Å vike fra Hans nåde får alvorlige konsekvenser for et menneske!
   Jeg vil stille det samme spørsmål her i dag som Paulus stilte galaterne i Gal 3:2: «Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?» Og videre, som Paulus påpeker - dette gjaldt ikke bare til frelse, men også til videre liv.
   Hvordan kom du til dette livet du vitner om at du har del i? – og hvordan lever du det? Er det et liv i troen på Jesus Kristus eller er det noe som humper og går i en blanding av unnskyldning av synder, litt håp til Jesus og litt håp til deg selv?
   Er det en Guds inngytt kraft til å seire over synd jeg trenger, for å bli stående for Gud? - det ville en katolikk si - . Nei, det er syndenes forlatelse! Ikke i tillegg til noe annet, men helt og fullt og alene! Der er kraften av evangeliet virksom!

   Legg merke til et viktig ord i teksten vi leste: Du har bare trettet meg osv. Bare! Intet annet! Slik står mennesket innfor Gud. Alt som ikke er av tro, er synd, leser vi i Rom 14:23. Også det du mener er godt. Fordi mennesket skilt fra Gud er fullstendig ute av sin rette sammenheng, så alt er synd – selve den situasjon at du er utenfor Gud, er synd.
   Hva tror du fariseerne, de fromme i Israel, tenkte om dette ordet? Vel, vi vet iallfall at de forsøkte å bøte på det med egne gjerninger, de mente måtte behage Gud, og da ender det opp, som Jesus sier i Matt 23:24, at du avsiler myggen, men sluker kamelen.
   Men hva fikk disse religiøse på den tid høre, da de kom ut til Johannes ved Jordan? Bær frukt som er omvendelsen verdig! Det var de nemlig ute av stand til!
   Synden er alvorlig for Gud! Bare se på verdens tilstand opp igjennom historien og i dag – Én synd, ett fall. Étt ord fra det urene hjerte, som ikke skulle vært sagt, og du må svare Ham regnskap.

   «Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» (v.25).
   Ofte sett så lettvint på dette verset, som om Gud bare med et håndslag feide det bort. Nei, se på Golgata, Getsemane – ja, hele Jesu liv og lidelse, så ser du hva dette verset inneholder. Ser du den store nåde som er vist deg? Og så skulle du bare fortsette i synd? Det er ikke evangelisk frihet, det er frihet for kjødet, som Skriften kaller det.
   Dersom dette ikke holdes opp for deg – mennesket skal svare Gud regnskap endatil for hvert unyttig ord – så mister synden snart sin betydning for deg, og resultatet av det blir at også Jesu frelsesverk blir mindre betydningsfullt, og du blir mer og mer opptatt av andre og for deg interessante sider ved kristendommen.
   Hva hjelper det om du så kunne reise opp døde, om du selv ikke er oppreist fra de døde ved Jesus Kristus?
   Det var en predikant som sa til en kioskeier: Hvordan kan du selge all denne skitne litteraturen? Da svarte kioskeieren: Du skulle visst hvem som kjøper dem!
   Hør du! – for det er virkelig alvor forkynt inn i vår sløve tid: Ikke noe urent kommer inn i staden! Ikke noe! Den synd du vil beholde eller unnskylde, den vil stenge deg ute!
   Ser du da hva som er ditt behov fremfor alt annet, også i dag? Jo, nettopp syndenes forlatelse, at du ved troen på Jesus Kristus, flyttes over fra deg selv og ditt eget, til Ham, og det som er av Ham! Uansett hvem du er som sitter her nå – dette er ditt største behov!

E.K.

   Å bekjenne sine synder i ordets egentlige forstand, det er å holde det for synd som Gud holder for synd – det vil si, å bli enig med Gud i den saken.

   Du synes kan hende at dette var en underlig tale over denne teksten. Det er jo et trøstens ord fremfor noe.
   Ja, i høyeste grad et trøstens ord, men for hvem? Hvem har behov av trøst? Alle er jo syndere og fattes ære for Gud, men hvem av oss alle har behov av trøst? Jesus talte om de som har ondt! Sett gjerne en strek under det ordet – ondt! De som har ondt på grunn av sin synd! De friske trenger ikke til lege, vet du, men de som er syke.
   Hørte i et radioprogram om en kar, sporty og høyst oppegående, visstnok politimann, men han registrerte at noe ikke var helt i orden med helsen. Noe var galt, så han oppsøkte etter hvert lege, og fikk beskjed om at han hadde ALS, og falt sammen som en klut på gulvet der.
   Han hadde ant at ikke alt var som det skulle, men hadde ingen anelse om, hvor alvorlig det var.
   Følger du meg her? Synder ja, men er du klar over hvor alvorlig det er? Nei, du hadde nok ligget som en klut på gulvet du og da!
   Det er så mange som unndrar seg sannhets erkjennelse, når Herren ved sitt ord og ved sin Ånd begynner å åpenbare hvordan det egentlig er fatt med oss. Det gjør for vondt! Men da går de også glipp av legedommen. De unndrar seg til fortapelse som vi ser av Hebr 10:39.
   Det er skummelt og ubehagelig når kirurgen begynner å skjære i deg for å avdekke, og nå inn til det syke sted, men målet er legedom. Ingen har lov og rett til å skjære i deg, uten ditt samtykke, men legen har lov til å opplyse deg om hvordan det vil gå, om du unndrar deg! Og det er nettopp hva den store lege gjør, når Han taler til deg i sitt ord! Og Hans mål er dette ene, Barnets sanne vel alene! Som vi leser det så ufattelig herlig her i teksten: «Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» (v.25). Nå er det den store legen som taler.

   Vi skal gjerne gå så forsiktig frem vi, om vi i det hele tatt nevner begrepet synd, men Herren Han går rett på sak: «Du har bare trettet meg osv.» Og vi ser det gjennom hele Skriften – Han legger ikke noe imellom, som det heter. Og hvorfor ikke, mon tro? Jo, fordi situasjonen er alvorlig, sykdommen er til døden, og den ugudeliges død er i tillegg evig!
   Herren ser dette klart, om ikke vi gjør det, og sier i Esek 33:11a: «Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever.»
   Derfor taler Han til deg om din synd, for at du alltid skal ha et åpent og våkent øye for hva evangeliet forkynner deg! Det er alltid evangeliet, Guds nådeord, som er målet!
   De gamle tyske pietister sa: I gjenfødelsen får du to nye øyne – det ene ser innover i deg, og ser din synd, det andre ser utover, og ser frelsen i Jesus! Ser Guds nåde i Jesus Kristus, om du vil.
   Begge dele må være der – og begge dele er der, om verket er av Den Hellige Ånd, for Han er sannhetens Ånd.
   Som du hørte, min venn, Herren har ikke behag i din død, men at du vender deg til Hans frelse, Jesus Kristus og Ham korsfestet! Det er visdom fra Gud, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, alt gitt deg i Ham som tok straffen på seg!