer Gud brakte for deg i den uka som er gått? Men å kalle seg kristen faller altså enkelt?
   Var det noe håp for dem hos fariseerne? Disse som ikke fikk det til? - de fattige i ånden. Alt fariseerne foreslo, hadde de allerede forsøkt - men Gud hjelpe oss, det ble aldri bedre! Heller verre!

   Hva sier Jesus om det?: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn.» (Matt 23:13).
   Tror du dette er så langt borte fra oss, at du må tilbake til Israel på Jesu tid for å finne det? De drev disse stakkars frelsesøkende menneskene - som gikk der under loven med en plaget samvittighet - bort fra deres rett! Ikke en rett de måtte arbeide for selv for å få, slik som de åndelige lederne forkynte, men den rett Gud hadde gitt dem i sin nåde! Nåderetten! Den rett som Gud selv skulle vinne for dem! Den rett til himmel og salighet de skulle få for intet!
   Dette hadde jo Herren talt om gjennom hele Det Gamle Testamente - og så klart som en høylys dag for eksempel hos Jesaja: «Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!» (Jes 55:1). Hørte du Guds ord nå? Uten betaling! Altså, om noen krever noen betaling av deg, i form av noen gjerning fra din side, så stemmer det jo ikke med Guds ord, og Guds verop lyder over det menneske! Hvor ofte ropte ikke Jesus nettopp Ve! over fariseerne og de skriftlærde!
   Og når du nå vet dette - er det så langt borte fra oss dette?
   Ja men, de er jo så ivrige for Guds rike der i den menigheten - de står på mer enn noen andre! Men er det noe sikkert tegn på, at det er sannheten som råder og driver? Vet snart ikke noen som er mer ivrige enn Jehovas Vitner og Mormonerne for eksempel. Hør hva Jesus sier om fariseerne og de skriftlærde: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som farer omkring over hav og land for å vinne en eneste tilhenger.» En eneste tilhenger!
   De sparte snart ingenting for å vinne en! Men for å vinne en - ikke for Herren, men for seg - for sitt parti!
   Om du trodde disse bare satt i «godstolen» sin, så tar du aldeles feil. Men hør den tragiske enden på deres virksomhet: «Og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv!» (Matt 23:15). Altså enda ivrigere enn dere, i dette som driver bort fra, og ikke til Gud! 
   De var ivrige - men uten å være seg det bevisst selv - på å skjule den rett Gud hadde vunnet synderen, og drive dem til å arbeide på en frelse som er uoppnåelig for mennesket!

   Er du klar over det, du som sitter her i kveld - at Gud har gitt deg en rett? Men det er en rett du aldri vil finne grunn til i deg selv eller noe av ditt eget - det er en rett Han har gitt deg i sin Sønn! For denne Guds Sønn, Jesus Kristus, Han var her på jord og utførte en gjerning - og hør da: Det var din gjerning Han gjorde! Han gjorde den for deg, og i ditt sted! Selv kaller Han denne sin gjerning: Fullbrakt!

   Hvis det er noe mer som må til, så kan det ikke kalles fullbrakt! Men Herren må få tak i deg, og brakt deg i en slik stilling og situasjon, at Han kan få vist deg sitt fullbrakte verk. Det er noe helt annet, enn at det ennå kreves noe av deg!

   Selv om ethvert bilde halter noe, så ta for deg de store kunstnerne opp igjennom historien, for eksempel et maleri av Rembrandt - det er ferdig fra kunstnerens side, han har lagt siste hånd på verket, som vi sier. Det er da ikke tillatt for deg å komme og flikke på det! Da ødelegger du jo kunstverket. Du har blandet ditt eget inn i det, og det du da ser er ikke mesterens verk, men din utgave av mesterens verk! Ser du det? 
   Det er nettopp spørsmålet: Ser du det? For hvor nær fullkommenhet et kunstverk enn måtte være - det ville jo ikke være til noen nytte eller nytelse for en som var blind. Han måtte få synet, for å se det!
   Hør Jesu Kristi egne ord, talt til deg fra korsets tre: «Det er fullbrakt!» (Joh 19:30). Ikke noe må legges til, for da er det ikke lenger Mesterens verk du har med å gjøre, men ditt eget - og det kan aldri bestå for Gud!

   Så må det ikke lyde noe Herrens verop over oss, fordi vi «driver småfolk bort fra domstolen og raner retten fra de fattige.»
   Hvordan skal det da gå på hjemsøkelsens dag, om vi har forvrengt Guds ord for folk! For de som skulle blitt frelst ved det?
   Nei, hør du, så fattig, elendig, syndig og fortapt du måtte sitte der: Det er for deg!

   Kom som du er til din Frelser,
Smittet av vantroens dynn!
Blodet som rant fra Hans side,
Renser din sjel fra all synd.

E.K.