En salig sannhet vi raskt kan slutte av det vi leser her – det jordiske ligger under for det himmelske. Det er derfor situasjonen at det er det himmelske som blir stående igjen til sist, ikke det jordiske, noe som er godt å være klar over i urolige tider som de vi er oppe i nå i disse dager. En tid hvor vi kunne ønske en som Daniel hadde her i synet sitt, en som en kunne gå til og få en sikker forklaring som han nevner her – for vi glemmer så snart at vi har Herren selv å gå til!
   Å du, hvor ofte søker vi ikke heller svar hos mennesker – les bare den boken, hør bare den talen, oppsøk bare ham og lignende. Men egentlig skulle vi ikke lese noen bok, noen artikkel, høre noen tale og utleggelse, uten å legge det frem for Herren først!

   Nå skal vi ikke gjøre som det ofte blir gjort ved utleggelse av slike tekster, søke å finne ut hvilke historiske riker og konger det her er tale om, hvilke tidsepoker de sto frem osv. Det kan du jo undersøke selv om du har interesse av den slags, men vi får være i forbønn om å få se inn i et budskap Herren vil formidle til oss gjennom denne teksten, eller denne hendelsen i Daniels liv.

   Når det gjelder diss fire rikene som er omtalt i teksten her, så er det fremfor alt viktig å merke seg at de er oppstått av jorden. Gud har latt dem vokse frem, men de er ikke av Han, og fremmer derfor heller ikke Hans vilje, men tvert imot.
   Hør bare nå hva Daniel så – og vær klar over at når Skriften omtaler hav, så er det ofte tale om hedningeverdenen. Vi kan jo også bruke betegnelsen – et hav av mennesker – når vi skal beskrive en stor ansamling av mennesker. Og så hva Daniel skuet i sitt syn – vers 2-3: «Jeg så i mitt syn om natten, og se - himmelens fire vinder satte det store hav i opprør. Og fire store dyr steg opp av havet, alle var de forskjellige fra hverandre.»
   «Steg opp av havet!» Altså av hedningeverdenen, og dermed av jorden!
   Denne teksten i Daniels bok er altså en profeti, en tale, et budskap til deg om hva som skal skje, hva Gud skal gjøre til ditt vel, kan vi si. Han peker her på sitt rike og gir løfte om at det skal bestå til evig tid – så altså, vær klok, og søk det i tide! Det! Jeg må bare ta med her: Det riket inneholder alt det du treng’ for himmel og jord! Det har ikke behov av at du legger noe til, det er gitt deg som den synderen du i sannhet er! Forkaster du den sannhet, da forkaster du også det riket som er opprettet for syndere! Hør bare hva Jesus – dette rikets fyrste forkynner når Han stiger inn i verden - Luk 5:32: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
   Dette vil ikke si at du skal gjøre deg til noe annet enn hva du faktisk er, men vende deg fra den synd som bor i deg til Ham som er kommet nettopp for deg! Det er en sann omvendelse, forstår du!

E.K.

   Men igjen, dette riket Han holder frem for deg, og kaller deg til - Hebr 12:27-28: «Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes» - det vil si, det jordiske! «skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til Hans behag, med blygsel og ærefrykt.» For Gud gleder seg ikke ved synd, som vi vet! Men hørte du? - Da vi altså får et rike – Får! – merk deg slikt noe!
   Og så det kjente Joh 3:16, bare for å nevne et par ting i denne sammenheng: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»
   Tror du da, at det var noe utilstrekkelig ved denne gaven, slik at du måtte bidra med noe også? La oss også ta med Jes 35:4: «Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er deres Gud! Hevnen kommer, Guds gjengjeldelse. Han kommer selv og frelser dere.»
   Tenker du at det manglet noe i den frelse Han kom med? Du bør svare i ditt eget hjerte på slike spørsmål! Det er Herren som taler til deg gjennom dem!

   Ja da, men Daniel var nå en slik rettferdig mann at ingen i Babel fant noe å utsette på ham! – men jeg derimot!
   Tror du det var slik Daniel så seg selv? – da bør du høre Hans bønn til Herren i Dan. Hør nå hvor han legger trykket! «Vi har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover. 6 Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre og til alt folket i landet. 7 Du, Herre, er rettferdig, men vi må skamme oss. 8 Herre! Vi må skamme oss, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg. 9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse. For vi har satt oss opp mot Ham, 10 og vi hørte ikke på Herren vår Guds røst og fulgte ikke Hans lover, som Han satte frem for oss ved sine tjenere profetene. 11 For vi hadde syndet mot Ham! 15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og har vunnet deg et navn, som det er på denne dag! Vi har syndet og vært ugudelige.»
   VI! – hele veien tar han seg selv med i dette! Daniel ble frelst som en synder – ja, ugudelig, som han vitner her!
    Vår sak ser annerledes ut for Gud, enn den kan se ut for oss selv og våre medmennesker! Ikke noe du kan gjøre for å bedre den situasjonen! – men Han kunne! – Han kunne komme som en Stedfortreder, slik at budskapet til Daniel – og til meg og deg kunne ende slik – vers 18: «Men Den Høyestes hellige skal få riket og ha det i eie til evig tid, ja, i evigheters evighet.»
   Hvem er denne Høyestes hellige? – det er Ham som steg hit ned for at du skulle få et håp ved hvilket du kan nærme deg Gud, som det heter i Hebr 7:19.
   Du har rikelig grunn til å takke Gud!