Leve ved tro!

Hab 1:1-4; 2,1-4

   1 Dette er det utsagn som profeten Habakkuk fikk se. 2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope uten at du hører! Jeg klager for deg over vold, og du frelser ikke. 3 Hvorfor lar du meg se urett, og hvordan kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øyne. Det kommer strid og oppstår trette. 4 Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri frem. For ugudelige omringer den rettferdige, derfor blir retten forvrengt.
   1 På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva Han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål. 2 Og Herren svarte meg og sa: Skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene, så det er lett å lese det! 3 For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli. 4 Se, oppblåst og uærlig er hans sjel i ham (kaldeeren, hedningen)*. Men den rettferdige skal leve ved sin tro.

   Hvem er den rettferdige for Gud? Det leste vi jo nettopp – den som tror! Her vil hedningen – også her i Norge – si: Enhver blir salig i sin tro, om han eller hun i det hele tatt tenker på saligheten, men det sier ikke Guds ord, men enhver blir salig i Guds tro, det vil si, den tro som er av Gud, og den tro er 100% knyttet til Guds Sønn, Jesus Kristus, der Han har åpenbart seg i verden som offerlammet, Guds eget offerlam som utøste sitt dyrebare, uskyldige blod til en soning for din synd, som fremfor alt er et fiendskap mot Gud!
   Det i oss som Skriften betegner som kjødet, det er det gudfiendske vesen som ble plantet i syndefallet, og som nå rett og slett er oss! Nå er det Guds ord og ikke våre tanker om rett og rimelig som taler. Det er altså ikke bare noe som har inntatt oss, som et slags virus, slik at det ved rett medisin kan leges, men det ble oss og vi ble det! Derfor må vi rett og slett fødes på ny – og der hvor det har skjedd, der heter det nå - 2 Kor 5:17: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt! Ny skapning – alt nytt – det gamle forbi, det vil si: borte!

   Et samfunn, eller en kultur, hvor dette kjødet, det vi kaller det gamle menneske hadde fritt løp, det var hva profeten sto overfor og klaget til Herren over i første del av teksten vår.
   «- hvordan kan du selv se på slik elendighet?» spør han Herren direkte. Det er på samme vis som med oss så ofte, når vi er vitne til stor elendighet av forskjellige slag i denne verden, og særlig når det er forårsaket av mennesker! Slik også med profeten her.
   Men jo, du finner svaret i Skriften – Herren er så visst ikke likegyldig overfor den urett som utfolder seg iblant oss, men det går mot dom, som vi leser i Rom 8:13 – og da er det talt til de troende: «For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø.» Og det har sin grunn i det vi leser i Rom 8:7: «Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.»
   I åpenbaringsboken kan vi lese om en spesiell tid som skal komme her på jord - Åp 11:18: «- og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.»
   Men hvem er nå de som ødelegger verden egentlig? Jo, det er blant annet de som går djevelens ærend iblant oss ved å plante hans moral og levemåte iblant oss, ved litteratur, film, musikk og trender. Den siden tenker vi kan hende ikke så mye over, men der plantes gudsfiendske tanker an masse i dag, som fører nettopp til slike forhold som profeten her klager over.

   Men så lysner det kraftig for profeten, og ved hva? Jo, ved den sannhet at Gud er jo ikke død, og Hans løfte er at Han alltid skal bevare sitt ord, det vil si fullføre det!
   Hør hva han formidler til deg her, profeten – 2:1-2a: «På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva Han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål. Og Herren svarte meg og sa: -»
   Lysner det ikke for deg også da, når denne sannhet virkelig begynner å sive inn: Gud lever, og vil handle i samsvar med sitt ord! – det onde kan aldri seire, for Gud selv står i veien for det. Han er større en det onde! – Han er større enn den onde, som all denne søpla stammer fra! Han skal slø ham sønder og kaste ham i ildsjøen med alt som har med hans rike å gjøre! Og hva skal Han opprette i stedet? 2 Pet 3:13: «Men vi venter etter Hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.»
   Men hør nå hva som går forut for disse nye himler og den nye jord, så du ikke skal bli grepet av frykt for det som nå kommer over verden - 2 Pet 3:10-12: «Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann.»

E. K.

   «Men vi venter osv.» Hvem er disse vi? Det er de troende! Det er de som Guds ord og Ånd har nådd frem til, til tro!
   Hør altså! – du trenger ikke å frykte for det som kommer, for du ser, at det er forutsagt! Herren har sagt deg det på forhånd! Da vet du også at Han har full kontroll! Når Hans ord begynner å gå opp for deg, da bevares du i tro! Som vi hørte han forkynne oss det her, profeten: «Men den rettferdige skal leve ved sin tro!»
   Du har tatt din tilflukt til Ham som er en evig person, med en evig forløsning – en som ikke kan forgå, som apostelen forkynner i Rom 6:8-10: «Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med Ham. For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør Han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over Ham. For sin død, den døde Han én gang for synden, men sitt liv, det lever Han for Gud.»
   Den som har del i Ham, har også del i det samme som Ham! Vi kan lese noen velsignede ord om dette i Hebr 12:26-28: «Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting.» Ja, det er det samme som vi hørte fra 2 Pet 3, de alvorlige ord om denne verdens undergang – men så får vi høre om noe annet – «Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående.» Vi får høre om noe som ikke kan rokkes! Ikke kan! Ikke under noen omstendighet, overhodet ikke mulig å rokke det!
   Er det mulig for oss skrøpelige mennesker å få del i noe sånt? Ja, det er det teksten fortsetter med å forkynne – vers 28: «Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til Hans behag, med blygsel og ærefrykt.»
   Det finnes altså et rike som ikke kan – igjen, dette: ikke kan! – og det er Jesu Kristi rike, som vi også hører omtalt som Guds rike! Derfor altså - den rettferdige – det vil si, den Kristustroende – skal leve ved sin tro.

   Et kort, men betimelig spørsmål til slutt: Når situasjonen – og da taler vi om din situasjon! – er slik som vi har vært inne på nå, hva er det du helst vil høre om, når du går på et kristent møte? Det sier i tilfelle mye om din åndelige våkenhet – ja, om du overhodet er kommet til denne tro vi lever ved!
   Apostelen Paulus skriver i 1 Kor 13:2-3 – den såkalte kjærlighetens lovsang: «Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.»
   Hvilken kjærlighet er det tale om her? Jo, det er den du ser utfolde seg på Golgata kors, hvor Han har tatt synderens plass, og dermed også synderens straff! Din plass, din straff! Det er det som ikke kan rystes! Det er det jeg lever i, og det er det jeg søker å bli værende i! Ordet om korset! – Ordet om blodet! – Ordet om Jesus! En salig plass å leve for en synder som ikke finner noen grunn i seg selv!