Vi vet, det første vitnesbyrd om jorden står i 1 Mos 1:2: «Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene.»
   Men i denne tid var en person til, og det er Han som Skriften kaller Ordet, Guds ord.
   I Johannes evangelium kapittel 1, vers 1, står det: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»
   I begynnelsen var det allerede til. Han er altså fra før begynnelsen. Fra evighets dager vitner profeten Mika i forbindelse med Hans fødsel inn i denne verden. Han er den hele Skriften sikter inn på.
   Har du sett hvilken nåde og kjærlighet fra Guds side, at Han gjennom hele historien har villet åpenbare seg for oss til vår frelse. Villet meddele seg til oss, som var døde i våre synder og overtredelser, og ikke spurte etter Gud.
   Det skal enhver sann forkynnelse kjennes på ifølge Luther. Forkynner profeten Sakarjas budskap fra Sak 9:9: «Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er Han og full av frelse, saktmodig er Han og rir på et esel, på den unge eselfolen.»
   Kommer til deg! Derfor har vi også denne boken blant oss – Gud har villet nå oss, men det var et stort problem. Deres synd har skapt skilsmisse mellom dere og deres Gud. Det var det store problemet! Og er det fortsatt – Gud er hellig, og vi er syndere.
   Gud har løst problemet. Skal vi forsøke å se på det? Men det du ser så mye av i dag, er at mennesket løser dette problemet på sin egen måte. Så maler de for oss en falsk Gud. En Gud som ikke er hellig, men bare kjærlig for eksempel. Da blir det ikke så farlig med synden heller, vet du! Da blir det ikke så farlig om vi er helt i lyset med vårt eller ikke. Vi hangler med og så går det nok godt. En går i drømme om en kjærlig Gud – en Gud som ikke er en fortærende ild mot all synd. Og du kommer da inn i Guds rike med æren i behold, kan du si. Uten noensinne å ha blitt en synder for Gud. Og da dreier hele kristendommen seg om hva du skal være, og hva planer Gud har for deg osv.
   En kjærlig Gud ser mellom fingrene med synd. Men Guds kjærlighet er ikke åpenbart ved noe slikt, men ved at Jesus bar ansvaret for den i ditt sted.
   Det menneske som ikke vil omvende seg fra noen synd eller holde fast ved noen vane som strider mot Guds vilje, det vil gripe deg og holde deg fast som en slyngplante, og dra deg ned i fortapelsen. Det er ikke mine ord, det er Guds ord, syndens lønn er døden. Det som ikke er løst i himmelen, har ikke jeg noen fullmakt til å løse. Altfor mange forkynner evangeliet som tillatelse til å leve som du vil, men det kan ikke bli mer feil.
   Men merk deg hva jeg sa. Som ikke vil osv. Men om noen da synder, om så sytti ganger sju, så er det nåde å få. Men den som ikke vil stå imot og la synden drive seg til Jesus, men fritt og uhemmet hengir seg til å leve i det, har aldri kjent Herren. Den som møter Jesus, møter også sin synd.

   Det tales ofte om den åpnede dør til himmelen, men har du noen gang møtt en stengt? Porten er nemlig fremdeles stengt for kjøtt og blod – det vil si, slik som du er i deg selv, uten gjenfødelse. Har du opplevd det?
   Jesus er lov og evangelium i sin person – for her møter vi en som er fullkomment ren, og det er lovens som avslører oss, nemlig at vi er det motsatte. Dette skjer i vårt møte – ikke med naboen om han er aldri så from - men med det fullkomne!
   Jesus er ikke blitt evangelium for oss, før Ånden har fått åpenbart oss, at Han er ren og fullkommen for oss. Han er gitt oss!
   Men for at vi skal leve eller bli værende i dette, må Herren igjen og igjen åpenbare oss sannheten om oss selv. Ikke fordi det er etter Hans hjerte å plage oss, men det er slike som står der avkledd i Hans lys, Han opphøyer og tar bolig i. Mange ser sin synd til en viss grad, men den sant troende klager sin nød over at det er synd alt i ham. Synden er årsaken til den nød som driver meg til nådestolen, Jesus.
   Vi ser dette i Peters møte med Jesus i Luk 5:8: «Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!»
   Dette går alltid foran frelsen. Det vitner hele Skriften om. Herren er ikke avhengig av vår syndserkjennelse og syndsbekjennelse, men vi er det for å bli bevart i frelsen, det vil si, i Jesus Kristus.
   På fallets dag lød Herrens spørsmål til sin falne skapning Adam – Hva har du gjort? Visste ikke Gud det? Jo! Men Han ville ha Adam inn i sannheten igjen. Han ville ha Adam inn i sitt lys igjen. Slik spør Han deg også: Hva har du gjort? Har du svart på dette? Har du blitt enig med Gud?
   Men se Guds nåde på fallets dag – Adam og Eva unnskyldte sin synd på alle måter – slik det også er med oss i utgangspunktet. Vi viser oss å elske mørket fremfor lyset – likevel forkynner Gud dem evangeliet, om Han som skal komme og knuse slangens hode.
   Evangeliet forkynnes for alle slags mennesker. Såkornet faller på veien, blant torner og på steingrunn likeså vel som i god jord. Alle får høre! Men merk deg hvem som ikke får forkynt evangeliet for sin egen del – Slangen! Men bare løfte om et knust hode. Og det er viktig for oss å vite, at det gjelder også alle de som følger ham!
   Jesus taler om Den Hellige Ånds overbevisning i Joh 16:11: «Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.»
   Denne verdens fyrste! Han som åpenbarer seg i tidsånden. Altså, den som følger ham kommer under samme dom – et knust hode!

E.K.

   Men videre i historien sendte Gud dem loven og profetene som fortsatte å stille spørsmålet: Hva har du gjort? Dette spørsmålet har vært lyset i verden til åndelig oppvåkning. Uten dette spørsmål – totalt mørke. Hva har du gjort?
   Men det var ikke et lys som kunne lose oss helt frem. Nei, det kunne bare vekke oss opp. Den som tok imot det var i virkeligheten like fortapt som den som avviste det. Loven kan ikke føre det lenger. Om en forbryter står for domstolen, så vil hans eventuelle tilståelse, ikke engang hans anger, kunne forandre lovparagrafen han dømmes etter. Loven krever sitt uansett!
   La du merke til hvordan teksten vår begynte? «Se, min tjener!» (v.1). Dette vitnesbyrd har også gått parallelt med spørsmålet, hva har du gjort? – gjennom hele historien. Du ser det første gang allerede på fallets dag. Ser du Guds tjener? Adam og Eva gjorde ikke det, vet du, så de holdt på med sine fikenblad, og den samme blindhet fortsetter og åpenbares, i Kains blodløse offer. Og i dag i en masse ting som aldri kan ta bort synd!
   «Se, min tjener!» Gud er det som vitner om Ham, og sier det samme til deg nå! Som Han også sa til ypperstepresten Josva i Sak 3:4, der han sto for Herrens engel i skitne klær: «Ta de skitne klærne av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.»
   Hva tror du Josva så? Guds Lam som bærer verdens synd! Å se Jesus kler oss i høytidsklær for Gud! Klær som gir oss adgang til Guds rike! En underlig vei, ikke sant? Forstår du det?
   Det samme vitnesbyrd bringes på Tabor berg, hvor Jesus blir forklart for disiplenes øyne – Gud taler ut av en sky: «Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag: Hør Ham!» (Matt 17:5).
   I teksten her hører vi: «- som min sjel har velbehag i!» Og på Tabor: «I Ham har jeg velbehag!» Altså er dette Han som alle profetene gir det vitnesbyrd, at hver den som tror på Ham, får syndenes forlatelse ved Hans navn, som Peter vitner i Kornelius’ hus i Apg 10. Se, nå er Han kommet! Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes kan vi lese i Luk 16:16.

   Så står det videre: Min utvalgte! Vi skal stanse noe helt kort for dette, for det er viktig lære. Du har vel kan hende også spurt: Hvem er de utvalgte Ordet taler om? Svaret er – Gud har utvalgt én person. Og de utvalgte det er de som ved troen er i den utvalgte.
   «Jeg legger min Ånd på Ham, Han skal føre rett ut til hedningefolkene,» leser vi i v.1b, i teksten vår..
   Den retten har Han ført ut til oss. Det er Hans rett, Hans rettferdighet, som Han har gitt oss i seg. En oppfylt Guds lov og et fullkomment oppgjør med all synd!
   Kjenner du noen annen rett du kan bli stående for Gud ved?
   Og så står det så velsignet her, hva slags mennesker Han ikke skal knuse og slokke: «Det knekkede rør skal Han ikke knuse, og den rykende veke skal Han ikke slokke.» (v.3a).
   Er det slik du kjenner deg så ofte? Det er altså slike Han tar seg av. Han skal føre retten ut til dem! Hør Guds løfte på det her!
   Men det er noe Han knuser og slokker også, kan vi lese blant annet i Marias lovsang i Luk 1:51-52: – «Han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. Han støtte mektige ned av deres troner.»
   Gud hater dette at mennesker vil være noe annet enn hva de faktisk er. Han hater løgnen og elsker sannheten. Selvopphøyelsen, det er en uhelbredelig sykdom i vårt kjød. Fra fallets dag av har det ridd mennesket. Det er altså ikke noe som blir bedre i morgen. Dette er selve syndefordervet – selve steingrunnen. Mennesket tror på seg selv i stedet for Herren. Det er den dårlige ferd Peter taler om i 1 Pet 1:18, som vi har arvet fra fedrene. Men hør hva som sies gjennom Peter i den sammenheng: Vi er løskjøpt fra denne ferd ved Kristi blod, som blodet av et ulastelig og lyteløst lam! (1 Pet:12).
   Det er ikke vi som skal betale – det blir for dyrt. Den som vil betale med noe, trår dette blod under sine føtter.

   «Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på Ham, Han skal føre rett ut til hedningefolkene.» (v.1).
   Guds nådegave i Jesus! Han har Guds sjel velbehag i. Det er vel Han du håper på?
   Du gikk kan hende i mange år og prøvde være en slik tjener som Guds sjel kunne ha velbehag i. Kanskje du prøver nå? Hør du – det er fåfengt! Du kan aldri oppnå å bli det, og jo mer du prøver på det desto lenger bort fra Herren går du, og inn under de vantros dom, som er evigheten borte fra Gud. Slik lyder Herrens ord til oss i teksten vår her: «Se min tjener!»
   Vil du være en tjener som Guds sjel har velbehag i, så er det bare ett vis å oppnå det ved, nemlig ved troen på evangeliet.
   Som Jesus selv sier i Joh 16:27: «For Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud.»
   Ved troen på evangeliet! Hør det!