I motsetning til avgudene som oppstår i menneskers hjerter og tanker, så er den sanne Gud en Gud som åpenbarer seg for mennesket.
   Avgudsdyrkelsen – de falske religioner – går alltid ut på å søke å finne guddommen ved hjelp av ulike øvelser.
   Dette finner vi også stadig ikledd kristelige former, og utgitt for å være nettopp kristendom. Enten at du rett og slett skal finne nåde for din sjel ved dette selvstrevet, eller spesielle innvielser, eller hva det nå for anledningen måtte være. Eller at du skal få del i en særdeles helliggjørelse, opplevelse og nådegaver.
   Sin enbårne Sønn kunne altså Faderen gi av nåde, men disse ting skal Han først ha betaling for! Ja, prøv å få det til å henge sammen! Forskjellige ting mennesket må foreta seg for å nå den «rette» tilstand.
   Her kan du være viss på at du tvert imot har med avgudsdyrkelse å gjøre, og Herren advarer deg og sier: «Du skal ikke ha andre guder foruten meg.» (v.3).
   Hvem hadde kalt på den sanne Gud, den gang Han skapte himmel og jord, mennesket og alle ting? Ingen! Av sin egen frie vilje gjorde Han det! Hvem kalte på den sanne Gud den gang Han åpenbarte seg for Abram og kalte ham ut av avgudsdyrkelsen i Ur i Kaldea? Ingen! Hans egen lyst til frelse og barmhjertighet drev Ham til det. Gå og lær hva dette betyr: sier Jesus Matt 9:13, Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer!
   Og den gang Jesus utåndet på et kors utenfor Jerusalem, til en soning for all verdens synd, - hvilket menneske hadde da hatt forstand til å be Gud om en slik frelse? Ingen! Det oppkom alene i Guds hjerte å frelse deg slik!

   Den sanne Gud er en Gud som åpenbarer seg! Han kommer til oss! Jeg er – slik begynner de 1 bud. Jeg er Herren din Gud! – og følgelig ingen andre! Det er jeg som taler til deg nå! I dette budet – jeg er Herren din Gud. Hører du ikke? Det er bare en person som omtaler seg selv som et jeg. Den sanne Gud åpenbart!
   På denne bakgrunn ser vi at vi ikke behøver å dra til hedningeland for å finne brudd på det første bud. Vårt eget hjerte bedrar oss nemlig her, til å lete etter Gud i tanker, følelser, samvittigheten, bekreftelse på Hans nærvær i sjelen ved ytre og indre manifestasjoner, og kommer dermed ut med et vrengebilde av den sanne. Slik du tenker deg Ham! Du skal ikke ha andre guder en megg, sier budet.

   Utleggelsen av dette budet gir Jesus oss, og sier i Mark 12:30: «- og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt. Dette er det første bud.»
   Her siktes inn på hele mennesket, det vil si, alle livsytringer, og de skal være siktet inn på Herren. Alle dine livsfunksjoner skal tjene Herren. Og vi skal merke oss de små ordene som går igjen – for vi mennesker har det med å trekke ifra og legge til, alt ettersom – hele og all! Alt i deg skal elske Herren din Gud, og alt i deg skal helt og fullt elske Herren din Gud.
   Hele ditt hjerte, all din forstand osv. Dette peker tilbake til en tid da Gud og mennesket var ett – en vilje! – og åpenbarer dermed synden i vår tid. Det er ikke lenger som det var – mennesket har fått en egenvilje atskilt fra Gud og som derfor trosser Hans vilje. – Er i et naturlig opprør. Den største selvfølge i menneskelivet er at det er i opprør mot Guds vilje. Dette er det normale, det naturlige, for oss. For vi er syndere av natur.
   I sin blindhet roser mange dette og hevder: Gud har gitt oss vår frie vilje! God teologi langt inn i lutherske rekker i dag det!
   Nei, den er så visst ikke fri, men tvert imot trellbundet av synden. Les bare Rom 7 under bønn, om du da ikke har erfart det selv. Nei, det var ikke Gud som gav oss en fri vilje, men mennesket som frigjorde seg fra Gud, og ble trellbundet av djevelen i syndefallet. Og der sitter mennesket!
   Det som engang var en ren kjærlighet til Gud og Hans vilje, det er nå forvrengt til en egoistisk kjærlighet til egne lyster og begjæringer. Våre livsytringer strekker seg ikke lenger naturlig mot Gud, men mot oss selv og synden – og mennesket er altså henfalt til å dyrke og tilbe seg selv! Det er blitt sin egen avgud! Her kommer budet til oss igjen: «Jeg er Herren din Gud!»
   Din Gud eller avgud er det som fremfor alt fyller ditt hjerte. Det som du elsker og setter di lit til osv. Da ser vi at det i menneskehjertet kan vrimle av avguder, som utøy i en avfallshaug.
   En bruker kanskje timer og store summer på eget utseende, i den hensikt å tiltrekke seg andres oppmerksomhet, ros og tilbedelse. Med andre ord, plassere seg selv i sentrum for andres oppmerksomhet – i Guds sted! Siden går kan hende vedkommende til kino, sportsarenaen eller rockekonsert for eksempel for å møte og selv tilbe sine helter. Her blir nye avguder avslørt. Disse har den plass Gud skulle ha!

E.K.

   En annen igjen takker ikke Gud for en sunn kropp og god helse, men dyrker dette til forherligelse av seg selv. Dette ser vi mye av i dag!
   Atter en annen har hele sin fortrøstning i det han eier i denne verden – eiendeler og bankkonto. Avtar dette synes alt håp å være ute. Et hjerte opptatt med å telle penger – her ligger en annen avgud ofte skjult under begreper som sparsomhet, varsomhet, rett forvaltning av midlene og lignende.
   For andre er det seksualdriften. Har ikke bare med det 6 bud å gjøre. Uansett hva fornuft, forstand og skamfølelse måtte si, så gis disse ting så stort rom at det snart fyller hele hjertet. Urene fantasier godt oppbygd av urene filmer, blader og skrifter, som i neste omgang fører til urene handlinger.
   Jeg vet at enkelte unge iallfall kan streve veldig med disse ting. Dette er kan hende den fremste avguden i dag, da den også er så lett tilgjengelig på nettet, og den som våger å tale imot dette, å gi det det navn Guds ord gir det, utukt, synd – må regne med et hylekor av hån og latterliggjørelse av dem som ligger under for denne avguden.
   Dette er vel djevelens fremste våpen, for han kjenner oss i vår synd. Hån og latterliggjørelse frykter vi kan hende fremfor alt annet. Iallfall vil vi søke å unngå det om mulig. Dette går igjen på vår selvdyrkelse! Vi hegner om vår egen person.
   Vi er alle underlagt synd og faller hver på vår måte. Alle er lagt under synd så Gud kunne frelse alle ved miskunnhet.
   Men i kjølvannet av denne bestemte synd følger utrolig mye lidelse – nedbrutte, ødelagte sjeleliv, kjønnssykdommer, livslede, selvmord, skilsmisse, ødelagte hjem, skilsmissebarn og fosterdrap – ja, det er ikke lite som ofres på denne avgudens alter. Derfor ikke å undres på at djevelen kjører dette våpenet så sterkt frem!
   Det er sagt at det som viser at Guds dom er i ferd med å bryte inn over et folk, er løssluppenhet på dette området – og det syn deler jeg fullt ut. Det viser hva tilstand vi er i! I mange tiår har falske profeter profetert om store vekkelser som skal komme i våre vestlige land, men jeg tror det dessverre ikke kommer slike vekkelser, men tvert imot dom! Det vi skulle sikte inn på er å få fisket den ene her og der samt ta vare på de som ennå har livet.

   Og slik kunne vi fortsette hva avguder angår. Alt som tar Guds plass i menneskehjertet. Alt! Ikke bare det som i seg selv er synd – det ser vi av innbydelsen til kongesønnens bryllup i Luk 14. Det var forretningen – har kjøpt meg et par okser, Tatt meg en hustru og lignende ting.
   «Du skal ikke ha andre guder enn meg!» - her er ikke noe slingringsmonn. Ikke noe dersom, hvis, såfremt, ifall, men kort og klart slik at et barn kan forstå det. «Du skal ikke -»
   Dette bud holder Jesus for å være det fremste i loven. Den som ikke oppfyller dette bud, oppfyller heller ikke noe annet, for hans hjerte er da ikke rett for Gud. Han holder ikke budet av kjærlighet til Gud og sin neste, men i egenrettferdig og egenkjærlig tjeneste for å berge seg selv!
   Jesus oppfylte dette bud gjennom hele sitt liv - Joh 8:29: «Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for Ham.» Alltid! – Og vi ser det til fulle på korset, der Han midt i sin egen smerte og fornedrelse, ikke tenker på seg selv, men ber for sine fiender, og fører en røver til evig salighet.
   Det skulle de tenke på, de som høyrøstet erklærer at de vil følge Jesus etter!

   Nå vet vi også ut fra Guds ord – Han har altså åpenbart det – at det menneske som blir funnet med synd innfor Den Hellige kommer til å gå fortapt i en altfortærende vrede. Denne ild fortærer alt som ikke er fullkomment rent og godt. Fullkomment! Det vil si, alt som ikke er av Gud!
   Du har muligens kjent mer eller mindre av denne ilden i deg? Derfor, ikke bedra deg selv, du som går mot evigheten - nærmere for hvert sekund som går - i den falske trøst og forhåpning, at Gud forlanger da ikke det umulige!
   Skulle Herren la seg avspise med henders og føtters tjeneste, mens avgudene får hjertet? Ikke mange tenker dette, men svært mange praktiserer det, til evig ulykke for seg selv!
   «Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder foruten meg.»
Amen!