Elias hadde slått alle disse falske profetene nettopp ved den ene sanne Gud, men hør hva Jesabel, den tvers igjennom hedenske kvinnen, sier her – vers2: «Gudene la det gå meg ille både nå og siden om jeg ikke, osv. -.»
   Gudene! Der levde altså hun, den daværende dronning av Guds folk, Israel! Men vi kan jo bare se på utviklingen i kristenheten, og Den Norske Kirke, så er det jo ingen grunn til å bli sjokkert over det – en hedensk kvinne regjerende over Guds folk.
   Men hva var årsaken til at de befant seg i denne situasjonen? – jo, det skyldtes de som bar navnet Guds folk! De var som den bortkomne sønn du kan lese om i Luk 15, han som tok ut arven sin og skuslet den bort i et land langt borte – de hadde vendt seg fra Israels Gud til Ba’al! – Denne avskyelige avguden som brakte med seg en nærmest total moralsk oppløsning, og dermed et totalt åndelig mørke over dette folket som var født til å motta lyset fra den Høyeste.
   Litt av en arv de kastet bort for å kunne leve etter sine lyster. Men prisen ble også høy, en evig fortapelse i det ytterste mørke, der hvor de ifølge Jesu ord i Matt 22:13, gråter og skjærer tenner.
   Men Elias får en for ham overraskende opplysning fra Herren, nemlig at det var sju tusen i Israel som ikke hadde bøyd kne for Ba’al – sju tusen som profeten selv ikke var klar over. (1 Kong 19:18). De var de av dette folket som ble frelst, ingen andre! Å vende seg fra Gud til andre guder, hva så de måtte bestå i, det er å gå hodestups inn i fortapelsen, og det er den sikre skjebne til alle du møter på din vei, som ikke har et avklaret forhold til den Jesus Faderen sendte til jord. Da begynner du kan hende å se annerledes på de menneskene du har omkring deg – de må få møte Jesus, for fallet er ikke legt ved noen annen eller noe annet!
   Men det står så dårlig til med meg, sier du kan hende? Ja, det er vel så, men det står ikke dårlig til med det ordet om deres frelse, som er gitt deg av Gud! Det var ved denne Gud Elias slo Ba’alsprofetene! Det var denne Gud som i sin tid skulle gjøre ende på Jesabel og den veike kongen Akas, han som lot seg styre av en kvinne! En kvinne skal ikke styre over Guds folk, hun har ikke fått hyrdekallet!

   Men se nå hvordan denne Herrens kjempe, som vi jo må kalle ham, reagerer på denne dødstrusselen fra kongehuset – vers 3: «Da ble Elias redd, han gjorde seg i stand og drog av sted for å berge livet.» Og ikke nok med det, men lik den vel veikeste av alle profetene, nemlig profeten Jonas, satte også Elias seg under en gyvelbusk og ønsket seg døden – ta nå mitt liv, Herre!
   Men Herren hadde noe ganske annet for sin profet enn døden – som vi vet av ordet så døde han aldri i det hele tatt, men ble likesom Enok tatt levende opp til himlen.
   Men før det var det ennå noe Herren ville åpenbare for oss alle ved Elias. Etter å ha blitt styrket ved et måltid av en engel, ender han opp i denne hulen, hvor Herren taler til Ham igjen: «Hva vil du her, Elias?» Og da taler profeten til Gud, som om Han ikke allerede visste det: «Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt. Dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er alene tilbake, og meg står de etter livet.»
   Han mente han hadde oversikten, Elias - og slik er du og jeg så altfor ofte også, dessverre, selv etter mange og åpenbare feilgrep! Det er syndefallets følger dette, at vi tror oss å kunne skjelne ut fra oss selv.
   Da taler Herren til ham igjen, for nå skal han se noe bestemt – vers 11-13a: «Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Og se, Herren gikk forbi. Foran Ham fór en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susen. Da Elias hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og stod ved inngangen til hulen.»

E.K.

   Vi vil gjerne ha det store og voldsomme, noe som virkelig skaker opp, brask og bram! En slik mektig Herre vil vi ha! En som viser sin veldige makt for all verden! Ja, det er noe å være med på, vet du! Men hvem kan nærme seg en slik en? - kan du? Så hva sendte Faderen til jord, da Han sendte sin Sønn, i syndig kjøds liknelse? – jo, det vet du da vel? – Han sendte fred! Han kommer til deg i fred, og med fred! Fred er hva Han har å gi deg!

   Når du leser i Skriften om julenatt, om Jesus vandring og gjerning her på jord, Hans avskjed med sine og Hans løfter til oss, aner du ikke da nettopp den stille susen? Den som Herren selv var i, fremfor disse voldsomme kreftene, som riktignok gikk foran Ham, men som Han selv ikke var i! Jesus er fredsfyrsten! Den som stifter fred – ja, er selv fred! – den som river ned fiendskapet som skaper skillevegg! – den som tar frykten og døden og alt det skremmende som synden har som følge, bort! Bort fra oss! Så langt som øst er fra vest lar Han det være langt fra oss! Han tar bort alt – absolutt alt – som blir oss til dom og en evig fortapelse, da Han gir seg selv i vårt sted, men det som blir en bøyg for mange, dessverre, er at dette er også det eneste sted dette er gitt oss, utenfor Jesus Kristus må vi bære hele tyngden av syndefallet selv - og dit er det avguden Ba'al, sammen med alle andre avguder vil ha deg! Satan, årsaken til hele det ulykksalige syndefallet er fortsatt virksom med sin løgn og sitt bedrag!
   Så hør formaningen i 1 Pet 2:4: «Kom til Ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud!»
   Men hvordan kommer jeg så til Ham? Ved å høre om Ham, og lese om Ham! Du hørte jo nå at Han er utvalgt og dyrebar for Gud, Han som er gitt til din frelse! For Gud!
   Å, hvor vi ønsker at vi bare kan bestemme oss og gripe Ham, men så er altså situasjonen den, at det lar seg ikke gjøre – vi vil da gripe en Kristus som er skapt i vårt bilde, mens den sanne Kristus må du få motta for intet, ved at Den Hellige Ånd, Sannhetens Ånd, maler Ham ut for ditt hjerte ved Ordet!
   Vil Han ha deg? Hvor vil du finne svaret på det? Det er nå bare ett sted du får et fast og sikkert svar på det spørsmålet – du må se på Golgata! Frelsen er ingen lønn for god tjeneste, men nåde for synder!

   Da Elias hørte den stille susen, da kjente han Herren igjen, og da gikk han ut for å møte Ham. Det er alltid det sanne kjennskap til Herren, som trekker oss til Ham. Som gjør at vi våger oss frem for Ham – ja, med frimodighet til og med!

   Elias ble redd, leser vi, men Herren fant Elias der redselen hadde drevet ham. Herren er den samme i dag. Det er som vi leser i Rom 8:35; 38-39: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»
   Kort sagt: Ingenting kan skille deg fra Kristi kjærlighet! Han etterjaget Elias med sin miskunnhet, og Han etterjager også deg med det samme, der du måtte gå nedbøyd av noen grunn!